Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Under svangerskapet vandrer celler fra fosteret inn i mors kropp og fra mors kropp inn i fosteret. Noen av disse cellene, såkalte stamceller, har evnen til å bli en del av kroppens organer og bli værende over lang tid. Trolig bærer vi alle celler fra våre mødre. Kvinner har i tillegg celler fra sine barn og påbegynte svangerskap. 

Celler med Y-kromosom, altså «gutte»-celler, er blitt oppdaget blant annet i hjertet, hjernen og blodet til kvinner flere titalls år etter de var gravide med et guttebarn. 

I vår forskning jakter vi på fosterceller fra barn av begge kjønn, og prøver å finne ut om de er gunstige, ugunstige eller kun kan betraktes som biologiske suvenirer fra svangerskapet.

Til fordel for barnet?

I svangerskapet og livet etter fødsel er moren en essensiell kilde til liv og ressurser for barnet. Fostercellene som overføres til mors kropp under svangerskapet, spiller muligens en rolle i dette samspillet. 

Forskere har blant annet foreslått at fosterceller oppdaget i mors brystvev er involvert i melkeproduksjonen og at fosterceller i hjernen kan fremme tilknytning mellom mor og barn. 

Om disse hypotesene viser seg å være korrekte, betyr det at fostercellene som har vandret inn i mors kropp bidrar til å forsterke strømmen av næring og kjærlighet til barnet.

Stamceller: en ungdomskilde?

Hos voksne lagres stamceller stort sett i beinmargen og sendes ved behov ut i kroppen for å reparere skader. Disse cellene ligger til grunn for alt vev vi har i kroppen. De kan formere seg og fylle mange ulike roller. Det er derfor stor medisinsk interesse knyttet til stamceller, drevet av håpet om å kunne avdekke terapeutiske effekter og fornyelse av kroppen. 

For eksempel kan tilgjengeligheten til en beinmargsdonor være et spørsmål om liv eller død for pasienter med blodkreft (leukemi) eller andre blodrelaterte sykdommer. 

En alternativ behandling er – interessant nok – stamceller høstet fra navlestrengsblod eller fra morkaken og navlestrengen. Fosteret, morkaken og navlestrengen stammer alle fra det befruktede egget og har derfor lik genetikk.

Vi vet ikke nøyaktig hvilke fosterceller som naturlig overføres til mor under svangerskapet, men vi antar at det er de samme cellene som benyttes i medisinsk behandling. Kan svangerskapet dermed anses som en behandling som kan bevare eller til og med forbedre kvinnens helse og velvære i fremtiden?

I mus har man vist at fosterceller bidrar til sårheling parallelt med morens egne stamceller. I kliniske studier er fosterceller funnet i arr etter keisersnitt. Dette støtter opp under hypotesen om at det samme skjer hos oss mennesker. Og det er kanskje nettopp etter den fysiologiske belastningen av et svangerskap at man trenger en forfriskende dose stamceller.

Kan kompliserte svangerskap skade fosterstamcellene?

Ikke alle svangerskap er komplikasjonsfrie. På verdensbasis er svangerskapsforgiftning (preeklampsi) den hyppigste dødsårsaken for mor og barn under graviditeten. I Norge ses svangerskapsforgiftning ved omtrent tre prosent av svangerskapene, men ingen kvinne har dødd av svangerskapsforgiftning i Norge på over ti år.

Selv om symptomene stort sett forsvinner kort tid etter fødsel, innebærer et slikt komplisert svangerskap en økt risiko for hjerte- og karsykdom hos kvinnen senere i livet, deriblant hjerneslag og hjerteinfarkt. Hvorfor er fortsatt uklart.

Vår hypotese er at fostercellene kan ha en finger med i spillet. Nærmere analyse av stamceller fra navlestrengsblod hentet ved svangerskapsforgiftning viser at disse cellene ikke er egnet for medisinsk behandling. De har langt dårligere evne til å formere seg enn stamceller hentet fra friske svangerskap, og de er ikke i stand til å utvikle seg naturlig. 

I tillegg har man oppdaget et høyere antall fosterceller i blodet til kvinner med svangerskapsforgiftning. Vi har nylig vist at mengden fosterceller i blodet til gravide kvinner henger sammen med stress-signaler i mors blod. 

Vi tror derfor at kvinner med svangerskapsforgiftning mottar mindre gunstige fosterceller, og samtidig flere av dem, sammenliknet med friske kvinner. Dette kan potensielt gjøre dem mer utsatt for hjerte- og karsykdommer.

Ugunstige stamceller

Stamceller med uønskede egenskaper, typisk forbundet med aldring, har nylig fått mye oppmerksomhet i forskningen på både hjerte- og karsykdom og kreft. 

Siden stamceller har evnen til å dele seg og fylle mange roller i kroppen, kan ugunstige stamceller skape dårlig miljø hvor enn i kroppen de måtte slå leir. 

I tråd med vår hypotese er fosterceller blant annet funnet i brystkreft hos kvinner. Om disse cellene faktisk bidrar til sykdommen, er uvisst.

Studier av vandrende fosterceller fremmer kvinnehelse

Verdens ledende medisinske tidsskrift, The Lancet, slo nylig fast at kvinners hjerte- og karsykdom er understudert, underdiagnostisert og underbehandlet, til tross for å være den hyppigste dødsårsaken blant kvinner. 

Selv om hjerte- og karsykdom arter seg ulikt hos kvinner og menn, er likevel mesteparten av forskningen utført på menn. 

Vårt forskningsprosjekt går blant annet ut på å studere tilstedeværelsen og egenskapene til fosterceller hos kvinner med hjerte- og karsykdommer. Vi ønsker å forstå mer av hva fostercellene gjør for friske kvinner under og etter svangerskap, og hvordan disse cellene oppfører seg hos kvinner som har opplevd svangerskapskomplikasjoner.

LES OGSÅ:

Store, systematiske feil i medisinsk forskning kan gi fatale konsekvenser for kvinner