Ikke la spill­varmen gå til spille

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ett etter ett dukker de opp over hele landet: store, anonyme bygg med lukkede fasader. På innsiden står serverne tett i tett og bruker kilowatt på kilowatt. Til sammen sluker de enorme mengder strøm. Nesten alt sammen ender som varme som forsvinner rett ut i den kalde norske lufta.

Teknologirådets ferske rapport viser at datasentrene legger beslag på stadig mer av den begrensede kapasiteten i det norske strømnettet. Datasentrene står for nær halvparten av nettkapasiteten det er søkt om hos Statnett. Når både kraft og nettkapasitet er begrenset, har vi ikke råd til å la nesten all overskuddsvarmen gå til spille.

I Europa blir mindre enn to prosent av overskuddsvarmen fra datasentre brukt videre. I Norge utnyttes nesten ingenting. Ett av få unntak er datasenteret på Ulven i Oslo, der varmen brukes i fjernvarmenettet og bidrar til å varme opp 5000 boliger.

Vi har gjort denne feilen før

Norsk industri har mer enn 20 TWh tilgjengelig overskuddsvarme som i dag ikke blir utnyttet. Hvis denne varmen kunne vært brukt i norske fjernvarmesystemer, ville den vært nok til å dekke tre ganger dagens fjernvarmeforbruk.

Problemet er altså ikke mangel på overskuddsvarme, men at den produseres for langt unna dem som faktisk trenger den, og at det mangler rør og andre løsninger for å frakte varmen. Mange av fabrikkene ble bygget for flere tiår siden, der energien var tilgjengelig, uten tanke på hvem som kunne utnytte varmen som anlegget produserte.

Men med datasentrene har vi en mulighet vi ikke hadde med den gamle industrien: Mange av dem er ikke bygget ennå. Vi kan fortsatt bestemme hvor de skal ligge.

Ny teknologi gjør varmen mer verdifull

Det er ikke bare plasseringen som må være riktig. Skal overskuddsvarmen kunne brukes, må den også ha høy nok temperatur. Her gjør ny teknologi datasentrene enda mer interessante som varmekilde.

Serverne i et datasenter jobber døgnet rundt og avgir store mengder varme. For at elektronikken ikke skal bli for varm, må serverne hele tiden kjøles ned. Tradisjonelt har det skjedd ved hjelp av luft. Varmen som hentes ut, holder da gjerne bare 25–35 grader og er vanskelig å bruke til særlig mye.

Nå er teknologien i ferd med å endre dette. I nye KI-datasentre blir serverne i stadig større grad kjølt med væske i stedet for luft. Væsken tar opp varmen direkte fra serverne og kan komme ut med en temperatur på 50–60 grader. Det gjør overskuddsvarmen langt enklere å bruke.

Men selv den beste teknologien hjelper lite hvis datasenteret ligger langt unna noen som kan bruke varmen.

Derfor må plasseringen av nye datasentre bli en del av norsk energipolitikk.

Kravene må komme før byggestart

Før sommeren fjernet Stortinget unntaket som skjermet datasentre fra krav om å utnytte overskuddsvarmen. Det er et viktig skritt. Men hvis datasenteret allerede er bygget langt unna noen som trenger varmen, kan transporten bli svært dyr, og mye av varmen vil gå tapt underveis. Da hjelper det lite å stille krav i etterkant.

Derfor bør kravene skjerpes. Før byggestart må det være avklart hvem som skal bruke varmen, hvordan den skal fraktes dit og hvem som har ansvar for infrastrukturen.

Samtidig må teknologien utvikles videre. Blant annet trengs det mer forskning på varmepumper som kan løfte temperaturen ytterligere, slik at varmen også kan brukes i industrielle prosesser.

I Sintef bygger vi nå et testanlegg for ny kjøleteknologi i Trondheim, der forskere, datasenteraktører, leverandører og nettselskap kan teste løsningene sammen før de tas i bruk i stor skala. Skal vi klare å bygge ut datasentre uten å sløse med store mengder energi, trenger vi mer forskning og flere slike samarbeid mellom forskning og næringsliv.

Norge og verden trenger datasentre, både for digitalisering og for beredskap. Men når både strøm og nettkapasitet er begrenset, må vi stille krav om at energien brukes klokt.

Vi har allerede sett hva som skjer når store mengder overskuddsvarme produseres på feil sted og infrastrukturen ikke er på plass. Det er feil vi ikke trenger å gjenta. Denne gangen har vi muligheten til å gjøre det annerledes.

Når nye datasentre skal bygges, må vi sørge for at varmen faktisk kommer til nytte.

Les også:

Hvem kan holde KI-selskapene i sjakk?

Kunstig intelligens er en ny form for liv