Spørsmålet om å anerkjenne og beskytte urfolks stedsnavn har vært gjenstand for intense debatter og aktivisme i flere tiår, og det er fortsatt svært aktuelt over hele verden, spesielt i Arktis. 

Den nylig utgitte samiske sangen «Oahpes Namat» («The names we know») av Ella Marie og Katarina Barruk minner oss om at urfolks kamp for retten til å kalle landet sitt ved «sitt sanne navn», for å bruke sangernes ord, fortsetter. Sangen ble utgitt i oktober i år. Den ble også omtalt av NRK.

Urfolks stedsnavn bærer med seg historie, kultur og identitet, og representerer en levende tradisjon som knytter mennesker til omgivelsene sine. Likevel har disse navnene gjennom historien blitt overskygget og forvrengt av koloniale maktstrukturer, noe som har bidratt til å viske ut urfolks tilstedeværelse og historie.

Navngivning som en øvelse i makt

Navngivning er aldri en nøytral handling; det er alltid politisk. Hvert stedsnavn bærer med seg en logikk og en maktstruktur. Enten det er en herskende elite, en privilegert klasse, en konge eller en diktator, er det visse sosiale grupper og individer som har autoriteten til å navngi steder i tråd med sine verdier, feirede historiske hendelser og ærede personer, mens andre ikke har det. Dermed gjenspeiles maktforskjeller i rommet rundt oss.

Gjennom kolonialisering har stedsnavn blitt brukt som verktøy for å kontrollere og legitimere territorier. Koloniale karttradisjoner så på nye landområder som terra nullius, et sted uten historie og kultur, som «venter» på å bli navngitt og kartlagt. 

Slik kolonial kartlegging av territorier visket ut urfolks stedsnavn, og med dem forbindelsen mellom urfolk og deres land, både fra kart og kollektiv hukommelse. Dette bidro til marginaliseringen av urfolk og deres kulturer.

Et eksempel på dette finnes i Cambridge Bay i Nunavut, Canada. Dette navnet ble gitt av britiske og kanadiske oppdagere på 1880-tallet og reflekterer ikke områdets historie eller betydning for dets opprinnelige innbyggere. 

Det opprinnelige navnet, Iqaluktuuttiaq, betyr «det gode fiskeområdet» og forteller en helt annen historie – en historie om landskapet, ressursene og menneskene som har kjent og brukt disse områdene i generasjoner.

Urfolks stedsnavn som et speil av urfolks verdenssyn

Urfolks stedsnavn er ofte forankret i erfaringer, sanseinntrykk og dyp kunnskap om landskapet. De gir et innblikk i et annet verdenssyn, et annet forhold mellom natur og mennesker: av sameksistens, der mennesker er en del av naturen snarere enn å være «den andre», «den overlegne».

Urfolks stedsnavn er beskrivende; de forteller om geografiske trekk, tilgjengelige ressurser og historiske hendelser. De eksisterer som et system der navnene relaterer seg til hverandre som en kjede av erfaringer og historier. Overført muntlig fra generasjon til generasjon gjennom hundrevis av år, fungerer urfolks stedsnavn som en viktig hjelp for å navigere og overføre akkumulert kunnskap.

I noen tilfeller har ignoreringen av urfolks stedsnavn og den århundregamle visdommen de inneholder hatt katastrofale konsekvenser. Det store jordskjelvet i Alaska i 1964, det sterkeste som noen gang er registrert i Nord-Amerika, forårsaket enorm ødeleggelse, inkludert et jordskred i Turnagain Heights-området i Anchorage, der 75 hjem angivelig ble ødelagt. 

Grunnen sank mer enn 10 meter og flyttet seg mer enn 350 meter fra sin opprinnelige plassering. 

I dag er området der det ødelagte nabolaget en gang lå, omgjort til Earthquake Park, med minnesmerker og informasjonstavler som forteller besøkende om Anchorage sin historie før og etter jordskjelvet. 

En av disse tavlene minner oss om det opprinnelige navnet på dette området: «Nen Ghiłgedi», som betyr «råtten jord». Dette navnet indikerer at Dena'ina, urfolket i denne delen av Alaska, var klar over jordens ustabilitet i denne regionen og ikke etablerte permanente vinterlandsbyer eller sesongleirer der.

Å lære urfolks stedsnavn er altså en måte å orientere seg på, ikke bare geografisk, men også kulturelt og historisk. Ved å anerkjenne og bruke disse navnene kan vi gjøre urfolkshistorie og -kultur mer synlig, samtidig som vi adresserer de koloniale strukturene som fortsatt påvirker oss i dag.

Gjenoppretting av urfolks stedsnavn er en krevende oppgave

Å gjenopprette urfolks stedsnavn på kart og i dagligtale er et viktig skritt mot sosial rettferdighet. Det handler om mer enn synlighet; det handler om anerkjennelse og om å utfordre de koloniale maktstrukturene som fortsatt former samfunnet. 

Arbeidet til organisasjoner som Inuit Heritage Trust i Canada, som har dokumentert og kartlagt tusenvis av inuittiske stedsnavn, eller Anchorage’s Indigenous Place Naming Movement, som har transformert den mest folkerike byen i Alaska til et sted der urfolks stedsnavn blir husket og æret, viser hvordan dette kan gjøres i praksis.

Men å ta urfolks stedsnavn aktivt i bruk er ikke en enkel oppgave; det er snarere svært arbeidskrevende. På den ene siden er urfolks stedsnavn ofte på språk som er ukjente for majoritetsbefolkningen. Dette kan gjøre det vanskelig å integrere dem i dagligtale og på kart. 

En mulig løsning er å utvikle interaktive kart der navnene ikke bare vises, men også forklares med deres betydninger og historier. Dette kan bidra til å bygge bro over kulturelle skiller og øke forståelsen av urfolks perspektiver.

På den andre siden er det viktig å unngå en overfladisk eller kommersiell bruk av urfolks stedsnavn i arbeidet med å gjenopprette dem. Når slike navn brukes uten respekt for deres opprinnelige betydninger, som sett i noen eksempler fra turistindustrien, risikerer vi å redusere dem til dekorative elementer uten genuin anerkjennelse av deres mening og kulturelle verdi.

Den nåværende veien mot å gjenvinne urfolks stedsnavn er et levende vitnesbyrd om at de ikke bare er en del av fortiden; de er en nøkkel til å forstå nåtiden og forme fremtiden. Ved å gjeninnføre og verdsette disse navnene kan vi bidra til å skape et samfunn som er mer rettferdig, inkluderende og respektfullt overfor dem som kom før oss.

Aktuelt fra forskersonen:

Formidling er akademias redningsvest

Å vokse opp som flyktning er ofte langt mer utfordrende enn det vanlige ungdomslivet