Da Petter Nome startet som journalist og programleder i NRK i 1984, var det ennå ikke enighet blant forskere om kloden vår var i ferd med å varmes opp, og hvorvidt det var forbrenningen av kull, olje og gass som stod bak.

I løpet av masterstudiet i journalistikk (2020) ved Oslomet så jeg nærmere på forekomsten av ordet «drivhuseffekt» i nyhetsartikler og innsendt meningsstoff i de tre norske avisene Aftenposten, Dagbladet og VG i perioden 1959-1988.

Noen av spørsmålene jeg ønsket svar på var: Hva snakket folk om når de snakket om klima på 1960-, 1970- og 1980-tallet? Og hva hadde egentlig den norske offentligheten tilgang til av kunnskap om klimaspørsmål, gjennom årtier med klimadebatt i norske aviskronikker - før det ble et høyaktuelt politisk tema i vår tid?

Resultatet av undersøkelsen viste at kunnskapen om en mulig menneskeskapt klimaendring ble formidlet til et norsk avislesende publikum allerede på 1960-tallet. Men til tross for mange tegn som pekte i samme retning, var forskerne ofte forsiktige. Journalistene var djervere når de formidlet farene ved økt forbrenning av fossilt brennstoff.

Petter Nome var en av disse djerve journalistene.

Året 2048

Sammen med NRK-kollega Torbjørn Morvik produsert Petter Nome dokumentarserien «Året 2048». Dokumentaren ble sendt våren 1988 og hadde to episoder – én om ozonlaget og én om drivhuseffekten. Til sammen beskrev de hvordan klimaendringer kunne komme til å forandre livet på jorda i 2048.

I et intervju med forskning.no fortalte Petter Nome at de ikke visste noe om temaet da de startet på dokumentarene. De hadde lest en artikkel i The Guardian om noe som ble kalt drivhuseffekten og bestemte seg for å undersøke det nærmere.

Overnevnte TV-dokumentar «Året 2048» var et samarbeid med dansk og finsk fjernsyn. Forberedelsene og opptakene brakte de to programskaperne, Nome og Morvik, til USA, Canada, Vest-Tyskland, England og Portugal – blant mange andre land. Der intervjuet de berømte forskere som seerne fikk møte i de to episodene av programmet. 

Dokumentaren ble blant de best likte og mest sette programmene på NRK de ukene den ble vist. NRK-serien ble også en internasjonal suksess, og ble vist på TV i over 100 land.

Petter Nome fortalte at det var veldig utfordrende å lage konkret og nær journalistikk om kjemiske prosesser i atmosfæren – prosesser som først kunne få virkning om mange år. Programskaperne bestemte seg derfor tidlig for å ta et grep som ble ganske alarmistisk. Men etter hvert som vi jobbet med dette, ble vi jo ganske skremt selv, sa Nome til forskning.no.

Opprettet krisetelefon

Det var ikke bare programskaperne som ble skremt av ozonhull og drivhuseffekt. Også seerne av serien reagerte på Morvik og Nomes TV-dokumentar. NRK tok advarslene på alvor, og opprettet en egen krisetelefon – bemannet av personer fra Norges Naturvernforbund og Felleskampanjen for Jordas natur og miljø .

Riksavisene beskrev hvordan krisestaben stod klare til å møte telefonstormen, og lederen i Norges Naturvernforbund forklarte: «Dette handler om dommedag. Men hvis vi er realistiske og handler nå, kan vi være mer optimistiske». Alle som ringte krisetelefonen, skulle få gode råd om hva hver enkelt kan gjøre for å stanse utviklingen.

Reaksjonene fra norske forskere uteble derimot. Ivar Isaksen, professor i geofysikk ved Universitetet i Oslo, var den eneste norske forskeren som ble benyttet som kilde i filmene. I et intervju med forskning.no forteller Petter Nome at han hadde inntrykk av at de norske forskerne ikke var helt på banen den gang. Og at han trodde det handlet om mangel på kunnskap.

Ifølge Nome tok det mange år etter at dokumentarserien ble sendt før klimaendringer kom skikkelig på dagsordenen. Nome forklarte det med at dette var farlig kunnskap for politikerne. At konsekvensen av å ta det på alvor ble for store, at det rokket ved mye av grunnlaget for norsk økonomi.

I intervjuet med forskning.no sa Nome at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland hadde kunnskap, og at hun i filmen kom med klare advarsler om hva som kunne skje, men at hun ikke tok politiske grep av betydning. Miljødepartementet var med på å finansiere prosjektet og daværende miljøminister Sissel Rønbeck var en av pådriverne for å redde ozonlaget, men dette med drivhuseffekt trodde Nome var for stort å ta skikkelig inn over seg.

Vanskelig å finne bilder

Da Petter Nome så igjen dokumentarfilmene han og kollega Torbjørn Morvik lagde i 1988, slo det ham at det den gangen nesten var umulig å finne gode bilder til de klimascenariene de beskrev. 

Drivhuseffekten var jo et ukjent problem for de aller fleste den gangen. «I dag hadde det vært utrolig enkelt å finne bilder av flommer og jordskred. Nå skjer det jo hele tiden. Det sier jo noe om at vi traff skremmende ganske godt,» sa Petter Nome.

Petter Nome (f. 1954 - d. 2024) bisettes fra Vålerenga kirke i dag, fredag 14. juni. Han ble 69 år.