Journalist Anders Haubart Madsen har tatt tre ulike tester av sin biologiske alder og fått ulike svar på hvor sunn kroppen hans er.

38 år gamle Anders tok tre «biologiske alderstester». Så hvor gammel er kroppen hans?

Du bør ikke la deg blende av tall, mener forsker.

Jeg er født i januar 1986 og er altså 38 år gammel i skrivende stund.

Men i vitenskapen har man begynt å snakke om to forskjellige typer alder:

  • Kronologisk alder (tiden siden fødselsdatoen).
  • Biologisk alder (kroppens helsetilstand).

Min kronologiske alder sier ikke så mye om hvor sunn jeg er og hvor lenge jeg kommer til å leve.

Så hvor gammel er kroppen min? Og hvor raskt eldes den?

Dette er spørsmålene jeg har stilt meg selv mens jeg har fått målt min biologiske alder på tre ulike steder.

I takt med interessen for sunn aldring har det dukket opp en mengde metoder som forsøker å tilfredsstille behovet for å vite hvordan det står til med kroppen, men det er mye som er usikker med disse testene.

Dette er en test av testene. Jeg har fått tre svar om min biologiske alder og så har jeg fått en ekspert til å vurdere resultatene, metodene – og hvordan denne typen tester kan påvirke både samfunnet og helsen vår på sikt.

– Måling av biologisk alder vil helt sikkert bli mer utbredt i et forsøk på å forebygge sykdom og målrette behandlingen til den enkelte pasient. Det store spørsmålet er hvordan vi skal håndtere resultatene, sier Lene Juel Rasmussen.

Rasmussen er molekylærbiolog og forsker på det hun kaller «biologiske klokker» som professor ved Center for Sund Aldring ved Københavns Universitet. Hun arbeider med andre ord vitenskapelig med feltet.

Her er svarene vi kom frem til sammen.

Hvordan jeg ble 10 år yngre med Tanita-test

Det lille eksperimentet mitt begynte oppløftende.

I april 2024 besøkte jeg en av Copenhagen Medicals private klinikker for å ta en Tanita-vekttest.

Jeg tok av meg klærne, og iført bare underbukser gikk jeg opp på det som ser ut som en tradisjonell vekt som måler kroppen i kilo. Men Tanita-vekten kan mer enn det, og MC-780-modellen jeg møtte, hadde både en plate for føttene og to metallhåndtak som jeg skulle gripe fatt i.

Det var nettopp det jeg gjorde. Deretter ble det sendt svake elektriske signaler gjennom kroppen min for å måle fordelingen av væske, fettvev og muskelmasse.

Og resultatet? Jeg fikk det skrevet ut på et A4-ark med blå og gule farger:

29.

Tallet var det første jeg la merke til. Det sto ved siden av boksen merket «Metabolsk alder».

– Bare ignorer den boksen, sa den ansatte fra Copenhagen Medical som gjennomførte studien.

Men det var vanskelig. Da han satte ring rundt metabolsk alder med en penn, fikk jeg følelsen av å være 10 år yngre. Jeg rettet ryggen.

– Alle vil fokusere på det tallet, sa den ansatte og pekte. – Men egentlig er det alle de andre tingene vi ønsker å fokusere på med denne testen.

Tanita-testen hadde også listet opp fettprosent, muskelmasse, væskebalanse og stoffskifte. Og disse tallene er viktigere, forklarte han.

– Jeg hadde en fettprosent på 17,9 prosent, noe som var på grensen til å være for høy. Muskelmassen var litt for lav.

Stoffskiftet, væskebalansen og forbrenningen var riktignok «standard» eller «normal». Men jeg forsto konklusjonen slik at jeg langt fra var noe prakteksemplar.

Tanita skalamodell MC-780 – samme modell som Copenhagen Medical bruker, og som blant annet kan indikere «metabolsk alder».
Resultatet av Tanita-testen min ble skrevet ut rett etter at jeg gikk opp på vekten. Jeg har sirklet inn min metabolske alder med rødt.

Ekspertens vurdering av Tanita-testen:

På noen parametere har jeg kanskje en kropp som tilsvarer kroppen til en gjennomsnittlig 29-åring. Men det betyr ikke at jeg kommer til å leve 10 år lenger enn man kan forvente av en mann på min alder, ifølge Lene Juel Rasmussen.

– Tanita-testen sier noe om kroppssammensetningen i forhold til gjennomsnittsverdier i befolkningen. Men den forteller deg ikke om du har en sykdom – og det har stor betydning, sier hun.

– Så hvis du blir fortalt at kroppen din er 10 år yngre enn din kronologiske alder, må du ikke la deg blende. Det sier ikke noe om du er frisk eller når du kommer til å dø. Det sier noe generelt om din fysiske form.

Spørreskjemaet bekrefter lav alder

– Basert på testen vår er din biologiske alder akkurat nå 29 år, og du kommer til å bli omtrent 93 år gammel.

Det var svaret i den neste testen jeg tok: et spørreskjema under overskriften «Finn din biologiske alder» på nettstedet Alun.dk.

I testen svarte jeg på en rekke spørsmål om sivilstand og livsstil, inkludert jobb, forhold – og hvor mye grønnsaker jeg spiser.

– Uansett resultat kan du fortsatt forbedre helsen din, sto det i teksten om min biologiske alder.

29 år. Jeg begynte å tro på det.

Ekspertens vurdering av spørreskjemaet 

Man bør være forsiktig med resultatene fra spørreskjemaer, sier Lene Juel Rasmussen.

– Det er du selv som fyller ut svarene, og det er ingen som sjekker det. Derfor synes jeg det er svært vanskelig å finne vitenskapelig belegg for at denne typen spørreskjemaundersøkelser skulle si noe nøyaktig om helsetilstanden din.

Rasmussen forteller at hun selv tok testen og til og med ble litt oppmuntret av svaret.

– Det er en veldig uvitenskapelig test. Men derfor kan det være en morsom måte å sjekke seg selv på, og kanskje kan det til og med motivere deg til å forbedre helsen, sier hun.

SuPAR-testen utføres som en vanlig blodprøve. Resultatet av testen min kom etter 7 dager fra Aetas.
Resultatet av suPAR-testen kom etter syv dager fra den private langtidsklinikken Aetas.

SuPAR: Blodprøve var litt skuffende

Til slutt besøkte jeg den private klinikken Aetas, en såkalt longevity clinic som arbeider med «helseoptimalisering».

De tok en blodprøve de kalte suPAR.

SuPAR-testen ble oppfunnet av den danske molekylærbiologen og aldringsforskeren Jesper Eugen-Olsen, og i mer enn 1.000 studier er den brukt som indikator på aldring og risiko for aldersrelaterte sykdommer.

Testen måler kronisk betennelse i kroppen ved å bestemme nivået av et protein kalt suPAR (soluble urokinase plasminogen activator receptor).

Og resultatet var både nedslående og oppmuntrende:

«Du kan betrakte deg selv som en frisk person med et velfungerende immunforsvar», sto det i svaret fra Aetas.

«SuPAR-nivået ditt ligger innenfor normalområdet, noe som tyder på at du er relativt frisk og har lav sannsynlighet for å utvikle visse sykdommer som er forbundet med forhøyet suPAR.»

Min biologiske alder i suPAR-testen: 38 år. Nøyaktig det samme som min kronologiske alder, og litt skuffende.

Ekspertens vurdering av SuPAR-testen:

Lene Juel Rasmussen mener SuPAR-testen er den grundigste av de jeg har fått utført:

– Det finnes studier som viser at betennelsesnivået øker noe med alderen, så det gir mening å måle kronisk betennelse i kroppen som en indikator på aldring og risiko for sykdom, sier hun.

– I suPAR-testen sjekker man molekylene i blodet, og det gir et litt mer detaljert bilde av helsetilstanden. Men de ulike testene fungerer kanskje best i kombinasjon, legger hun til og understreker et generelt forbehold om biologiske alderstester:

– Vi har fortsatt ikke funnet en biologisk klokke som er tilstrekkelig vitenskapelig validert til å kunne forutsi vår biologiske alder.

Bør forsikringsselskapet få vite når du dør?

Men det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før det finnes en allment anerkjent test, mener molekylærbiologen fra Københavns Universitet. En test som sannsynligvis også vil bli brukt i det offentlige helsevesenet.

– Biologiske klokker kan brukes som et forebyggende verktøy. De kan bidra til å forutsi risikoen for sykdom og gjøre det mulig å målrette behandlingen til den enkelte, sier Lene Juel Rasmussen. – Men biologiske klokker reiser også en rekke etiske dilemmaer.

Hun legger vekt på diskusjonen om hvem som skal ha tilgang til de detaljerte dataene om helsen vår. Data som kanskje kan forutsi risikoen for sykdom.

Skal vi selv ha tilgang gjennom det offentlige? Skal kunstig intelligens eller utenlandske forskere ha tilgang? Og hva med forsikringsselskapene, skal de få vite når vi kan komme til å dø?

– Vi må tenke over hvordan vi skal besvare disse etiske spørsmålene samtidig som vi fortsetter det vitenskapelige arbeidet med å måle biologisk alder, sier Rasmussen.

Fire metoder for måling av biologisk alder

Her er fire av de mest kjente biologiske alderstestene. De er rangert etter hvor avanserte og nøyaktige de er. Den minst avanserte metoden kommer først:

Spørreskjemaundersøkelse

Spørreskjemaer inneholder ofte spørsmål om livsstilsvaner, kosthold, trening, stressnivå, søvnmønster og helseopplysninger. Du oppgir svarene, som algoritmer deretter bruker til å estimere din biologiske alder.

Tanita-test

Tanita-vekttesten er en kroppsanalyse som finnes i ulike versjoner. I den mest avanserte formen går du opp på en plate, tar to håndtak i hendene og får svake elektriske signaler gjennom kroppen. Signalene registrerer fordelingen mellom væske, fett og muskelvev. Dette kalles også bioelektrisk impedansanalyse (BIA).

Resultatet er en indikasjon på din «metabolske alder», en betegnelse på din fysiologiske tilstand og et annet ord for biologisk alder.

SuPAR-testen

SuPAR-testen er oppkalt etter et protein som har blitt studert som en indikator på kroppens aldring og risikoen for å utvikle aldersrelaterte sykdommer.

SuPAR er en forkortelse for «soluble urokinase plasminogen activator receptor», og testen måler nivået av SuPAR i blodet. Resultatet indikerer blant annet din biologiske alder.

Metyleringstest

Metyleringstester måler små kjemiske merker i kroppen som kan gi et bilde av aldring på DNA-nivå. Etter hvert som cellene våre eldes, forandrer de seg på en måte som kan sees på antallet metylgrupper rundt DNA-et. Disse endringene kalles metyleringer.

Metyleringstesten tar en prøve av DNA-et vårt, vanligvis fra blod eller annet vev, og ser på hvor mange metyleringer som har skjedd i visse deler av DNA-et. Resultatet viser blant annet din biologiske alder.

Lene Juel Rasmussen, professor ved Center for Sund Aldring ved Københavns Universitet, sier følgende om metyleringstesten:

– Det er sannsynligvis den mest lovende testen i kategorien biologiske klokker.

Metyleringstesten er imidlertid ikke en del av vårt eksperiment, ettersom det tar fire til seks uker å få svar.

Samtidig understreker Lene Juel Rasmussen at det ennå ikke finnes en biologisk klokke som det finnes tilstrekkelig evidens for, og som er så nøyaktig at den kan brukes i den etablerte behandlingen i det offentlige helsevesenet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS