Forskerprofessor og kultursosiolog Olaf Aagedal er gått bort, 79 år gammel.

Kultursosiologen Olaf Aagedal (1946-2026) til minne

Olaf Aagedal døde av et illebefinnende 30. juni. Mange vil minnes Olaf – ikke bare for hans faglige tyngde, men også for hans menneskelige egenskaper.

Publisert

Minneordet ble først publisert i Vårt Land

Mange registrerte kanskje nyhetsnotisen lørdag 27. juni om en badeulykke i et sommervarmt Oslo som involverte en eldre mann i slutten 70-årene. Men det var nok ikke så mange som tenkte på den høyst aktive og spreke forskerprofessoren ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Olaf elsket å svømme i Sognsvann – en kort sykkeltur fra kolonihagehytta – og hadde nok en fin stund like før et illebefinnende satte en stopper for et langt og begivenhetsrikt liv. Etter noen dager i koma på sykehuset, døde Olaf Aagedal 30. juni.

Olaf Aagedal, født 29. august 1946, var en del av den store etterkrigsgenerasjonen som inntok universiteter og høyskoler og senere satte preg på Norge.

Handlekraft og nysgjerrighet

Han var oppvokst i Nordfjord, der faren var rektor på en folkehøyskole, og hadde lange sommerferier i besteforeldrehjemmet i grenda Ågedal i indre Agder.

Den rurale bakgrunnen ga et solid utgangspunkt for hans forskningsinteresser i folkelig religiøsitet og bygdekultur. Han sa en gang i et avisintervju at han kjente seg litt igjen i Garborgs Bondestudentar – «litt treig, samanlikna med dei kjappe byfolka».

Det har likevel ikke skortet på handlekraft. Som ung, nyutdannet sosiolog ble han i 1974 hentet til Diakonhjemmet for å bygge opp sosialhøgskolen. Der ble han en kreativ kraft i utviklingen av et fagmiljø kjent for sin gode profesjonsutdanning og forskning.

Forskningsavdelingen, kjent som Diaforsk, ble under Olafs ledelse et tverrfaglig forskningsinstitutt for hele høgskolesenteret som Diakonhjemmet etablerte på begynnelsen av 1990-tallet. Mye av forskningen var praksisnær og knyttet til profesjonsutdanningene, men Olaf var en sterk forkjemper for nysgjerrighetsdrevet forskning.

Mottoet til Diaforsk var «Ingenting er så praktisk som god teori!» Han fikk forskningsrådstøtte til å forske på bedehuskulturen og ga med dette et tidlig bidrag til utviklingen av religionssosiologien som norsk fagfelt.

Analyserte skandinaviske forskjeller

Flere år senere vendte han tilbake til dette feltet og fikk sin dr.philos.-grad med monografien Bedehusfolket (2003).

Mellom disse milepælene hadde han også ledet et stort tverrfaglig prosjekt om «Døden på norsk», som ikke bare resulterte i vitenskapelige publikasjoner, men også ble formidlet gjennom en vandreutstilling og et teaterstykke.

Da Olaf ble tilkjent professorkompetanse i religionssosiologi i 2004, ble hans evne til å formidle forskning sterkt vektlagt.

Mot slutten av 1990-tallet ble Olaf interessert i hvordan nasjonalisme kom til uttrykk i kollektive ritualer og symboler, og i forskjellene mellom de skandinaviske landene.

17. mai-feiring, idrettsarrangementer, kongehusets dødsfall og brylluper, ble analysert med kultursosiologiske briller. 2000-tallets nasjonale jubileer – Hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen i 2005, Grunnlovsjubileet i 2014 og Reformasjonsjubileet i 2017 – ble naturlige oppfølgere.

Ble pensjonist som 77-åring

Fra og med 2008 begynte Olaf å jobbe på KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, der han også ble gjenforent med enkelte gamle kollegaer fra Diaforsk.

Olaf jobbet ved KIFO til han gikk av med pensjon i 2023 – da var han 77 år gammel. Det sier sitt om arbeidslysten og -evnen hans. Som pensjonist fortsatte han arbeidet som emeritert forsker og var på kontoret flere dager i uka.

Det siste han gjorde var å delta på KIFOs workshop om Nasjonaljubileet 2030 for bare to uker siden. Olaf var aktiv til det siste.

De faglige nettverkene Olaf bygget har vært berikende for så mange – både innenfor og utenfor instituttene han selv var ansatt ved. Olaf hadde en åpen og nysgjerrig innstilling og evnen til å møte unge forskere på like fot.

Mange vil minnes Olaf – ikke bare for hans faglige tyngde, men også for hans menneskelige egenskaper. På KIFO har han vært en samlende og miljøskapende person. Vi har flere ganger fått gjeste den koselige kolonihagehytta og blitt oppvartet med nystekte Nordfjord-sveler og hjemmelaget syltetøy.

Olaf har tre barn, en sønn fra et tidligere ekteskap og to barn sammen med kona Trude Nergård.  

Vi er takknemlige for alt vi fikk av Olaf og vil savne ham stort.


Powered by Labrador CMS