Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg var en gang i butikken i Costa Rica for å kjøpe bleier. Der møtte jeg en amerikaner jeg hadde surfet med den morgenen. Han spurte om jeg ble med ut igjen i bølgene i solnedgangen. Jeg svarte nei, jeg var «on duty» med en baby og en 3 åring. 

«Aha, you’re in the trenches», svarte han – jeg var i skyttergraven. Han sa at barna hans hadde flyttet hjemmefra og at han var «home free».

De fleste som har vært sliten forelder til småbarn, har vel trøstet seg med at det er en midlertidig fase; om ikke mange år kler de på seg selv, smører matpakka si sjøl og æ skal færra te Mexico, tralala. 

Å, ja, først kommer de hormonelle tenårene med praten om blomster og bier, kvisekrem og henting av fulle poder på suspekte fester. Men etter det, da!

Sorgen når barna flytter ut

I tjue år har du dedikert livet ditt til å oppfostre et par varianter av deg selv. Når avskjeden er gjort og lillemor reiser til New Zealand, sitter mange igjen med en følelse av tomhet og savn. Etter kontinuerlig kontakt døgnet rundt i årevis, er du kanskje heldig om du får et par meldinger og en telefonsamtale i løpet av uka.

De fleste foreldre legger merke stillheten nesten umiddelbart. De kan føle seg forlatt og opplever over natten et tap av identitet som ligner andre store endringer, som skilsmisse eller overgang til pensjon.

Faktum er at så mange som 40 prosent av foreldre opplever det såkalte empty nest syndrome når det siste barnet forlater redet. Dette er ikke en klinisk diagnose, men kan beskrives som en type sorgreaksjon. Kvinner er noe mer sårbare for dette enn menn. Det er en naturlig emosjonell reaksjon på en overgangsperiode i livet.

Alternativet; å ha en noen-og-20-åring som bor i kjelleren og spiller World of Warcraft døgnet rundt, er neppe å foretrekke.

Profesjonell hjelp anbefales hvis forelderen blir deprimert i en lengre periode, og spesielt hvis dagliglivet og arbeidet blir forstyrret.

Stabile, sunne bånd gjør det lettere

Det er naturlig for barn å forlate foreldrehjemmet når de har nådd en modenhet. Overgangen er ikke så ille, hvis foreldrene har bygget et stabilt og sunt bånd med barnet sitt.

På den annen side, hvis forelderen og barnet hadde et forhold preget av konflikt, avstand, fiendtlighet eller bitterhet, kan både forelder og barn oppleve følelsesmessig uro etter at barnet har flyttet hjemmefra. Det beste utfallet er et trygt og meningsfullt forhold og gjensidig støtte. 

En positiv relasjon med trygghet, støtte og ubetinget kjærlighet gir alle parter en god sjanse til sunn interaksjon, noe som er nødvendig for unge voksne som beveger seg mot uavhengighet, og for foreldre som blir eldre.

Fordeler med et tomt rede

Barnas farvel er en mulighet til å omorganisere livet etter endt oppdragelse. Nå kan det dreie seg mer rundt voksne behov. Mens foreldre savner barna sine, kan de også føle en lettelse fra hverdagens ansvar med barnestell og kjøring hit og dit. De har frihet til å oppdatere eller fornye egen identitet. 

Avhengig av kvaliteten på parforholdet, kan de nyte økt intimitet og ha mer tid til å utforske både felles og separate interesser, enten det er å lære seg italiensk, begynne på MMA, eller fordype seg i tantrisk sex.

Hvordan håndtere den nye livsfasen?

Mennesker føler mindre bekymring for fremtiden hvis de ser foreldrerollen, som gjerne er altomfattende en periode, som en del av en større livstidsidentitet. 

En slik erkjennelse bidrar til å mildne følelsen av tomhet ved å tillate voksne å ta opp igjen deler av identiteten som kanskje ble forsømt mens de var småbarnsforeldre, for eksempel forholdet til partneren. De kan få nye roller og interesser i det neste kapittelet i livet.

Oppgaven til foreldre med utflyttede barn er å oppdatere sin identitet, å forme den fra å være forelder til et barn til å være forelder til et voksent barn; det er en tilpasning som kan ta tid.

Mange mestrer overgangen bedre ved å holde kontakt med barnet. I dag er det gode muligheter for det via mange ulike plattformer. I tider med stress og ensomhet kan det også være nyttig å søke sosial støtte, spesielt fra andre foreldre i en lignende situasjon. I tillegg anbefales nøye egenomsorg – i form av en sunn diett, nok søvn, trening og avkobling.

I stedet for å fokusere på barnets avreise, kan du flytte oppmerksomheten til hobbyer, reiser, vennskap og egne karriere- eller utdanningsmål.

For de som sliter, finnes verktøy:

•  Ha selvmedfølelse og dyrk takknemlighet
• Tenk positivt
• Uttrykk følelsene (f.eks. gjennom dagbok)
• Søk støtte når du trenger det
• Trening og mindfulness
• Være snill mot andre
• Hold deg til dine nye rutiner
• Prioriter nærhet med partneren din
• Hold på gode bånd i familien

En ny livsfase

Når de umiddelbare, negative følelsene har lagt seg, vil de fleste foreldre redefinere sin rolle i livet. Mulighetene for å dyrke gamle og nye hobbyer er plutselig der igjen. Mange setter pris å danne et nytt, voksent bånd til sine barn.

Om ikke mange år vil de fleste oppleve neste fase av livet, rollen som besteforeldre. Som psykoanalytikeren Erik Erikson beskriver, er denne livsfasen preget av enten kreativitet eller stagnasjon, der noen blir sittende fast i fortiden mens andre omfavner nye muligheter for utvikling. 

Neil Young synger treffende «it’s easy to get buried in the past when you try to make a good thing last.»

Ta en prat før barnet flytter

Å be om tilbakemelding fra barnet ditt om familielivet før de flytter ut, litt som en oppsummerende samtale, kan legge grunnlaget for neste fase av foreldre-barn-forholdet. 

Spør dem om følelsene deres til familiens dynamikk – det positive, det negative og det blandete. 

Diskuter hva som gikk bra mens de vokste opp, og hva som kunne vært bedre. 

Prøv å forstå eventuelle bekymringer de måtte ha om familiens relasjoner uten å dømme. 

Lag en plan for hvordan dere skal holde kontakten og hvordan dere skal håndtere den nye avstanden mellom dere.

Hva når barnet besøker «redet» igjen?

Når det voksne barnet ditt vender hjem til redet, enten for et kort besøk eller et lengre opphold, kan de trenge hjelp til å tilpasse seg eventuelle endringer du har gjort i deres fravær. Det er for eksempel lurt å gjøre barnet obs på at du har gjort om det gamle soverommet deres til ditt nye kontor før det vender hjem.

Det er nyttig å huske at de opplever sin egen overgang og lærer å håndtere livet med ny uavhengighet. Det er ofte en trøst for dem å tenke på hjemmet som en kilde til stabilitet i livet. 

Du kan hjelpe dem i overgangen ved å fortelle om fysiske endringer hjemme, dele det du kan om din nye hverdag, og gi dem tid til å finne seg til rette. Det hjelper også å avklare eventuelle nye forventninger du måtte ha nå som du ikke hadde da barnet ditt bodde hjemme. 

Finn måter å tilbringe kvalitetstid med barnet ditt, kanskje ved å dra nytte av kjente familietradisjoner eller felles interesser.

Les også:

Fallende IQ og flere psykiske helseplager: Er gen Z den fortapte generasjonen?

Jeg er friskmeldt, men jeg er ikke frisk