Dette skjer i hjernen når du leser

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Bekymringen for barn og unges lesevaner har gjort lesing til et sentralt tema i både utdanningspolitikken og den offentlige debatten.

Fokus rettes ofte mot hvilke konsekvenser leseutviklingen har for læring og skoleprestasjoner. God leseflyt er avgjørende både for læring i skoleløpet og for senere muligheter i samfunnet.

Samtidig viser fremveksten av leseklubber på sosiale medier at lesing handler om mer enn skoleprestasjoner. Den fyller også personlige, sosiale og kulturelle behov.

Utviklingen av leseferdigheter i hjernen

Når du leser en setning, gjenkjenner hjernen først de visuelle symbolene på siden eller skjermen. Med det menes at hjernen registrerer og bearbeider bokstavenes former, sammenligner dem med lagrede mønstre fra tidligere erfaringer og identifiserer dem som bokstaver, ord og språklige enheter.

Deretter omdanner den dem til lyder og språklige mønstre, henter frem mening og relevant kontekst, og integrerer all denne informasjonen i løpet av brøkdeler av et sekund.

Lesing er derfor en av hjernens mest komplekse aktiviteter, fordi den krever et tett samspill mellom systemer for syn, språk, hukommelse og oppmerksomhet.

Etter hvert som barnet øver, blir bestemte områder i hjernen stadig mer spesialiserte på å gjenkjenne skrift, samtidig som forbindelsene mellom skrift og talespråk styrkes.

Læringsprosessen fører til fysiske endringer i hjernen gjennom såkalt nevroplastisitet. Bindinger i hjernens strukturer kobles og formes i en type nettverk og blir stadig sterkere jo mer man eksponeres for en oppgave.

Det innebærer at når barn lærer å lese, blir hjernens eksisterende systemer for talespråk og syn gradvis tettere sammenkoblet.

Denne plastisiteten i hjernen er sentral for leseutviklingen, og forskjeller i hvordan slike nettverk utvikler seg kan bidra til å forklare hvorfor noen barn blir svært gode lesere, mens andre fortsetter å streve.

Tale er medfødt, lesing må læres

For å forstå disse individuelle forskjellene må leseutvikling ses som en dynamisk læringsprosess der samspillet mellom hjernens utvikling, erfaring og læring står sentrum.

Talespråk er en medfødt menneskelig evne som utvikler seg uavhengig av kultur og med svært lite formell opplæring. Lesing er derimot en kulturelt utviklet ferdighet som må læres gjennom undervisning og øvelse.

Gjennom øvelse utvikler hjernen en stadig mer effektiv kobling mellom skrevne ord, språklyder og mening.

Forskning viser at denne utviklingen ikke bare påvirker hvordan hjernen aktiveres under lesing, men også styrken på forbindelsene mellom ulike hjerneområder og, i noen tilfeller, selve hjernens struktur.

Leseutvikling kan derfor forstås som en prosess der erfaring og trening gradvis former hjernen og legger grunnlaget for leseflyt.

Språkets betydning for lesing

Et grunnleggende kjennetegn ved menneskelig språk er at det er generativt. Det vil si at mennesker kan skape og forstå et ubegrenset antall ytringer ved hjelp av et begrenset ordforråd.

Dette er mulig fordi språkets grammatikk gjør det mulig å kombinere ord på stadig nye måter og dermed uttrykke både enkle og svært komplekse tanker. Språkets uttrykksmuligheter er derfor i prinsippet uendelige.

Et annet viktig trekk ved språk er at ord fungerer som symboler. Forholdet mellom et ord og det det viser til, er i stor grad vilkårlig og bygger på språklige konvensjoner.

Nettopp fordi språk er symbolsk, kan det også stadig utvikles nye ord og begreper når samfunnet, teknologien eller kulturen endrer seg. Disse egenskapene gjør menneskelig språk til et fleksibelt og svært kraftfullt kommunikasjonssystem.

Lesing bygger på denne språklige kapasiteten, men krever i tillegg at leseren lærer å koble visuelle symboler, som bokstaver og ord, til språkets lyder og betydninger.

Dermed er lesing ikke en medfødt evne, men en ferdighet som utvikles ved at hjernen utnytter og omorganiserer eksisterende språklige og kognitive systemer.

Hvordan lesing fremmer velvære

Studier viser at frivillig lesing motivert av interesse har positive effekter på trivsel fordi leseren engasjerer seg aktivt i teksten. At lesingen er motivert av interesse, betyr at personen leser fordi hen har lyst til det, ikke fordi det er en skoleoppgave eller et krav utenfra.

les også: 

Små barn les med kroppen, ikkje berre med auge og øyre

Denne typen selvvalgt lesing ser ut til å gi større utbytte enn lesing som bare gjennomføres av plikt.

Samtidig kan lesing fremme selvinnsikt, empati, emosjonell forståelse og opplevelsen av tilhørighet. Forskerne konkluderer med at lesing kan styrke personlige ressurser som bidrar til økt psykisk velvære.

Faktorer som påvirker leselyst

Leseopplevelser varierer fra person til person, og det som skaper leseglede for én leser, er ikke nødvendigvis det samme for en annen. Forskningen peker på at leselyst i stor grad handler om personlig relevans og valgfrihet.

Lesere motiveres når de får tilgang til tekster som samsvarer med egne interesser, behov og erfaringer.

Samtidig trekkes den sosiale siden ved lesing fram som viktig. Samtaler om bøker, høytlesing og fellesskap rundt lesing kan styrke motivasjonen og bidra til positive leseopplevelser.

les også:

Kvifor vel små barn alltid den same boka?

Derfor er det av betydning å tilpasse lesetilbudet til den enkelte. En slik individualisert tilnærming kan være særlig viktig for barn og unge som leser lite eller opplever lesing som krevende. I denne sammenhengen spiller skolen og lærerne en sentral rolle.

Arbeid med lesing omfatter undervisningsformer som legger til rette for frivillig lesing gjennom tilgang til et bredt utvalg tekster, høytlesing, selvvalgt lesing, boksamtaler og sosiale lesefellesskap.

Målet skal ikke først og fremst være å teste leseforståelse eller oppnå bestemte læringsmål, men å utvikle varig leselyst og positive holdninger til lesing.

Nytt fra forskersonen:

Hvor er insen­tivene for å få barna våre til å strekke seg litt ekstra og bryne seg på fag?

Dagens lesekrise begynte ikke med smarttelefonen