Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Følgende innlegg svarer på en kronikk av forsker Richard Aubrey White. I kronikken kritiserer White en studie gjort av Tom Farmen Nerli m.fl på behandling av long covid. White mener studien har metodiske svakheter og at fremstillingen av resultatene er misvisende. Kronikken kan du lese her:   

kronikk | richard aubrey white

Løfterik behandling av long covid uten bevis

Debatt er viktig, og noe jeg generelt setter pris på. Sterke ord kan være et godt virkemiddel for å fremme sitt syn, men jeg ønsker ikke å bidra til en debatt som allerede er tilspisset. Noen kommentarer om vår forskning kan imidlertid ikke stå uimotsagt.

Mange spørsmål uten svar

Fortsatt mangler vi mange svar relatert til covid-19 og pandemien. Alle ledd i helsevesenet har stått i usikkerhet i denne perioden. Vitenskapelig har den store usikkerheten dreiet seg om smittevern, diagnostisering, prognose, årsaksforklaringer og behandling. Vår studie sier kun noe om sistnevnte.

Jeg er fysikalsk medisiner og jobber med kognitive og atferdsterapeutiske virkemidler for å bedre funksjon. Våre tiltak er ofte uavhengig av diagnose. Forskning med dette som utgangspunkt har også en plass med de styrker og svakheter det har. Vi vil alle bidra innen våre egne fagfelt til fremskritt.

Hva er vi uenige om

Behandlingen som gis har ikke bakgrunn i kontroversielle teorier, ei heller er den eksperimentell. Selv om all behandling i pandemien er ny for denne pasientgruppen, så baseres behandlingen i studien seg på prinsipper som er anerkjente og velbrukte innenfor rehabilitering. Studien bruker et subjektivt utfallsmål da tilstanden long covid utelukkende baserer seg på subjektive symptomer. Dette er helt på linje med utfallsmål brukt for denne gruppen.

Når det kommer til kommentarene om misvisende framstilling av funn, er dette svart opp i en kommentar i JAMA Network Open. Våre funn og metoder er godt beskrevet i artikkelen. Det finnes ingen ensartet definisjon av hva som er kriterier for å bli «frisk». Uavhengig av hvilken definisjon man bruker, var resultatet betydelig bedre for de som fikk behandling sammenlignet med kontrollgruppen.

Alle studier har både styrker og svakheter. Effekten av en metode må derfor vurderes på tvers av studier: En nederlandsk studie av kognitiv atferdsterapi kunne vise til lignende resultater som våre, og det er ventet resultater fra minst to studier til i år. Sammen vil de danne grunnlag for videre anbefalinger og kunnskapsoppsummeringer.

Når det gjelder deling av data ble dette avslått av Akershus Universitetssykehus som institusjon og ikke av forskergruppen. Uavhengig av dette, satte vi i gang med å gjøre analysene selv da vi anså dem som relevante.

Resultatene fra vår studie er såpass lovende at det bør tilbys til pasientgruppen som per i dag ikke har annen dokumentert effektiv behandling tilgjengelig. Jeg presenterer ikke vår studie som en løsning på long-covid og våre resultater er ikke en motsetning til at rent biomedisinske forhold også kan være viktige. 

Jeg vil gjerne invitere artikkelforfatter og andre til besøk hos oss på Kysthospitalet, det har vi god erfaring med fra tidligere. La oss møte usikkerheten og mangel på svar framover med samarbeid og dialog.

Aktuelt på forskersonen:

Å tvile på ansattes syke­meldinger kan bli svært dyrt

Ensomhet er et betydelig folkehelse­problem