Insektenes død kan ikke avverges med «klimatiltak»
SPALTIST: De alvorligste truslene mot insektene er fysisk ødeleggelse av natur og landbrukets bruk av sprøytemidlene. Så hvorfor fremstille insektkrisen som en klimakatastrofe?
Forskning.no er ett av mange medier som i en NTB-sak kan fortelle oss at det blir færre insekter, og at det er klimaets feil . Det er alvorlig at insektene forsvinner, så hvorfor fokusere på en av de mindre truslene?
Alle vet svaret.
På samme vis: Den 12. april meldte Dagsrevyen at maurarten Tapinoma magnum sprer seg i Frankrike, og legger til at «Klimaendringene skal være årsaken…»
Google Scholar gir oss en artikkel som sier at Tapinoma magnum har utviklet en bedre evne til å tåle flere klimatyper – hvilket vel er det motsatte av klimaendring? Mauren kommer ikke hit fordi det er blitt varmere, men fordi den har utviklet seg til å tåle å leve der det er kaldere.
Slutt å kalle naturvern for «klimatiltak.
Dagsrevyen gikk for det første svaret som meldte seg.
For noen helger siden anmeldte Dagens Næringsliv min nye bok «Å elske et insekt. Hva skjer når insektene forsvinner?» hvor jeg konkluderer med at klima er en trussel, men ikke den største.
Anmeldelsen åpnet likevel med at «Europa går nok en varm sommer i møte. Det er ikke utenkelig at også denne sommeren vil bryte varmerekorder og lede både til skogbranner, vannmangel og flom.»
Så, nok en gang, hvorfor?
Vel, det føyer seg inn i et mønster. Vi lever i en tid da miljøministeren er klimaminister, miljøvernerne skal «redde klima», «kloden koker» og alt må ses i «klimaperspektiv». Så det er kanskje ikke rart at vi har mistet evnen til å snakke om annet?
Den 14. mars 2023 kunne vi således, på NRKs Dagsnytt 18 høre tre kvinner diskutere bredden på Oslos parkeringsplasser som klimaproblem: K-ordet ble nevnt 19 ganger på ni minutter.
Det vi gjør mot naturen
Det er ingen tvil om at vi befinner oss i en periode med klimaendringer, og slike endringer gjør noe med insekter.
Klimaendringer har vært en viktig del av flere av fortidens utryddelseskatastrofer. I noen tilfeller var det klimaet selve dreperen, men det vanligste var klimaet i samspill med noe annet.
Det er det vi ser i dag: Klimaendringene i seg selv ville neppe utryddet stort, men med alt det stresset vi i tillegg påfører naturen – kan det likevel gå galt.
Da blir spørsmålet om det mest effektive tiltaket for å redde insekter er å betale CO2-avgifter – eller gjøre noe med «alt dette stresset vi i tillegg påfører»?
Det er nå insektene dør - og det å endre klimaet tar hundrevis av år. Så når vi får høre at norske insekter forsvinner på grunn av klima, da hører vi noen som mener at «klima» er viktigere enn alt annet – og som derfor vil ha scenen for seg selv.
Flere Paris-avtaler redder ikke insektene
De alvorligste truslene mot insektene er fysisk ødeleggelse av natur (habitatødeleggelser), samt landbrukets bruk av sprøytemidlene. Disse vil drepe insektene, uansett hvordan klimaet oppfører seg. Så vi kan ikke redde insektene med å underskrive enda flere Paris-avtaler.
Ikke med det alene. Det hjelper selvsagt med mindre klimaendringer også, men klodens fremtidige biologiske mangfold avhenger likevel av at vi kommer oss ut av vår monomane reduksjonisme.
Det er mange grunner til at insektene sliter – og slite, gjør de. Det finnes mengder av store undersøkelser som viser til dels dramatiske fall i bestandene.
Insektene vil ikke forsvinne totalt, men vi vil i fremtiden ser endringer i hvilke arter og i hvilke mengder de forekommer. Hva dette igjen vil føre til, vet vi ikke. Insektene er selve navet i naturen, de har eksistert i mer enn 400 millioner år, og har vevd seg inn i alle økologiske sammenhenger. Så det vi ser nå, vil få ringvirkninger – hvis vi ikke gjør noe, og det raskt.
Men for å handle, må vi ha et riktig bilde av situasjonen.
Alt er som sagt ikke klimaproblemer, og kan dermed heller ikke repareres med «klimatiltak». Vi må derfor slutte med denne ødeleggende reduksjonismen.
Jeg gjentar poenget, fordi det er viktig: De «klimatiltak» vi bruker penger og energi på i dag, vil kanskje ha en virkning om et århundre eller to.
Det er nå insektene forsvinner.
Sunny og solformørkelsen
Hva skjer hvis vi gjør alt som skjer til et klimaproblem? Den amerikanske tv-personen Sunny Hostin demonstrerte det for noen uker siden. Hun appellerte nesten til mine omsorgsgener, da hun fortalte sine seere at den totale solformørkelsen som fylte nyhetene på den tiden – var forårsaket av klimaendringer.
Hun kunne i tillegg opplyse at klimaendringer forårsaker jordskjelv – og sommerens ventede invasjon av 17 års-sikade. Hadde jeg ikke sett foto av dama, hadde jeg trodd hun var for ung til å ha opplevd sist disse sikadene oversvømte deler av USA. For dette er noe som skjer regelmessig, om enn hvert 17. år.
Vi vet ikke hvorfor sikadene følger denne rytmen, men mistenker at det kan ha å gjøre med beskyttelse mot rovdyr: Det er vanskelig for et rovdyr å basere seg ene og alene på å spise et dyr som bare dukker opp av og til.
Fugler, smågnagere og så videre tar selvsagt for seg av de milliardene av sikader som kommer opp av jorda hvert 17. år, men de må ha noe annet å tygge på mens de venter.
Til de som vil kalle dem klima-sikader: Alt vi ser i naturen er ikke et problem. Det er bare natur.
Alt vi er ser ikke ett problem. Slutt å kalle naturvern for «klimatiltak». Det er ikke slik at én størrelse passer for alle. Vi har heller ikke utviklet en pille som helbreder alle sykdommer.
