PISA-undersøkelsen viser behov for mer kritisk tenkning og naturfag i skolen, skriver innsenderen.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Hvis PISA-testen skulle styre skolen, hva skulle skolen fokusert på?
DEBATT: Før man mener noe om hvordan vi bør endre skolen basert på PISA-resultatene, vil jeg anbefale at man forsøker seg på de frigitte oppgavene, skriver innsenderen.
Mari SjøbergMariSjøbergFørsteamanuensis i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
En av kompetansene som er svært viktige i PISA-undersøkelsen er kritisk tenkning. En av de frigitte oppgavene handler om å kunne ta stilling til om en påstand blir støttet av et presentert datamateriale.
Før man mener noe om hvordan vi bør endre skolen basert på PISA-resultatene, vil jeg anbefale at man forsøker seg på de frigitte oppgavene og leser PISA-rammeverket for å få innsikt i hvilke kompetanser den faktisk forsøker å måle. Det er ikke sikkert at det å bare gå tilbake til kjerneoppgavene lesing, skriving, og regning er det som skal til for å løse utfordringene vi står ovenfor.
Skolen speiler tiden vi lever i, og hvis vi skal la oss påvirke av PISA-rammeverket bør vi se på tiden vi lever i og tenke fremover mot de utfordringene som venter oss. En av de nye kompetansene i årets test handlet om å kunne søke etter, vurdere og bruke naturvitenskapelig informasjon som grunnlag for beslutninger og handlinger.
Det er selvfølgelig avgjørende med grunnleggende leseferdigheter, men å tro at man automatisk blir god til å kritisk vurdere informasjon av slike ferdigheter, er et feilgrep.
Dette er en kompetanse som er spesielt viktig i tiden vi lever i, der vi oversvømmes av informasjon og desinformasjon samtidig som vi står ovenfor komplekse utfordringer knyttet til bærekraft og demokrati.
Kompetansen kan også knyttes en vitenskapelig tenkemåte: å ikke la seg lure, hverken av seg selv eller andre, som det stod i en læreplan tilbake i tid,men som fortsatt er en svært viktig del av læreplanen, særlig i naturfag.
Likevel snakker vi mest om å lese lange tekster i fysiske bøker.
Annonse
Men for å bli god på de kompetansene som nevnes i rammeverket over, virker det derimot som om det er vel så viktig å lese på internett:
Å søke på internett, å finne og kritisk vurdere informasjon, og ikke minst – å vite hvilke tekster (nettsider) man ikke burde lese, fordi de er biased. Kort fortalt – å navigere i et hav av informasjon, ofte med innhold som dreier seg rundt naturfaglige temaer og gjerne knyttet til bærekraftig utvikling.
Lite naturfag i norsk skole
De frigitte oppgavene handler blant annet om fast fashion, tap av biodiversitet og bygging av vindturbinpark. Spørsmål som krever både grunnleggende kunnskaper, en vitenskapelig holdning og kritiske leseferdigheter.
Det er selvfølgelig avgjørende med grunnleggende leseferdigheter, men å tro at man automatisk blir god til å kritisk vurdere informasjon av slike ferdigheter, er et feilgrep.
Å lese naturfag lærer man best i naturfagene, for eksempel gjennom å utsette elevene for nettsider med desinformasjon og deretter modellere og støtte dem i hvordan de kan gå frem for å avsløre desinformasjonen.
Men akkurat slik som de naturfaglige kompetansene har fått lite fokus i etterkant av publisering av PISA-resultatene, får naturfaget ganske lite plass i norsk skole generelt, sammenliknet med store deler av resten av verden. I PISA-testen er det derimot et av tre hovedområder man har fokus på.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?