Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentens holdninger.

Overgangen til voksenlivet, med skole, jobb og økt selvstendighet, er særlig utfordrende når den må navigeres i et nytt land. Mange unge med flyktningbakgrunn bærer med seg vonde opplevelser og bekymringer for familie og venner i hjemlandet. For noen samsvarer ikke alltid familiens forventninger med egne ønsker, eller med forventningene det norske samfunnet har til dem.

Unge må vite hvor hjelpen finnes- og kunne stole på den

En ung med flyktningbakgrunn forteller: 

«Det kan være vanskelig å finne fram i systemet – selv for dem som har vokst opp i Norge. For unge med flyktningbakgrunn er barrierene ofte enda større. Ikke alle er klare for å snakke om bakgrunnen sin eller psykisk helse. Anonyme digitale helsetjenester kan gjøre det lettere å åpne seg.»

les også:

Styrk psykisk helse blant unge flyktninger og innvandrere

Et viktig første steg for denne gruppen er å vite hvor de kan finne nyttig og pålitelig informasjon, og få støtte fra trygge voksne dersom de trenger det. For eksempel å kjenne til, og få lett tilgang til, gratis lavterskeltilbud som tilbys av fagpersoner og andre unge med flyktningbakgrunn med kompetanse i psykisk helse.

Noen slike lavterskeltilbud er digitale helsetjenester som informasjon på nett, hjelpetelefon og chat, helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten.

Forskning viser imidlertid at mange unge med flyktningbakgrunn ikke bruker dette tilbudet. For å kunne møte behovene til unge med flyktningbakgrunn, er det avgjørende å kunne forstå deres perspektiv, bygge tillit og at fagfolk har nok forståelse for, og kunnskap om kulturen de har med seg.

Skolen som nøkkelarena for tillit og rekruttering

Forskningsprosjektet Involvement undersøker hvordan overnevnte digitale tjenester kan tilpasses, slik at de treffer det behovet for psykisk helsehjelp som unge med flyktningbakgrunn har.

De som jobber i prosjektet, samarbeider med ulike organisasjoner. Skolen spiller også en nøkkelrolle. Viktige personer er lærere, miljøarbeidere, rådgivere og helsesykepleiere. Skolen er ikke bare den viktigste arenaen for læring, den er også en viktig arena for å rekruttere unge til forskning for å tilpasse helsetjenestene. Som forsker er det verdifullt å møte de unge i deres eget miljø, sammen med voksne de har tillit til.

Dette er spesielt viktig for unge med flyktningbakgrunn, som kan ha mindre tillit til helsetjenester enn andre. De kan vegre seg for å delta i forskning, eller være tilbakeholdne med å dele personlig informasjon og å svare på spørsmål om psykisk helse, ofte i frykt for hva som kan skje med denne informasjonen etterpå.

Men uten deres deltakelse mangler vi verdifull informasjon om hvilke hjelpebehov denne gruppen av unge har.

Frivillige organisasjoner som arena for informasjon og bevisstgjøring

I Involvement er organisasjonen SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger) med som en viktig samarbeidspartner og har allerede god erfaring med å hjelpe unge med flyktningbakgrunn å få informasjon om, og tilgang til helsetjenestene. Skolene er viktige samarbeidspartnere for at SEIF best mulig skal kunne hjelpe unge med flyktningbakgrunn, særlig for å formidle informasjon om lavterskeltilbud.

Gjennom direkte kontakt med de unge tar SEIF opp relevante tema på et forståelig språk. De unge møter personer de kan identifisere seg med og viktige bevisstgjøringsprosesser settes i gang. Denne relasjonen er avgjørende for at de unge skal føle tillit, og føle seg lyttet til. Da vil de også lettere ta kontakt.

SEIF mottar jevnlige henvendelser fra skoler om behov for kompetanseheving. Samtidig kan det være utfordrende å få skoleledelsen med på laget, eller å bli nevnt når overordnede undervisningsplaner skal legges. Ofte løftes forebyggende arbeid og økt kompetanse fram som en prioritet i samtlige handlingsplaner, der tiltak gjerne rettes mot hjelpeapparatet mens informasjon til de unge mangler.

Det er viktig å fortsette informasjonsarbeidet for å styrke de unge kunnskap og for å støtte skolene, for eksempel gjennom undervisningen.

Skolebesøk bygger bro mellom tjenester, forskning og unge

I Involvement har forskere og unge med minoritetsbakgrunn sammen med SEIF besøkt skoler for å komme i dialog med de unge om psykisk helse, digitale tjenester og prosjektet, og for å motivere til deltakelse. Vi har vært avhengige av «ildsjeler» for å få til skolebesøk selv om interessen for forskningen har vært stor. Det er forståelig at alle i skolen må gjøre prioriteringer, men for prosjektgruppen ville det hatt mye å si om terskelen inn til elevene var noe lavere.

Unge med flyktningbakgrunn trenger å bli hørt og gode forskningsresultater krever god deltakelse. Dette er viktig for å kunne komme med anbefalinger til beslutningstakere, tjenesteutviklere og fagpersoner.

For skolen kan forskningsresultatene bidra til at flere unge opplever støtte gjennom tjenestene og faktisk bruker dem, noe som vil kunne styrke deres psykiske helse.

Sammen med informasjonsarbeidet fra SEIF kan tilpassede tjenester støtte skolens mål om å gi alle elevene kompetanse til å mestre og fremme god psykisk helse.

For å styrke arbeidet med psykisk helse blant unge med flyktningbakgrunn spiller skolene en viktig rolle ved å:

• ·videreformidle informasjon om lavterskeltilbud som finnes
• legge til rette for at forskere får høre elevenes meninger slik at tjenestene kan tilpasses de unges behov
• legge til rette for at frivillige organisasjoner, som SEIF, kan informere om sine tilbud på skolene

Målet er å kunne samarbeide på tvers om utviklingen av tilpassede tjenester. Vi i Involvement er åpne for innspill. Med kulturell trygghet som et viktig prinsipp, håper vi at relevant informasjon om tilgjengelige tjenester kan nå fram til alle elever i alle klasserom.

Innlegget er signert følgende deltakere fra Involvement-prosjektet:

• Kaynat Sohrabi, student og ung representant i prosjektet Involvement (UiS) 
• Anita Salamonsen, professor II ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (UiS)  
• Petter Viksveen, førsteamanuensis (UiS) 
• Belinda de Leon, prosjektleder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Aktuelt fra forskersonen:

Syver Blindheim har gitt sin sjeldne sykdom et ansikt – det har blitt en gamechanger

Sykefraværstallene øker, men de forteller ikke hele sannheten