For dårlig psykisk helsehjelp setter unges fremtid på spill
KRONIKK: Familiens økonomi har betydning for om unge med psykiske lidelser fullfører videregående skole.
Publisert
Nylig slo en rapport fra Barneombudet fast at dagens psykiske helsevern ikke sikrer at alle barn og unge får den hjelp og behandling de har rett og krav på. Det kan få store konsekvenser. Livene til disse barn og unge settes på vent, og deres fremtid settes på spill.
Ny forskning viser at det er de unge som har færrest ressurser fra før som rammes hardest når det handler om muligheten til å fullføre videregående skole. Det ser derfor ut som at disse unge betaler en høyere pris for at systemet ikke er rigget til å hjelpe alle.
Frafall fra videregående skole er et alvorlig problem
Studiekompetanse er på mange måter billetten til høyere utdannelse og deretter inngangen til arbeidslivet.
I Norge vil man at alle skal ha like muligheter til å gjennomføre en utdannelse, uavhengig av familiebakgrunn. Derfor er det bekymringsfullt at muligheten for å fullføre videregående skole ser ut til å avhenge av foreldrenes økonomi.
Studien viser at familiens økonomi ikke har samme betydning for gutter som for jenter.
I mitt doktorgradsprosjekt, som er en del av et større forskningsprosjekt kaldt WELLIFE, undersøker vi hvilken betydning familiebakgrunnen har for gjennomførelsen av videregående skole for unge med en psykisk lidelse.
Det er en politisk målsetning at flest mulig fullfører videregående skole. Denne studien bidrar til å kaste lys over hvorfor noen unge har mindre sannsynlighet for å gjennomføre.
Penger er en vei til raskere hjelp
Et av våre hovedfunn er at desto mindre økonomiske ressurser familien har, desto lavere sannsynlighet er det for at en elev med en psykisk lidelse fullfører videregående.
Dette gjelder i større grad for jenter enn gutter.
Når unge opplever å slite psykisk er det viktig å få tidlig hjelp. Men det har lenge vært et kjent problem at ventetiden i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) er lang. Det betyr at barn og unge må vente i flere måneder på å få den rette behandlingen, som rapporten fra Barneombudet viser.
En mulig forklaring på forskjellene vi observerer, når det gjelder fullføring av videregående skole, kan være at økonomiske ressurser gir større mulighet for bistand fra private psykologer og psykiatere. Dermed vil elever fra ressurssterke familier kunne få raskere hjelp og behandling, mens de med dårligere råd havner lenger bak i køen.
Økonomiske ressurser kan også åpne opp for annen type bistand, som privat leksehjelp.
Dette kan være mulige forklaringer på, hvorfor unge med psykiske lidelser i høyere grad fullfører videregående når de kommer fra familier med god økonomi.
Familiens økonomiske ressurser beskytter jenter i større grad enn gutter
Studien viser at familiens økonomi ikke har samme betydning for gutter som for jenter.
Våre funn viser at gode økonomiske ressurser i familien beskytter jenter i alle de tre diagnosegruppene (internaliserende, eksternaliserende og en rusdiagnose).
For gutter er det kun for de som har en rusdiagnose at familiens økonomi spiller inn.
Hva kan det skyldes at familiens økonomiske situasjon ser ut til å beskytte gutter i mindre grad enn jenter når det gjelder frafall fra videregående skole?
Gutter er mindre åpne om psykiske problemer enn jenter
Selv om analysene i denne studien ikke gir forklaringer på kjønnsforskjellene vi observerer, kan tidligere forskning bidra å belyse noen mulige årsaker.
Tidligere forskning har vist at gutter opplever det som vanskelig å snakke om deres psykiske problemer (Grace et al., 2018). Det kan derfor være grunn til å tro at gutter i mindre grad enn jenter søker støtte og hjelp hos familien når de sliter psykisk.
Hvis gutter i mindre grad involverer familien og ikke ber om hjelp, blir det vanskelig for familien å bidra. Man kan si at familiens ressurser ikke kommer til nytte. Dette kan være en mulig forklaring på hvorfor familiens ressurser ikke ser ut til å spille en avgjørende rolle for om de fullfører videregående skole eller ikke.
Det kan også legges til at gutter i mindre grad søker profesjonell hjelp når de opplever psykiske vansker. For eksempel kan terskelen for å oppsøke helsesykepleieren på skolen være høyere for gutter enn for jenter. Konsekvensen av dette kan være at helsetilstanden til gutter som kontakter spesialisthelsetjenestene er dårligere enn jentenes.
Hvis guttene er mere syke når de får hjelp enn det jentene er, så kan det være en annen mulig forklaring på kjønnsforskjellen i våre resultater. For om man er veldig syk, spiller det sannsynligvis mindre rolle om foreldrene har god økonomi eller ikke.
Funnene i denne studien synliggjør behovet for å studere nærmere hva årsakene kan være til at familiens økonomi har ulik betydning for gjennomførelsen av videregående skole for jenter og gutter.
Alle må få hjelpen de har rett på
Dagens psykiske helsevern oppfyller ikke barn og unges rett til best mulig helsehjelp. Manglende behandling kan ha store konsekvenser for de unge. Livene deres settes på vent og fremtiden på spill.
Våre resultater viser at unge fra familier med få økonomiske ressurser rammes hardere når det handler om muligheten for å fullføre videregående skole. Det ser derfor ut som at disse unge betaler en høyere pris for at systemet ikke er rigget til å hjelpe alle.
De unges fremtid må tas på alvor ved å sørge for at alle barn og unge får tidlig, god og riktig hjelp.
