Forskningsmiljøer unnlater å skille mellom ME, long covid og andre langvarige utmattelsestilstander, ifølge innleggsforfatteren.(Foto: Privat)
Viktig forskning på ME og long covid blir ignorert av Oslo Chronic Fatigue Network
DEBATT: Pasienter med ME og long covid trenger ikke håp basert på ønsketenkning,
LenaKjempengren-VoldME-pasient og Styremedlem i ME-foreldrene
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Oslo Chronic
Fatigue Network (OCFN) er sentrale i en utvikling, hvor pasienter med ME – og mange
med long covid – plasseres i en fortelling de ikke kjenner seg igjen i. Dette
skjer systematisk.
Deres
forskning og behandlingsmodeller bygger på et syn hvor alle med langvarig
utmattelse – uansett bakenforliggende årsak – sees
som én pasientgruppe med like mekanismer og samme løsning: kognitiv omprogrammering av hjernen –
psykoedukasjon.
(Ifølge Oslo universitetssykehus er psykoedukasjon en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose med hensikt om å mestre sykdommen på best mulig måte i hverdagen. Red.anm.).
Overser vesentlig symptom
OCFN fraråder faktisk Helsedirektoratet
å skille mellom pasienter med og uten PEM i den nye retningslinjen for «langvarig
utmattelse uten kjent årsak, inkl. CFS/ME».
ME
kjennetegnes av fysiologiske avvik på celle-, sirkulasjons-, immun- og
nevrologisk nivå. Det mest karakteristiske
symptomet ved ME – post-exertional malaise (PEM) er en forverring etter fysisk eller kognitiv
anstrengelse utover egne tålegrenser. Dette tillegges
liten til ingen betydning i OCFNs behandlingsmodeller og forskningsmetodikk.
Også blant dem med long covid rapporterer en betydelig andel PEM som krever
forsiktighet og individuell tilpasning – ikke ensrettet psykoedukasjon.
Annonse
Fra akademisk
teori til behandlingspraksis – på sviktende grunnlag
OCFNs ideer om
psykoedukasjon, hjernens plastisitet og prediksjonsevne brukes allerede i
praksis av både leger og folk uten
helsefaglig utdannelse – helt uten å skille mellom tilstander med og uten det essensielle
symptomet PEM.
Problemet er at lite tyder på at denne forutsetningen
overholdes, ettersom miljøet rundt OCFN ikke anerkjenner PEM som en avgjørende
sykdomsmarkør og som et fysiologisk betinget symptom som ikke kan bedres ved
psykoedukasjon.
Friske
forteller syke hva de gjør feil
Nylig, under
et brukermøte med helseminister Jan Christian Vestre, forklarte representanter for Recovery Norge, under henvisning til OCFN,
hva vi som fortsatt er pasienter gjør feil,
hvorfor vi ble syke, hva som opprettholder sykdommen, og hvordan vi kan «få det livet vi ønsker» gjennom mentale teknikker.
De bygger på
en sykdomsforståelse som pasientforeninger
med totalt over 8000 medlemmer ikke kjenner seg igjen i. Mange medlemmer har
forsøkt metodene de anbefaler – og blitt sykere.
Likevel
fortsetter miljøet rundt OCFN å overse
deres erfaringer og det faktum
at få kommer seg tilbake til arbeid uansett hva de prøver.
Annonse
Én sekk, mange sykdommer –
feil konklusjoner
OCFN samler
pasienter med vidt forskjellige sykdomsårsaker i én sekk, og trekker konklusjoner som ikke kan
generaliseres til pasienter med ME og PEM, eller til deler av long covid-gruppen.
Selv en
tilsynelatende god behandlingseffekt sier lite når studiene ikke skiller mellom dem som blir bedre, uendret eller
forverres – og når helt ulike tilstander
blandes sammen.
At resultatene stort sett bygger på subjektive mål, som egenopplevd funksjon, svekker også funnene.
Hva står egentlig på spill?
Når en bred og feilaktig
sykdomsforståelse får dominere behandlingsanbefalingene, skjer det på
bekostning av dem som lever med alvorlig sykdom. Biomedisinsk forskning på ME
og long covid – som dokumenterer avvik i energiomsetning, autoimmunitet og
nevroinflammasjon – blir ignorert.
Oslo Chronic Fatigue Network fremsnakker i
stedet psykoedukasjon, som ikke kan løse sykdommer som ikke skyldes
«feillæring» av hjernens prediksjoner.
Vi trenger ikke håp
basert på ønsketenkning. Vi trenger realisme. For vår pasientgruppe ligger
håpet i den grundige, internasjonale biomedisinske forskningen som endelig
kaster lys over sykdomsmekanismene.
Annonse
La alle pasienter få den
hjelpen de faktisk trenger – og slutt å dra alle over én kam.
(Innlegget er skrevet på vegne av ME-foreldrene)
Debatt om ME og long covid
Innlegget du nettopp har lest er det fjerde bidraget i en pågående svarrekke om årsaksforklaring på og behandling av ME og long covid.
I det første innlegget argumenterer Oslo Chronic Fatigue Network (OCFN) for at kognitiv atferdsterapi har effekt på «long covid», mens verken medisinsk behandling, spesielle dietter eller medisinsk utstyr har effekt.
I det andre innlegget får OCFN kritikk fra styremedlem i Norsk covidforening, Marit Stafseth. Hun mener at forskningen til OCFN har metodiske svakheter ved seg og at biomedisinsk forskning antyder en annen sykdomsbeskrivelse enn den OCFN kommer med.
I det tredje innlegget forfekter OCFN et bredere perspektiv, hvor det må gis rom for flere forklaringer og nyanser - en helhetlig biopsykososial forståelsesmodell.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?