Tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet mener professor Rune Blomhoff (bildet) har latt personlige overbevisninger påvirke anbefalinger om alkohol i rapport om kostråd.
Tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet mener professor Rune Blomhoff (bildet) har latt personlige overbevisninger påvirke anbefalinger om alkohol i rapport om kostråd.

Svar til Erik Nord om nye anbefalinger om alkohol

DEBATT: Internasjonalt er det en klar tendens mot innskjerpede alkoholråd i de nyeste anbefalingene, skriver innleggsforfatteren.

I et innlegg på forskersonen.no hevder Erik Nord, tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, at forskere og ledere ved henholdsvis Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har latt seg påvirke av personlige overbevisninger i råd om alkohol, snus og tobakk. I det følgende svarer navngitte Rune Blomhoff på kritikken:

Det kan være utfordrende å formulere alkoholråd som har tillit i befolkningen. Selv om det er konsensus om det vitenskapelige grunnlaget, kan ulike land allikevel velge å formulere nasjonale råd på ulike måter. 

Rådene må være basert på solid oppdatert kunnskap. Samtidig må de formuleres slik at rådene får legitimitet i befolkningen og dermed etterleves, slik at det får betydning for folkehelsen. Internasjonalt er det en klar tendens mot innskjerpede alkoholråd i de nyeste anbefalingene.

Alkoholanbefalinger bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer

I et debattinnlegg i Forskning.no sår Erik Nord tvil om konklusjonene i NNR2023 rapporten knyttet til alkohol og kreftrisiko. NNR2023 (1) konkluderer med at det ikke finnes en sikker nedre grense for inntak av alkohol, spesielt knyttet til risiko for kreft i bryst og mage-tarm kanalen.

Bakgrunnen for konklusjonene i NNR2023 er for det første at internasjonale helsemyndigheter klassifiserer etanol som en kreftfremkallende forbindelse (karsinogen, gruppe 1) på lik linje med asbest, stråling og tobakk (2).

Formuleringen om at «det ikke finnes en sikker nedre grense» bygger på kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer hvor man har sett på dose–respons-sammenhenger. 

For eksempel finner meta-analysen til World Cancer Research Fund (WCRF) (3), som er basert på rekke originalstudier av meget høy vitenskapelig kvalitet, ingen sikker nedre grense. Ikke-lineær dose-respons-modellering viser en relativ risiko (med 95 prosent konfidensintervall) for brystkreft på 1,02 (1,02-1,02), 1,04 (1,04-1,05), 1,08 (1,07-1,10), 1,13 (1,11-1,14) og 1,18 (1,16-1,20) for henholdsvis et daglig inntak av 2,5 g, 5,1 g, 10 g, 15 g og 22 g etanol. 

Dette betyr at et daglig inntak av en enhet alkohol (det vil si cirka 12 gram etanol) vil  gi en økt risiko for brystkreft på mellom 8 og 13 prosent. Med andre ord, selv lave doser gir en risikoøkning.

NNR2023’s konklusjon om at det ikke finnes en sikker nedre grense for inntak av alkohol og kreftrisiko er sammenfallende med nye rapporter fra WHO (2), fra de kanadiske helsemyndighetene (4), bakgrunnsartikkelen til NNR2023 (5) og annen oppdatert litteratur.

Personlig forutinntatthet og særinteresser

I vitenskapelige rapporter og kunnskapsoppsummeringer er kontrollsystemer og vurdering av habilitet viktig slik at personlig forutinntatthet og særinteresser ikke påvirker konklusjonene. 

NNR2023-prosjektet har derfor utarbeidet en omfattende organisasjonsstruktur og metodikk med mange lag av ulike kontroll- og sjekkpunkter. Dette er grundig beskrevet i NNR2023-rapporten (1) og i en bakgrunnsartikkel (6).

Det er NNR2023-komiteen, som består av 16 uavhengige fageksperter fra de nordiske og baltisk landene, som er ansvarlig for teksten og anbefalingene i NNR2023 rapporten. Komiteen stiller seg enstemmig bak alle anbefalinger i NNR2023.

Formulering av nasjonale kostråd

Det er viktig å presisere at NNR2023 skal gi vitenskapelige råd til helsemyndighetene, og ikke til den generelle befolkning. Helsemyndighetene i de åtte nordiske og baltiske land vil nå formulere nasjonale alkoholråd på grunnlag av de vitenskapelige rådene i NNR2023. Disse nasjonale rådene vil komme i løpet av 2024.

Litteratur:

1. Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK, Christensen JJ, Eneroth H, et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers; 2023.

2. Anderson BO, Berdzuli N, Ilbawi A, Kestel D, Kluge HP, et al, Health and cancer risks associated with low levels of alcohol consumption, The Lancet Public Health, 2023

3. Norat T, Chan D, Vingeliene S, Aune D, Polemiti E, et al. The association between food, nutrition and physical activity and risk og breast cancer, WCRF, 2017

4. Paradis C, Butt P, et al. Canada’s Guidance on Alcohol and Health. Canadian Centre on Substance Use and Addiction, 2023

5. Thelle D, Grønbæk M. Alcohol – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendation 2023, Food & Nutrition Research, 2024, in press

6. Christensen JJ, Arnesen EK, Andersen R, Eneroth H, Erkkola M, et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 - principles and methodologies. Food & Nutrition Research, 2020

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

 

Powered by Labrador CMS