Drap kommer ikke som lyn fra klar himmel
Til drapene vi har sett i januar kommer vanligvis en forhistorie med vold. Forebygging av partnerdrap handler derfor i stor grad om bedre innsats mot vold i nære relasjoner.
Det nye året startet på verst tenkelige vis, med flere drap som føyer seg inn i et mønster av varslede drap.
- Les også: Elverum-drapet: – Dette føyer seg dessverre inn i et mønster av varslede drap, sier forsker
Til tross for omfattende kontakt med politi og rettsvesen og besøksforbud ble en ung kvinne drept etter eskalerende trusler og stalking, der hun ikke fikk den livsnødvendige beskyttelsen som hun ba om. Og en kvinne som hadde voldsalarm ble funnet drept i utbrent bil. Begge drapsmennene var tidligere dømt for trusler mot tidligere partnere.
Alvorlig svikt ifølge partnerdrapsutvalget
Det regjeringsoppnevnte partnerdrapsutvalget avdekket også at det i de drapssakene de gjennomgikk hadde vært kontakt med hjelpeapparatet. Mange visste, men kunnskapen ble ikke samlet eller videreformidlet, og risiko ble ikke vurdert.
Når volden ikke tas alvorlig, skyldes dette blant annet manglende kunnskap i hjelpeapparat og rettsvesen om hva vold er og konsekvensene for offeret.
Noe overraskende hadde ikke politiet gjort noen risikovurdering i sakene utvalget gjennomgikk, til tross for at politiet siden 2013 har vært pålagt å bruke risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide). Når volden ikke tas alvorlig, skyldes dette blant annet manglende kunnskap i hjelpeapparat og rettsvesen om hva vold er og konsekvensene for offeret. Utvalget skriver:
«Saksgjennomgangen viste at hjelpeapparatet ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om faktorer som kan bidra til forhøyet risiko for alvorlig partnervold og partnerdrap, risikovurdering eller risikohåndtering. Utvalget så flere eksempler på at politi og annet hjelpeapparat undervurderte risikoen for alvorlig vold og partnerdrap. Dette gjaldt også saker hvor vold allerede var registrert.»
Partnerdrapsutvalget konkluderte med at det er «behov for et kunnskaps- og kompetanseløft på vold i nære relasjoner i hjelpeapparatet».
Omvendt voldsalarm må følges opp med kompetanse
Utfra det som kommer frem i media om de siste drapssakene er det fortsatt mangel på kunnskap i politi og rettsvesen. Denne kunnskapen finnes. Utfordringen er å få den ut til dem som møter de voldsutsatte i ulike tjenester.
Stortinget har nå vedtatt lovendringer som legger til rette for økt bruk av elektronisk kontroll av besøksforbud (omvendt voldsalarm). Det vil kunne styrke beskyttelsen av voldsutsatte, men for at dette virkemiddelet skal tas i bruk er det viktig med oppdatert kunnskap om vold i nære relasjoner, med større vekt på kontroll og psykisk vold og bedre vurderinger av risiko for vold og drap.
Tidslinje for partnerdrap
Ett viktig forskningsbasert bidrag er Jane Moncton-Smiths tidslinje for partnerdrap. Utfra en gransking av alle partnerdrap i Storbritannia (372) som er dokumentert i Counting dead women 2012-15, har hun identifisert et mønster og har laget en tidslinje med åtte stadier for voldsutøverens utvikling fra vold og kontroll til drap:
1) Tidligere historie med kontroll og stalking: Det viser seg i mange drapssaker at drapsmannen har en historie med vold forut for det aktuelle forholdet. Dette er viktig og relevant kunnskap, da en person som utøver vold oftest vil fortsette med det også mot nye partnere.
Med bruk av eksisterende kunnskap og bedre risikovurderinger kan drap hindres.
2) Rask etablering av forholdet: Det er også et felles kjennetegn at utviklingen av forholdet skjer raskt, offeret virvles inn i forholdet med mye oppmerksomhet, kjærlighetserklæringer og tidlig forpliktelse som å bli et par.
3) Kontroll i forholdet: Når forholdet er etablert, går oppmerksomheten over i kontroll. Voldsutøveren begrenser offerets handlingsrom, innskrenker kontakt med andre, styrer mer og mer hva offeret kan si og gjøre, tar kontroll på økonomi og så videre.
4) Trigger: Det skjer noe som truer voldsutøverens kontroll; den utsatte vil skilles, det kan være arbeidsledighet, sykdom eller andre endringer hos offer eller utøver.
5) Eskalering: Voldsutøveren prøver å gjenvinne kontroll og holde/få offeret tilbake i forholdet. Eskaleringen kan bestå av trusler, kontroll, stalking og fysisk vold.
6) Skifte i tenkning, beslutning om drap: Når det ikke lykkes å gjenvinne kontrollen, skjer et skifte i tenkning. Voldsutøveren gir opp forsøket på å få tilbake offeret, kan bli deprimert, og selvdrap og drap kommer opp som en mulighet. Ikke sjelden har voldsutøveren snakket om dette til andre. At døden kommer inn i bildet er et tegn på et slikt skifte i tenkning og et avgjørende steg nærmere beslutning om drap.
7) Planlegging: Når beslutningen om drap er formet, vil voldsutøveren planlegge drapet; velger metode, skaffer våpen og planlegger når og hvor drapet skal utføres. Noen planlegger også hvordan de skal kvitte seg med liket og dekke over drapet, mens andre ikke har noen plan for fortsettelsen. Noen planlegger også selvdrap og drap på barn.
8) Drap/selvdrap: Drapet gjennomføres, ofte med massiv og overdreven vold og lemlestelse av offeret.
Planlagte drap
Tiden det tar å gå gjennom alle stadiene kan være kort eller lang, men selv der utviklingen skjer raskt, mener Moncton-Smith at drapet skjer etter dette mønsteret og at drapet er resultat av en beslutning og planlegging.
Kunnskap om tidslinjen vil kunne bidra til å forebygge drap. Helt inntil drapet er et faktum vil det på hvert foregående stadium være mulig å gripe inn og eventuelt hindre videre utvikling mot drap. Tidslinjen har siden den ble lansert i 2019 blitt tatt i bruk i England og anvendes i dag av politi og hjelpetjenester sammen med andre verktøy for risikovurdering.
Flere av temaene i tidslinjen sammenfaller med annen forskning og eksisterende verktøy for risikovurdering. Men det er tre elementer som er særlig viktige:
1) Ved å peke på hvordan risiko for drap utvikler seg som en prosess over tid, blir det lettere å identifisere risiko.
2) Videre knytter denne modellen partnerdrap enda sterkere til kontroll og tap av kontroll. Kunnskap om betydningen av kontroll som ledd i partnervold og -drap er viktig. Her har det vært en utvikling der det som omtales som «coercive control» er blitt kriminalisert i England, Irland, Skottland.
I Norge er mishandlingsparagrafen i straffeloven uttrykk for en tenkning som anerkjenner de fryktskapende og psykiske dimensjonene ved volden, men har vist seg vanskelig å bruke der det «bare» er psykisk vold.
3) Endelig finner Moncton-Smith at partnerdrap er planlagte: På et punkt i utviklingen mot drap skjer det en endring i drapsmannens tenkning, fra å prøve å ta tilbake eller opprettholde kontroll over offeret, til å ta en beslutning om drap og/eller selvdrap. Dette står i motsetning til en utbredt forestilling om partnerdrap som spontane affekthandlinger.
Det at partnerdrap følger et mønster, gjør dem også mer forutsigelige, og denne kunnskapen kan bidra til å gjenkjenne og vurdere risikoen for drap. Med bruk av eksisterende kunnskap og bedre risikovurderinger kan drap hindres.
