Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

På min daglige elsykkeltur til og fra jobb vandrer tankene fritt. Noen ganger funderer jeg på hverdagens trivialiteter, andre ganger er det de store spørsmålene som dominerer. En dag jeg syklet langs flyplassen i Tromsø, med frisk vind og sludd mot pannebrasken, slo det meg: 

Kan det tenkes at kapitalisten Donald Trump, med sin proteksjonistiske toll- og næringspolitikk, ufrivillig er i ferd med å bli en pioner i sirkulærøkonomi?

En grønn kopp

En pappkopps typiske reise starter ofte i Kina, ved at et tre felles. Treet blir så barket og kuttet til flis, før flisene blir kokt i en kjemisk løsning for å bli omdannet til papirmasse. Papirmassen blir så presset og tørket til papir. Deretter blir papiret ofte belagt med et tynt lag plast, slik at det skal bli vanntett. Nå blir papiret sendt til fabrikker, hvor det blir trykt, kuttet og formet til kopper.

De ferdige koppene transporteres deretter med lastebil til for eksempel havnen i Shanghai. I havnen blir koppene lastet om på containerskip, som vanligvis bruker tungolje som drivstoff. Tungolje er billig, men svært forurensende.

Med en søyle av svart røyk bak seg, seiler skipet til for eksempel Amsterdam, hvor koppene lastes om til et mindre transportskip, som tar dem med til Oslo havn. Her lastes koppene om på lastebiler, som transporterer koppene ut til grossister, som igjen transporterer dem ut til sine kunder.

En slik kunde kan for eksempel være et kontor som tilbyr deg en gratis kopp kaffe, mens du venter på tur. Fornøyd tar du en pappkopp, fyller den med rykende kaffe. Du tar en varmende slurk, mens du ser på snøfillene som fyker forbi utenfor vinduet. Og når du har drukket opp kaffen, kaster du koppen i søppeldunken.

Er dette en god måte å bruke ressurser på?

Kortreist er kontrast til kapitalisme

I forbrukssamfunnet utvinner vi råvarer fra naturen, produserer disse til produkter, før de blir til søppel. Dette skal vi bort fra. I framtiden skal pappkoppen bli til en råvare for et helt nytt produkt. Kanskje skal den bli til skrivepapir, byggemateriale, isolasjon eller noe annet spennende som ingen har tenkt på ennå. 

Å bruke det som tidligere ble betraktet som søppel til å lage nye produkter, er essensen i sirkulærøkonomi. På den måten kan man holde materialene i bruk lengst mulig, redusere avfall og dermed redusere belastningen på en allerede hardt prøvet natur.

For å få pappkoppen til å bli en del av sirkulærøkonomien må vi utvikle kortreiste, lokale leveringskjeder, som ofte står i kontrast til globalisering og kapitalisme. For at bedrifter skal kunne utnytte hverandres avfallsstrømmer og restprodukter, bør de ligge nærme hverandre. Dette gir store praktiske fordeler, gjennom mindre komplisert varetransport og mindre forurensing knyttet til produksjon og flytting av varer fra et sted til et annet.

En stor oppgave for Norge

Å jobbe på denne måten vil komme lokale bedrifter til gode gjennom høyere aktivitet og flere arbeidsplasser.

Medlemsorganisasjonen Circular Norway jobber for å omstille norsk næringsliv og offentlig sektor fra en lineær til en sirkulær økonomi. Der hevdes det at Norge er blant verdens minst sirkulære land, der kun 2,4 prosent av materialene sirkuleres til nye formål.

Så her ligger en stor omstilling foran oss. Det må tas store systemgrep, slik at både forbrukere og industri gjør de valgene som tar Norge bort fra forbrukssamfunnet og i retning gjenbrukssamfunnet.

En overgang til sirkulærøkonomi vil ha store konsekvenser. Enten man drar av plasteret fort eller sakte - det kommer til å svi!

Toll er løsningen

Norsk industri er storforbruker av materialer fra fjerntliggende land. For eksempel er Kina er en stor leverandør av høyteknologiske, elektroniske komponenter. Disse kan ikke uten videre erstattes lokalt eller regionalt. Det å gå over fra globale, til regionale verdikjeder vil være en utfordrende prosess, som vil kreve investeringer, samarbeid, innovasjon og ikke minst tålmodighet.

For å lykkes med sirkulærøkonomien, bør det lønne seg å jobbe i nærmiljøet. Altså må det enten bli billigere å handle hjemme, eller det må bli dyrere å handle ute. Og her kommer toll inn i bildet. Ved å gjøre det dyrere å handle utenfra vil det bli naturlig å se på andre alternativer lokalt.

I en startfase må man regne med høyere produksjonskostnader, men på sikt kan man se for seg at innovasjon og nytt næringsliv oppstår.

Det er dette som utspiller seg i USA nå.

Knapphet gjør skrot til råvarer 

Kort tid etter at handelskrigens hvite hanske er kastet ser man negative effekter på næringslivet i USA. Amerikanske bedrifter har begynt å si opp folk på grunn av skyhøy toll på råvarer de har bruk for i sin produksjon.

En langvarig handelskrig kan tvinge fram regionale varestrømmer som ikke eksisterer i dag. Knapphet på råvarer, som tradisjonelt sett ikke har vært tilgjengelig i USA, kan føre til at man tar vare på det som tidligere ble betraktet som skrot og bruker dette som råvarer til nye produkter.

Historien viser at endrete forutsetninger gir uforutsette muligheter. I kjølvannet av et slikt scenario vil det dukke opp nye hoder som ser mulighetene, og innovasjon, nye løsninger og nytt næringsliv vil oppstå. 

Grønn ironi

Som sjef for en gjeng dyktige og innovative forskere som jobber med marin bioteknologi i Nofima, har jeg orkesterplass til å følge med på hvordan de utrettelig skaper verdi fra tilsynelatende verdiløst råstoff. De utvikler emballasje fra fiskeskjell, jerntilskudd fra lakseblod og kosmetikk fra giftige maneter. Slik skapes viktige produkter som tar verden et skritt videre.

Donald Trump er ingen miljøforkjemper. Ironisk nok kan hans proteksjonistiske politikk ha gitt oss det nødvendige dyttet mot en sirkulær økonomi. Og hvem vet, kanskje kan det også føre til nye og fredelige allianser mellom land som man tidligere anså som helt usannsynlige partnere.

Tross alt er verden mer enn bare USA.

Aktuelt på forskersonen:

Roboter er framtiden på havet

Ensomhet er et betydelig folkehelse­problem