Iran styres av en gjeng banditter
DEBATT: Med slagordet «Kvinne, Livet, Frihet» møter Irans makthavere folkelig motstand. Hva opprøret fører til gjenstår å se når iranerne blitt kvitt bandittene som leder landet.
Vi får stadig oppdateringer om undertrykkende forhold for kvinner i Iran, landets atomprogram og den umiddelbare trusselen regimet utgjør for fred og frihet i Midtøsten og verden ellers.
Tatt i betraktning den motstandskampen befolkningen har kjempet mot regimet det siste året, er det er betimelig å se nærmere på den komplekse situasjonen i landet.
1. Inflasjon, fattigdom og korrupsjon
Den iranske økonomien er på vei mot stupet. Inflasjonen er på 50 prosent, og den iranske valutaen har i de siste fem årene mistet 80 prosent av sin verdi.
Middelklassen har mer eller mindre forsvunnet og er blitt erstattet av utbredt fattigdom. De alle fleste iranere kjemper en hard kamp for å få endene til å møtes; i dag koster et kilo kjøtt nærmere 150 kroner, mens gjennomsnittsinntekten er på rundt 6000 kroner per måned.
Få steder i verden er gapet mellom styresmakter og befolkningen større enn nettopp i Iran
Tilstanden er nærmest uutholdelig for befolkningen. Internasjonale sanksjoner blant annet grunnet landets atomprogram, menneskerettighetsbrudd og støtte til terrororganisasjoner er noe av forklaringen. Legg til alt dette et gjennomkorrupt politisk apparat.
2. Islam i politikk og samfunnsstyring
Siden den iranske revolusjonen i 1979 har styresmaktene konsekvent og brutalt forsøkt å følge sitt islamistiske verdensbilde i styring av iransk politikk og samfunn. Resultatet er katastrofalt.
Landet har ikke blitt et religiøst diktatur hvor en åndelig leder fungerer eneveldig, men det iranske samfunnet er fullstendig fremmedgjort; de alle fleste identifiserer seg ikke med religiøse føringer, normer og standarder som styresmaktene promoterer gjennom Sharialoven – de lovfestede religiøse sanksjonene, som gjerne håndheves ved bruk av vold.
Dette islamistiske politiske styret har ført til at folket er blitt langt mindre gudfryktig enn da islamistene tok over i 1979. Mange iranere ønsker seg et politisk styre basert på sekulære verdier.
3. Kvinnekampen
Den mest destruktive påvirkningen av politisk islam er å finne i kvinnenes situasjon i dagens Iran. Iranske kvinner er utsatt for den mest kvinnefiendtlige, brutale og apartheidliknende behandling man kan forestille seg.
Ifølge landets Shariabaserte juridiske system regnes kvinner som annenrangs borgere. De blir fortalt hva de skal ha på seg, hvordan de skal snakke, med hvem og hvor. De arver halvparten så mye som menn, og det sås tvil om kvinners uttalelser i rettsapparatet siden kvinner betraktes som mindre rasjonelle med hensyn til juridiske spørsmål.
Likevel utgjør kvinner omtrent 60 prosent av de som tar høyere utdanning i Iran, noe som er langt høyere enn mange land i Vesten. Iranere er altså høyt utdannede, opplyste og progressive, og vil ikke la seg styre av islamistene.
4. Mangfoldvilkårene
Iran er et sterkt mangfoldig land. Det bor mange ulike etniske grupper i landet, deriblant persere, kurdere, balutsjere, azeriere, lurere, gilaker, turkmenere, arabere. Disse gruppene representerer en mosaikk av språk, kultur og tradisjoner.
I det nasjonalstatsbyggende prosjektet landet gikk gjennom under Sjahen, før 1979, var etnisk og språklige mangfoldet mindre vektlagt. I stedet var den dominerende fortellingen om Iran og iranskhet en persifisert versjon hvor man la vekt på felles historie, persisk språk og kulturarv.
Mens man under Sjahen forsøkte å bygge den nasjonale imagen med disse momentene i sentrum, har mullaene forsøkt å påtvinge befolkningen en oppkonstruert muslimsk identitet, en identitet som ikke tillater noen form for mangfold.
Etter revolusjonstiden har situasjonen blitt stadig verre. I 44 år har styresmaktene forsøkt å erstatte den persiskorienterte nasjonale identiteten med sin reduksjonistiske tolv-imam-ideologi og en sjiamuslimsk identitet.
Flere etniske grupper opplever å være utsatt for en historisk undertrykkelse der de er blitt gjenstand for en type kolonialisering som oppleves fremmedgjørende. Styresmaktenes totale fornektelse av mangfold er kilde til enorm frustrasjon blant ulike samfunnsgrupper som ønsker anerkjennelse.
5. Sosial- og ytringsfrihet
Regimets motstand mot mangfold begrenser seg ikke til etnisitet eller seksualitet. Regimet er også motstander av mennesker som gir uttrykk for sin individualitet; hvordan de kler seg, hva de tenker om religion og styresmaktene, rett og slett hva slags liv de ønsker seg og hva slags samfunn de vil være en del av.
Ethvert uttrykk for sosial, kulturell og politisk annerledeshet blir brutalt slått ned på. Mediene er fullstendig sensurerte, og iranske fengsler er fulle av politiske fanger, veldig ofte unge. Siden september 2022, da folkets motstand i landet økte, blant annet på grunn av Jina (Mahsa) Aminis dødsfall i varetekt, er det rapportert drap av mange tusener meningsmotstandere i iranske gater og fengsler, og arrestasjon av mange tusener til.
6. Klima og miljø
Klimaendringen er en av de største truslene mot Iran i både urbane og rurale områder, og situasjonen blir sterkt forverret av et udugelig styresett. Luftkvaliteten er svært dårlig i byer.
Mange steder over hele landet, for eksempel i provinsene Khuzestan og Kermanshah, får ikke folk puste normalt på grunn av sterkt forurenset luft. Faktisk stenger man iblant skolene for at ikke skoleelever skal bli utsatt for farlige luftforhold.
Temperaturen stiger, noe som har resultert i ørkenspredning, reduksjon av biologisk mangfold, ødeleggelse av beitemarker og skog. Iran lider av sterk vannmangel; elver og våtmarker tørker og grunnvannet over hele landet tømmes.
Landets korrupte styresmakter har hverken kunnskap, motivasjon eller vilje til å igangsette relevante tiltak. Miljøspørsmålet er allerede et sterkt politisk spørsmål som har ført til protester i flere landsdeler, særlig i sørvestlige deler av landet, som har gått fra å være et vannrikt område til et område preget av vannmangel.
Ja, Iran, et av verdens mest spennende land når det gjelder geografisk beliggenhet, historie og kultur, styres av en gjeng banditter. Få steder i verden er gapet mellom styresmakter og befolkningen større enn nettopp i Iran. Nettopp derfor blir den folkelige motstanden mot landets makthavere sterkere. Nå med slagordet «Kvinne, Livet, Frihet». Det gjenstår å se når iranere blitt kvitt disse bandittene.
