Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

To ferske saker på områdene alkohol og tobakk aktualiserer problemstillingen. Begge godene utgjør store folkehelseutfordringer. Men det rettferdiggjør ikke grovt villedende informasjon og uredelighet.

Grunnløs anbefaling av totalavhold

I juni 2023 kunne en gruppe nordiske kostholdsforskere fortelle at selv ikke én enhet alkohol per dag er trygt. Helsedirektoratet har nylig stilt seg bak påstanden. Gruppen anbefalte totalavhold for alle. Seinere er følgende kommet fram:

Med «trygt» mente gruppen ikke det folk flest vanligvis mener med trygt. Den mente risikofritt. Men lite av livet er risikofritt. Gruppen unnlot å oppgi tall om risikoøkningen, se rapportens side 245-6. 

Seinere beregning antyder at én enhet per dag øker livstidsrisikoen for kreft fra cirka 30 til i underkant av 31 prosent (se Grunnløse forskerråd om alkoholavhold (aftenposten.no). Det er ørlite og burde ha vært opplyst om.

I gruppens rapport refereres det til en kunnskapsoppsummering som gruppen selv hadde bestilt og brukte som hovedreferanse for sin konklusjon. De meritterte professorene Dag Thelle og Morten Grønbæk hadde konkludert at alkoholbruk ikke er fullstendig risikofritt, men også at alkohol har både positive og negative virkninger på helse. 

Thelle og Grønbæk anbefalte to alkoholenheter per dag som en rimelig trygg øvre grense. Ingen av delene er nevnt i gruppens rapport.

Lederen for gruppen – professor Rune Blomhoff – har en aktiv rolle i Metodistkirken i Oslo (les Lars Magne Sunnanå, Alkohol: Blomhoffs hellige overbevisning (hemali.no)). Det er selvsagt helt greit. Kirken har imidlertid følgende som et av sine sosiale prinsipper: 

«Vi bekrefter vår mangeårige støtte til avhold fra alkohol som et trofast vitnesbyrd om Guds frigjørende og forløsende kjærlighet til mennesker. »

I sin detaljerte habilitetserklæring til Helsedirektoratet ved prosjektstart nevnte ikke Blomhoff sin religiøse binding.

Anbefalingen av totalavhold overrasket og forundret mange da den kom. I seinere lys av lederens binding er den kanskje ikke så forunderlig. Jeg har innklaget Blomhoff til forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo for uredelighet i form av manglende opplysning om binding, villedende ordbruk, manglende tydelighet i form av tallfesting og forsettlig uriktig bruk av kilde.

Svært galt om snus og kreft

Så til tobakk. Legen Bendik C. Brinchmann, tidligere forsker ved Folkehelseinstituttet, har sterke antipatier mot tobakk og nikotin. Han skrev i september på FHIs hjemmeside at jevnlig bruk av svensk snus medfører mer enn tre ganger så høy risiko for spiserørskreft og to ganger så høy risiko for bukspyttkjertelkreft. Kilden var en fersk litteraturstudie Brinchmann hadde vært med på. Helsedirektoratet brukte straks tallene i en rapport. 

Estimatet for spiserørskreft gjaldt i virkeligheten bare en sjelden form. For den vanlige formen var det observert redusert forekomst, og for spiserørskreft totalt ingen forskjell. Dette ble ikke opplyst. 

Studiene det ble referert til, manglet nødvendige kontroller for andre faktorer enn snus, herunder den kjente kreftrisikofaktoren alkohol. For bukspyttkjertelkreft var det valgt ut én studie av to som motsa hverandre.

Men det mest alvorlige er at dataene hovedsakelig gjaldt snusbruk på 1980/1990-tallet. Dagens brune snus inneholder langt mindre kreftfremkallende stoffer. Det svenske Livsmedelverket skrev at nivået av slike stoffer var «greatly reduced» i denne artikkelen fra 2004.

I 2011 var innholdet redusert til omkring en tiendedel ifølge en grundig, fagfellevurdert historisk gjennomgang fra den svenskesnusprodusenten Swedish Match (se detaljert graf her). 

I tillegg gjelder omkring 40 prosent av snusbruken i Norge i dag hvit snus med svært lavt tobakksinnhold, ifølge Swedish Match. 

Jeg innklaget saken til FHIs ledelse. Brinchmann og tre kolleger avviste i et 44-siders skrift all kritikk. FHIs etikkutvalg kom til at det var begått brudd på anerkjente forskningsetiske normer i form av direkte feil om typen spiserørskreft, fravær av vesentlig opplysning om denne kreftformens sjeldenhet og generelt manglende forbehold om usikkerhet. At snusdataene var foreldet, ble av en eller annen grunn ikke kommentert.

Instituttledelsen anså ikke bruddene for å være alvorlige. Den har siden oppdatert teksten på hjemmesiden. Men de ovennevnte risikoestimatene, basert på manglende kontroll for alkohol, skjevseleksjon fra to motstridende studier og uansett irrelevante observasjoner av fortidas snus, står akkurat som før øverst i nettsaken. 

Det er fortsatt en grovt uriktig og uredelig tekst. Den framstår fortsatt som skrevet av noen som vil advare og skremme snarere enn av noen som vil opplyse. Forskjellen er at det nå er instituttledelsen som med vitende og vilje står for den. 

Mangeårig ukultur

Snussaken avspeiler en mangeårig ukultur i FHI og Helsedirektoratet. Her er tre eksempler:

1) Røykeloven av 2004 sikret viktig og verdifull røykfrihet innendørs på serveringssteder. Det ble diskutert om det kunne gjøres unntak fra røykeforbudet i egne selvbetjente røykerom.  Daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen bestilte det som i prinsippet – det vil si etter vanlige saklighetsnormer – skulle være en balansert kunnskapsoppsummering.

Til jobben valgte Larsen lederen av organisasjonen «Tobakksfritt» og FHIs daværende leder av tobakksbekjempelse. Duoen brukte artikler av den amerikanske antitobakksaktivisten James Repace som kilde for at det ikke fantes noe trygt nivå av passiv røyking. Artiklene ble seinere avslørt som tomme for relevant evidens. 

2) I 2016 var det spørsmål om hvorvidt e-sigaretter skulle reguleres som om de var tobakksprodukter på tross av at de bare har 5 prosent av faregraden til vanlige sigaretter og hjelper mange røykere til å komme seg bort fra tobakken. 

Det forelå en teoretisk mulighet for at ungdom kunne bruke e-sigaretter som innfallsport til røyking. Data fra England tydet på at denne risikoen var liten. 

Å vurdere gevinstmuligheten opp mot risikoen var en politisk oppgave. FHI trådte ut av sin rolle som kunnskapsleverandør – presisert i samfunnsoppdraget – og tok politisk standpunkt i favør av like streng behandling av e-sigaretter som tobakkssigaretter.

3) I en kjennelse om snuspakninger i 2017 skrev Oslo Byfogdembete følgende om en FHI-rapport fra 2014: 

«Tar man utgangspunkt i den forskningen som foreligger knyttet til skandinavisk eller svensk snus, er det etter rettens syn mye som taler for at Folkehelseinstituttets rapport, gir et ufullstendig eller noe skjevt bilde.»

• Les også: Snus er langt mindre farlig enn antatt

Den aktuelle snussaken kan tyde på at ukulturen ikke er borte.

Helsepolitikerne må våkne

Skjevhet i kunnskapsoppsummeringer om forhold som har med livsstil, nytelse og helse å gjøre, er et betydelig samfunnsproblem. Det svekker tillit til forskning. Det er udemokratisk. 

Borgerne har krav på bedre beskyttelse mot inhabilitet og tendensiøsitet hos forskere og ledere i den sentrale helseforvaltningen. På helseområdet går ballen til helse- og omsorgsministeren og helsepolitikere på Stortinget.

Rune Blomhoff, Bendik C. Brinchmann, Bjørn-Inge Larsen, samt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er tilbudt mulighet for samtidig imøtegåelse. 

• Svaret fra Rune Blomhoff kan leses her: Svar til Erik Nord om nye anbefalinger om alkohol

• Svaret fra Helsedirektoratet kan leses her: Svar til Erik Nord: Rådene fra Helse­direktoratet er kunnskapsbaserte