Antibiotikaresistens sprer seg i elver og innsjøer over hele Europa

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Når bakterier utvikler motstand mot antibiotika, blir infeksjoner som i dag er enkle å behandle plutselig vanskelige eller umulige å kurere. Verdens helseorganisasjon har lenge advart om konsekvensene dersom utviklingen fortsetter.

Overvåkning av vann, et forsømt område

Overvåking av resistens mot antibiotika hos mennesker og husdyr er godt etablert i mange land. Overvåking av miljøet lenge vært det glemte leddet.

En ny vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Water Research viser at Europa nå er nærmere en felles løsning for å kunne følge denne utviklingen i vannmiljøet.

Studien bygger på et pilotprosjekt i regi av EU sitt miljøbyrå EEA, der forskere og miljømyndigheter fra ti europeiske land deltok.

Vannet som felles brikke

Antibiotikarester, bakterier og resistensgener renner ut i elver, innsjøer og kystområder via avløpssystemene fra blant annet husholdninger, sykehus og fjøs. Derfra spres de videre. Selv etter rensing kan noen resistente bakterier og gener slippes ut i naturen.

Vannmiljøet kan altså fungere både som et lager og en transportvei for antibiotikaresistens. Problemet er at det finnes få standardiserte systemer for å overvåke resistens i miljøet, og data fra ulike land har vært vanskelige å sammenligne.

Testet felles metoder i ti land

I 2024 testet forskere og vannmyndigheter i ti europeiske land en felles, standardisert metode for å overvåke antibiotikaresistens i overflatevann som elver, innsjøer, badevann, kystvann, og avløpsvann. 

Målet var å sikre at alle landene målte de samme parameterne, slik at resultatene kunne sammenlignes direkte.

Prosjektgruppen, med faglige råd fra NIVA, utviklet felles retningslinjer for prøvetaking, undersøkelser av mikroorganismer og genetiske kjennetegn, laboratorieanalyser, kvalitetssikring og rapportering.

Ekspertene i prosjektet samlet inn fra elver både oppstrøms og nedstrøms renseanlegg, samt fra renseanleggenes innløp og utløp. De kartla resistente bakterier og resistensgener ved å dyrke bakterier fra prøvene og bruke en gentest kalt qPCR, som kan påvise bestemte DNA-biter.

Renseanleggene reduserer resistens kraftig

Resultatene viste et tydelig mønster: Mengden resistensgener var høyest i urenset avløpsvann, lavere i det som slippes ut fra renseanlegg, og lavest i selve elvevannet. Det bekrefter at renseanlegg spiller en viktig rolle i å begrense spredningen av antibiotikaresistens til naturen.

For flere av resistensmarkørene fant forskerne reduksjoner på over 95 prosent gjennom renseprosessen. Nivåene av E. coli-bakterien og en type bakterie som produserer såkalte ESBL-enzymer som bryter ned mange antibiotika, ble redusert med mer enn 99 prosent.

Samtidig kunne forskerne fortsatt påvise resistensgener nedstrøms utslippene. Det viser at det fortsatt er behov for mer kunnskap om hvordan resistens spres og overlever i naturen.

Viktig for fremtidens EU-regelverk

EU er allerede i gang med å ta antibiotikaresistens inn i vannregelverket. Det reviderte avløpsdirektivet (EU, 2024) legger opp til overvåking av antibiotikaresistens fra 2028, forutsatt at pålitelige og kostnadseffektive metoder finnes.

Også vannrammedirektivet (EU, 2026) åpner for at slike indikatorer kan bli en del av framtidige overvåkingsprogrammer.

Pilotprosjektet viser at mye av grunnlaget allerede er på plass. Forskerne utviklet blant annet felles referansemateriale som kan brukes til å kontrollere at gentestene gir pålitelige og sammenlignbare resultater. De utviklet også et rapporteringssystem som på sikt kan kobles til EEAs databaser for miljødata.

I alt ble det gjennomført over 1100 enkeltmålinger som kunne analyseres samlet på europeisk nivå – en tydelig demonstrasjon på at harmonisert datainnsamling er mulig, selv når laboratoriene bruker ulikt utstyr og ulike tekniske løsninger.

Fortsatt utfordringer

Forskerne understreker at flere ting må på plass før et permanent, europeisk overvåkingssystem kan etableres: standardiserte analysemetoder, sertifiserte referansematerialer og grenseverdier som kan si når nivåene utgjør en reell risiko for helse og miljø.

I tillegg trengs mer kompetanse, langsiktig finansiering og felles systemer for datalagring og informasjonsdeling.

Det er også fortsatt krevende å dokumentere en direkte sammenheng mellom infeksjoner  med antibiotikaresistente bakterier hos mennesker og miljøet som smittekilde.

Selv om det er godt dokumentert at miljøet fungerer som et lager for resistente bakterier, er det metodisk vanskelig å spore de konkrete veiene fra naturen og fram til infeksjoner hos folk.

Til tross for utfordringene er hovedkonklusjonen tydelig: En harmonisert europeisk overvåking av antibiotikaresistens i vannmiljøer er både teknisk og organisatorisk mulig.

Pilotstudien viser at det er mulig å etablere et felles system som gir sammenlignbare data på tvers av land, og som kan danne grunnlag for framtidig miljø- og folkehelseforvaltning.

Antibiotikaresistens kjenner ingen landegrenser. Derfor er heller ikke løsningen nasjonal. Studien viser at europeisk samarbeid kan gi oss verktøyene som trengs for å følge utviklingen og møte en av vår tids mest alvorlige helseutfordringer.

Nytt fra forskersonen:

Norske byområder må sam­arbeide for å redusere biltrafikken

Plasthvalen advarte oss. Nå spiser vi plast selv