Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

På Kontaktkonferansen for forskning og høyere samlet vi den store bredden av akademia, for å diskutere hvordan vi skal håndtere de største utfordringene vi står overfor, som samfunn og som kunnskapssektor.

Amen

Redaktør i Forskning.no Aksel Kjær Vidnes fikk med seg min åpningstale (som kan leses her). Flere av hans analyser er jeg helt enig i: det kom et taktskifte i politikken for forskning og høyere utdanning fra Senterpartiet overtok denne posten fra Høyre. 

Som han skriver, handler vår politikk «om å tilby utdanning der folk bor, som kan gjennomføres i liv folk faktisk lever. Det er viktig fordi mange kan ikke flytte på seg. De rakk kanskje ikke å ta utdanning før de etablerte seg med barn og hus, så de kan ikke flytte inn til en by for å bo på studenthybel. Så det handler ikke om en professor på hvert nes, men en professor på nettet til en lærerstudent på hvert nes». 

Amen, holdt jeg på å si. 

Er det en motsetning mellom tilgjengelighet og kvalitet?

Det har blitt sagt og skrevet mye rart om vår politikk for forskning og høyere utdanning, men her er Vidnes i kjernen av vår politikk: Uansett sosial eller kulturell bakgrunn, uansett hvor i landet du bor, uansett økonomiske forutsetninger – alle skal ha mulighet til å utvikle seg, bli utfordret og bli kvalifisert.

LES OGSÅ:

Skal fakkeltog eller nobelpriser styre kunnskapen vi satser på i Norge?

Det er en åpenbar konfliktlinje mellom det Vidnes kaller «Høyres mer sentraliserende kunnskapspolitikk» og vår satsing på tilgjengelighet, inkludering og desentralisering. Men er det også en motsetning mellom tilgjengelighet og kvalitet? 

Det er bildet Høyre forsøker å skape: At de satset på kvalitet, mens vi ofrer kvaliteten på distriktspolitikkens alter. Det stemmer rett og slett ikke. For det er ingen motsetning mellom å både satse på fremragende fagmiljøer og satse på tilgjengelighet og utdanning i hele landet. 

Men det krever prioritering.

Ikke middelmådige

I neste års budsjett ligger det for første gang på flere år an til en realvekst i de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU). I OECD-sammenheng ligger vi helt i toppsjiktet når det gjelder andel av det offentlige budsjettet brukt på FoU. 

Etter å ha ryddet opp i Forskningsrådets økonomi og tilført 1,64 milliarder ekstra til forsking i 2022, har regjeringen funnet rom for en offensiv forskningssatsing på minst 1 milliard til kunstig intelligens. 

Våre forskningsmiljøer gjør det stadig bedre i Horisont Europa, i knallhard internasjonal konkurranse. Forskere som vinner fram i Horisont Europa er ikke middelmådige.

Vidnes minner meg på det relativt åpenbare faktum at jeg må være «forskningsminister i tillegg til høyere utdanning i distriktene-minister». Jeg kan berolige ham med at jeg er både forskningsminister og høyere-utdanning-i-hele-landet-minister. Hver eneste dag.

Må ruste forskningssystemet

Talen jeg holdt på Kontaktkonferansen var lang, og muligens gikk Vidnes for å fylle på kaffekoppen mens jeg snakket om forskning. For det gjorde jeg da vitterlig. 

Jeg snakket blant annet om stortingsmeldingen om forskningssystemet, som vi skal legge fram neste vår. Det er et stort politisk arbeid for å ruste norsk forskning for framtida. En samlet regjering er engasjert i dette arbeidet. Jeg har hatt med både utenriksministeren og klima- og miljøministeren på innspillsmøter og engasjerte diskusjoner om forskningssystemet vårt. I dette arbeidet blir også den viktige rollen til instituttsektoren framhevet.

Jeg understreket i min tale behovet for å mobilisere både regjeringa og samfunnet til en enda sterkere forskningsinnsats, og at vi vi må ruste forskningssystemet vårt for en ny geopolitisk situasjon. 

Hør hva jeg faktisk sier

Jeg snakket om behovet for å opprettholde kunnskapssamarbeid med Kina, og våre nye retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. 

Jeg orientere om arbeidet vi er i gang med for å kartlegge og definere sensitive fagområder, for å støtte miljøene som jobber med skjermingsverdig og gradert kunnskap. 

Jeg snakket om KI-milliarden, der de første forskningsmidlene etter planen skal lyses ut allerede i februar. Jeg understreket at vi må jobbe for å ta forskningsbasert kunnskap raskere i bruk, og den nasjonale strategien vi skal legge fram til våren for å øke næringslivets investeringer i FoU.

Så, Vidnes, det holder ikke bare med gode analyser av vår politikk – du må også få med deg hva jeg faktisk sier, og hva regjeringen faktisk gjør for å fortsette å løfte norsk forskning.

LES OGSÅ: 

Snille folk tok kontroll over norske forsknings­institusjoner. Hva hadde skjedd om de var slemme?

Trenger vi virkelig mineraler fra havbunnen?