Se for deg at kreftformer som i dag er mulig å kurere ikke lenger vil være mulig å behandle eller at rutineoperasjoner ikke kan gjennomføres fordi vi ikke lenger har antibiotika som virker. Det kan fort være situasjonen i fremtiden, skriver innsenderne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Den stille pandemien: Vanlige infeksjoner kan bli livstruende
KRONIKK: Antibiotikaresistens truer kreftbehandling, kirurgi og moderne medisin. Det er en global samfunnsutfordring som trenger en felles innsats.
Nina Langeland, professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Magne O. Sydnes, professor og instituttleder ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Nina Langeland, professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Magne O. Sydnes, professor og instituttleder ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Bakterier har helt siden tidenes morgen hatt evnen til å endre seg raskt – mutere. I et miljø der antibiotika også er til stede vil noen av mutasjonene føre til resistens mot antibiotika som bakteriene er eksponert for, med resultat at den typen antibiotika ikke lenger virker.
Dette er ikke noe nytt. Alexander Fleming, han som oppdaget penicillin, så resistensutvikling i sitt eget laboratorium og advarte mot det.
«Game over»
Men hvorfor skal dette ha innvirkning på kreftbehandling og kirurgi? Behandling av kreft inneholder et bredt spekter av metoder slik som kirurgisk behandling, cellegift og strålebehandling, ofte i kombinasjon.
Dessverre er det slik at de store legemiddelselskapene ikke lenger har tilstrekkelig interesse av å jobbe med utvikling av nye antibiotika.
Kirurgi gir sår som skal gro som det kan sette seg infeksjon i, og cellegift slår ut immunforsvaret slik at pasienten er veldig sårbar for bakterieinfeksjoner. For å unngå at pasienten blir syk så brukes antibiotika. Når den virker er alt såre vel, men med økende grad av antibiotika-resistens så vil en oftere og oftere se at standard behandling (antibiotika) ikke virker.
I første omgang betyr det at andre typer antibiotika som ikke brukes så ofte – sisteskanse antibiotika som det ofte kalles, må brukes. Men av og til så virker ikke den/de heller og da er det «game over», dersom kroppens immunforsvar ikke er nok til å bekjempe infeksjonen.
4,7 millioner dødsfall
Ifølge en studie i tidsskrifetet The Lancet var det 1,1 millioner ganger på verdensbasis at leger og moderne medisin måtte gi tapt for resistente bakterier i 2021. Dersom en også tar med dødsfall der antibiotikaresistens var medvirkende årsak så øker antallet til 4,7 millioner dødsfall. Bak disse tallene ligger det enormt mange pasienter som etter lange og kostbare behandlinger overlever og kommer seg til hektene igjen.
Kostnadene for dette er enorme, både menneskelig og økonomisk. En ny økonomisk analyse foretatt av Center for Global Development anslår at antibiotikaresistens koster helsevesenet globalt 66 milliarder amerikanske dollar per år. Innen 2050 vil dette tallet mer enn doble seg (159 milliarder USD) dersom ikke tiltak kommer på plass.
Antibiotikaresistens er en global samfunnsutfordring som trenger en felles innsats. Det har vi vært klar over lenge uten at det har gitt de helt store utslagene i handling.
Dessverre er det slik at de store legemiddelselskapene ikke lenger har tilstrekkelig interesse av å jobbe med utvikling av nye antibiotika, i stor grad fordi utvikling av nye antibiotika ikke lengre er lønnsomt.
Det betyr at mye av utviklingsaktivitetene nå foregår på institutter, universiteter og små oppstartsselskaper verden over uten at de har ressurstilgang som står i stil med størrelsen på utfordringen.
En stille pandemi
I løpet av de siste dagene har diskusjonen om muligheten for en ny pandemi dukket opp igjen i mediebildet ikke minst som en følge av rapportene om pest i Russland. Ekspertene er ikke i tvil – en ny pandemi vil komme, men hvordan den vil arte seg er de ingen som vet på nåværende tidspunkt.
Antibiotikaresistens beskrives ofte som en stille pandemi. Antallet infeksjoner som ikke kan behandles øker sakte, men sikkert uten at det får den helt store oppmerksomheten. Men konsekvensene er betydelige for moderne medisin.
Onsdag 14. oktober løfter vi problemstilling opp på dagsordenen i heldags seminar «Antibiotic Resistance: Science, Policy and Global Action» ved Universitetet i Bergen. I seminaret vil vi belyse ulike sidene av problemet.
Annonse
Vi får en oppdatering på status på problemet, innblikk i hvordan befolkningen oppfatter problemet og avslutningsvis en statusrapport om hvordan det ligger an med utvikling av nye antibiotika.
Når det gjelder sistnevnte tema er ikke status i dag så god som den burde vært med tanke på hvor avhengig helsevesenet er av å ha virksomme antibiotika tilgjengelig.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
