Liten babygutt med brunt hår sitter i en grå sofa og nyser.
Ifølge forskerne våkner vi ofte hvis vi må nyse om natten.

Nyser vi når vi sover?

SPØR EN FORSKER: Når noe irriterer nesen, sender hjernen et signal om å nyse. Men hva når vi sover?

Kan vi nyse når vi sover, spør Christel, en av leserne til den danske nettavisen Videnskab.dk.

«En bekjent sa til meg at jeg ikke visste om jeg gjorde det. Men siden jeg sover lett, er jeg ganske sikker på at jeg ville våkne hvis jeg gjorde det. Vet du hva årsaken er?»

Søvnforsker Poul Jennum er overlege ved Dansk Center for Søvnforstyrrelser og professor i klinisk nevrofysiologi ved Københavns Universitet.

Det er ikke mange studier som har undersøkt nysing i søvne, men Poul Jennum mener at vi ikke gjør det. En annen forsker er imidlertid litt uenig.

Vi våkner av nysing

Nysing en refleksreaksjon på en irritasjon i neseslimhinnen. Når noe irriterer nesen, sender hjernen et signal til kroppen om å nyse.

Så hvis støv eller noe annet irriterer nesen mens vi sover, kan vi faktisk komme til å nyse, forklarer Poul Jennum.

– Vi kan reagere på en irritasjon ved å nyse, men normalt vil det vekke oss. Det er en trussel, og derfor ønsker man å holde irritasjonen unna.

Vi har en rekke reflekser for å beskytte luftveiene mot støv og bakterier. Dette kan være både hoste og nysing. De er også til stede når vi sover, forklarer Jennum.

Det retikulære aktiveringssystemet

Det retikulære aktiveringssystemet er strukturer i hjernen som styrer bevisstheten vår. Dets rolle er å kontrollere overgangene mellom søvn og våkenhet.

Kilde: Encyclopedia of Sleep

– Det retikulære aktiveringssystemet gjør at vi våkner hvis vi får noe i luftveiene som irriterer oss eller blokkerer. Vi har altså reflekser som er designet for å sikre luftveiene.

Ifølge Jennum er det med andre ord ingenting som tyder på at vi nyser i søvne. Hvis du har kjent et nys etter en natts søvn, har du sannsynligvis vært våken eller blitt vekket av det.

Nysing i søvne

Det finnes altså lite forskning på området og dermed ikke solide vitenskapelige bevis for det ene eller det andre.

En annen søvnforsker, Rune Frandsen, overlege ved Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital, mener vi faktisk kan nyse uten å våkne.

Evnen til å reagere på omgivelsene er imidlertid mindre, og derfor nyser vi ikke like ofte når vi sover, forklarer han. Det vil imidlertid ofte være i situasjoner der du er veldig trøtt.

Normalt aktiveres hjernen når du nyser mens du sover. Men hvis du er ekstremt trøtt, sover du bare videre, forklarer Rune Frandsen:

– Jo mindre uthvilt du er og jo mer søvn du «skylder», jo større er sannsynligheten for at du nyser uten å våkne.

Det handler også om hvilken situasjon du befinner deg i. Hvis du våkner lettere av små irritasjoner, eller hvis du er nervøs eller i en stressende situasjon, vil du som regel våkne når du nyser.

Frandsen er imidlertid enig med Poul Jennum i at det som irriterer nesen, som regel vil vekke deg, slik at du våkner og eventuelt nyser.

– Vi vet det når barna våre har sovnet. Det tar en stund før de sovner. Når man nettopp har sovnet, er man lettere å vekke og derfor mer tilbøyelig til å nyse, sier Frandsen. 

Denne fasen er også kjent som non-REM-søvn.

Nys er en refleks

Når vi sover, skjer det i to hovedfaser. Den første er non-REM-søvn, som er dyp søvn, og den andre er REM-søvn, der vi drømmer.

Under søvnen er det noen ting vi skrur ned. Det gjelder for eksempel bevisstheten og bevegelsene våre, men de er ikke helt utkoblet, forklarer Poul Jennum.

– Vi har en grunnrytme i non-REM-søvnen som sørger for at vi overlever selv om vi regulerer hjerneaktiviteten, sier han.

I non-REM-søvnen har vi en grunnrytme som varierer hvert 30. til 40. sekund og som sørger for at kroppen overvåker og ivaretar de viktigste kroppsfunksjonene når vi er i dyp søvn.

I dyp REM-søvn har vi ikke disse rytmene, men et system som sørger for at vi kan puste eller reagere på at vi ikke får puste, forklarer Jennum:

– Vi klarer oss ikke uten dem. Så det ville være som å slå av reléet i hjemmet ditt som holder alt sammen.

Fordi et nys fungerer som et forsvar mot lo og andre irriterende stoffer som ellers kan komme ned i lungene og forårsake lungebetennelse, vil det også være en aktiv refleks under søvnen.

Men hvor aktiv den er, kan variere avhengig av hvor du befinner deg i søvnen.

I denne fasen skal det mer til for å våkne

Under REM-søvn opplever du såkalt muskelatoni. Det betyr at musklene i kroppen din er lammet, slik at drømmene dine ikke blir fysiske og du unngår å skade deg selv.

Lær mer om søvnfasene

Det finnes to hovedfaser i søvnen: REM-søvn og ikke-REM-søvn.

I ikke-REM-søvn går du gjennom fire stadier:

Fase 1: Døsig

Fase 2: Lett søvn

Fase 3 og 4: Dyp søvn

Omtrent halvannen time etter at du har sovnet, begynner REM-fasen. Her er kroppens muskler avslappet, men hjernebølgene fungerer nesten som om du var våken. Det er også i denne fasen du drømmer mest. I tillegg vil du oppleve raske øyebevegelser, og derfor står REM også for Rapid Eye Movement.

Kilde: Poul Jennum via netdoktor.dk

Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan puste: Du bruker nemlig pustemuskulaturen også i REM-søvn, forklarer Jennum. Men du vil oppleve mindre muskelaktivitet.

En forskningsartikkel antyder at du ikke nyser i denne søvnfasen. Du kan imidlertid våkne av REM-søvnen, utdyper Rune Frandsen.

Det skal imidlertid mer stimuli til for å vekke deg i denne fasen, forklarer han. Det betyr at hvis du har en veldig irritert nese eller mye støv på soverommet, kan du våkne og nyse.

Test partneren din

Poul Jennum kommer med et tips:

Hvis du vil nærme deg spørsmålet med litt humor, kan du teste det på partneren din (så lenge vedkommende er med på det, selvfølgelig).

Når du sover ved siden av partneren din, kan du ta en bomullspinne, kile ham eller henne lett på nesen og se hva som skjer.

Ifølge Poul Jennum vil han eller hun sannsynligvis våkne opp først og deretter eventuelt nyse. Kort sagt er det altså et reaksjonsmønster der du prøver å fjerne det irriterende stoffet som fortsatt er aktivt under søvnen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS