Pioner i norsk samfunnsforsking:
Kari Wærness (1939–2026)

Søndag 13. september gikk professor emerita Kari Wærness bort, 87 år gammel. Hun var en pioner i norsk samfunnsforskning og var politisk aktiv i kommunepolitikken for SF/SV.

Etter oppveksten i Lofoten studerte hun matematikk ved Universitetet i Bergen og jobbet som matematikklærer på gymnaset i Mosjøen, før hun tok opp studier og begynte på sosiologi ved UiB. Her ble hun, og fikk professorat i sosiologi i 1987. Hun gjorde banebrytende forskning fra 1970-tallet.

Wærness gjorde et pionerarbeid ved å øke anerkjennelsen av kvinners usynlige arbeid i hjemmet, det som blir synlig i det øyeblikk det ikke blir gjort. Med data fra den første Levekårsundersøkelsen beregnet hun omfanget av ubetalt hus- og omsorgsarbeid.

Tallene viste at i 1971 utgjorde det 476.000 årsverk, svarende til 17 prosent av BNP. Dette presenterte et nytt argument for at kvinners arbeid i hjemmet må regnes med til samfunnets samlete oppgaver.

Flere kvinnelige økonomer i Skandinavia har seinere fått rosende omtale for å gjøre lignende beregninger, men Wærness var den første som viste at slike regnestykker var mulig.

Hun var også først ute med å gi begrepet omsorg et sosiologisk innhold: Omsorgsarbeid er relasjonelt og utføres for de mennesker i samfunnet som ikke kan anses å være selvhjulpne. Definisjonen var et viktig bidrag til innsikten om velferdsstatens oppgaver.

«The Invisible Welfare State» fra 1978 var et bidrag som ga teoretisk kontekst til det usynlige arbeidet i velferdsstatsforskningen. Begrepet «omsorgsrasjonalitet» gjorde norsk forskning på området internasjonalt kjent. Artikkelen fra 1984 har nå over 1000 siteringer.

Fra 1996–98 var hun med i styringsgruppa for Verdikommisjonen under Bondevik-regjeringen. Wærness deltok aktivt i samfunnsdebatten gjennom innlegg i media og i foredrag for allmennheten. Hun var engasjert, og kunne være skarp i replikken, men med humor og vidd.

Med sitt skarpe intellekt tok hun ofte ordet, skriftlig og muntlig, for å påpeke urettferdigheter mot de svakeste i samfunnet. Da hun støttet kontantstøtta fikk hun mange kvinneforskere mot seg, men hun kvitterte med å si at for fattige kvinner «var det bedre med noen penger enn ingen penger».

Som veileder og mentor for studenter på alle nivåer i sosiologien var hun en inspirator som delte av sin breie kunnskap og dype innsikt.

Hun mottok en rekke utmerkelser for sitt akademiske og samfunnsmessige virke, nasjonalt så vel som internasjonalt. I 2004 ble hun Æresdoktor ved Universitetet i Uppsala.

I 2008 fikk hun Det norske sosiologforbunds ærespris, og i 2011 ble hun Æresdoktor ved Universitetet i Helsinki. Hun ble hedret i 2017 med ridder av St. Olavs Orden.

Vi vil savne en kollega som med sin særegne karakter og skarpe sosiologiske blikk var en foregangskvinne med en kraft som satte varige spor.

Våre tanker går til hennes familie.

På vegne av UiB og Sosiologisk institutt, professorene: Katharina Sass, Kristoffer Chelsom Vogt, Karen Christensen og Ann Nilsen

(Nekrologen ble først publisert i Klassekampen)