Å fremme en mer balansert bruk av sosiale medier – der digitale og fysiske aktiviteter utfyller hverandre – kan bidra til at studenter utvikler et sunnere forhold til digitale plattformer, samtidig som de bevarer fordelene ved digital tilknytning.

Frykten for å gå glipp av noe skaper uro – og mer scrolling

POPULÆRVITENSKAP: Problemet med sosiale medier er ikke at de fører til sosial isolasjon. Snarere er det FOMO-syndromet, «fear of missing out», som skaper en usunn mental belastning for mange brukere.

Publisert

Det er en utbredt oppfatning at sosiale medier fører til sosial isolasjon. I en ny studie fant vi derimot noe annet: det var ingen tydelig sammenheng mellom hvor mye tid man brukte på sosiale medier og følelsen av ensomhet.

I stedet var det frykten for å gå glipp av noe (FOMO – fear of missing out) som viste seg å være den avgjørende faktoren for hvordan folk bruker sosiale medier. Dette utfordrer ideen om at digitalt samvær i seg selv gjør oss ensomme.

Frykten for å gå glipp av noe forsterker bruken av sosiale medier

FOMO beskrives som angsten for å gå glipp av sosiale eller morsomme aktiviteter, særlig i digitale sammenhenger. Denne følelsen hadde en klar sammenheng med hvor intensivt sosiale medier ble brukt.

Det er avgjørende å styrke sosiale relasjoner utenfor nettet, samtidig som unge får kompetanse til å navigere trygt i en stadig mer digitalisert verden.

Kort fortalt fant vi at de som opplevde sterk FOMO, brukte mer tid på digitale plattformer – og dermed ble fanget i en selvforsterkende sirkel av uro og engasjement.

Funnene våre tyder på at tiltak som kun fokuserer på å redusere skjermtid, ikke er nok. Man må også adressere den underliggende psykologiske angsten som driver atferden.

Kvinner føler sterkere behov for å være tilkoblet

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i studien var kjønnsforskjellene. Kvinnelige studenter viste betydelig høyere engasjement på sosiale medier enn mannlige medstudenter, og rapporterte også sterkere opplevelser av FOMO. Dette tyder på at digital angst kan arte seg ulikt mellom kjønnene.

Et psykologisk mønster på tvers av kulturer

Sosiale medier har endret hvordan vi knytter oss til andre – men til hvilken pris for vår mentale helse? Dette spørsmålet lå til grunn for et internasjonalt forskningsprosjekt mellom Kristiania og Universitetet Ss. Cyril and Methodius i Slovakia. Vi undersøkte sammenhengen mellom sosiale medier, ensomhet og FOMO blant universitetsstudenter. Da fant vi at sosiale medier har endret hvordan unge mennesker utvikler og opprettholder relasjoner.

Forskningsprosjektet tok utgangspunkt i tre spørsmål:

1. Hvordan påvirker bruken av sosiale medier følelsen av ensomhet?

2. Er der noen forskjeller mellom kjønn når det gjelder digitalt engasjement?

3. Hvilken rolle spiller FOMO i å drive digital atferd?

Studien omfattet 450 studenter fra hele Slovakia og benyttet anerkjente måleverktøy som UCLA Loneliness Scale, Social Media Engagement Questionnaire og Fear of Missing Out Scale.

Det vi fant utfordret flere vanlige forestillinger om digital atferd.

Samarbeidet mellom Norge og Slovakia viste at funnene gjaldt i begge land. Ved å jobbe på tvers av landegrenser kunne forskerne se hvilke mønstre som er universelle, og hvilke som påvirkes av kultur.

Hvordan kan vi støtte sosiale relasjoner utenfor nettet?

Funnene har betydning for både universiteter og folkehelsearbeid.

Å fremme en mer balansert bruk av sosiale medier – der digitale og fysiske aktiviteter utfyller hverandre – kan bidra til at studenter utvikler et sunnere forhold til digitale plattformer, samtidig som de bevarer fordelene ved digital tilknytning.

Vi anbefaler at universiteter utvikler kjønnsdifferensierte programmer for sunn digital bruk, og at vurdering av FOMO blir inkludert i rådgivningstjenester for studentene.

Det er avgjørende å styrke sosiale relasjoner utenfor nettet, samtidig som unge får kompetanse til å navigere trygt i en stadig mer digitalisert verden.

Denne internasjonale forskningen gir verdifull innsikt til alle som ønsker å fremme et sunnere forhold til teknologi – og viser at det å forstå våre psykologiske drivkrefter kan være minst like viktig som å begrense skjermtiden.

Referanser:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Powered by Labrador CMS