Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De nye skjermrådene for barn og unge er et viktig og etterlengtet signal fra helsemyndighetene. Rådene er gode, kunnskapsbaserte og velmente. Likevel vet vi, av lang erfaring, at råd og informasjon sjelden er nok til å endre atferd. 

Løser ikke problemet

At myndighetene nå erkjenner skjermbruk som et folkehelseproblem, er viktig. Foreldre har i årevis stått alene i en kamp mot en teknologi som er alltid tilgjengelig, sosialt forventet og nødvendig i hverdagen. 

Problemet er bare dette: Disse rådene kommer ikke til å løse problemet. Vi vet allerede at gode, kunnskapsbaserte råd sjelden fører til varig atferdsendring i befolkningen. 

Norge har i årevis hatt nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og kosthold. Likevel er en majoritet av nordmenn fysisk inaktive og spiser usunt. Ikke fordi de mangler kunnskap, men fordi råd og informasjon er svake virkemidler når omgivelsene trekker oss i motsatt retning. 

Urealistiske forventninger

Skjerm, og særlig sosiale medier, er ikke nøytral teknologi. Plattformene er laget for å kapre oppmerksomhet og holde oss der lengst mulig. Jo mer tid vi bruker, jo mer penger tjener teknologigigantene. Resultatet er mindre søvn, mindre fysisk og sosial aktivitet, svekket konsentrasjon og økt risiko for psykiske plager. 

Dette rammer alle – men barn og unge hardest. Barns hjerner er ikke ferdig utviklet. De er dårlig rustet til å motstå konstante belønninger, varsler og sosial sammenligning. For dem fungerer sosiale medier som digitalt godteri. Å forvente at barn – eller foreldre – skal regulere dette på egen hånd, er urealistisk. 

Siden 1950-tallet har vi visst at røyking er sterkt helseskadelig. I flere tiår gjorde informasjon og helseadvarsler lite med røykingen. Det var først da samfunnet tok i bruk virksomme strukturelle tiltak – aldersgrenser og røykeloven – at andelen røykere falt markant. Dette var blant de viktigste folkehelsetiltakene i moderne tid. 

Det digitale dopet

Skjerm har klare paralleller: Den er avhengighetsskapende, kommersielt drevet og potensielt helseskadelig, særlig for barn. Likevel er den i praksis nesten helt uregulert. Alt annet som kan skade barn, regulerer vi strengt. Alkohol, tobakk og pengespill er åpenbare eksempler. Hvorfor gjelder ikke det samme for sosiale medier? 

Australia har allerede innført strengere regulering. Hvorfor nøyer Norge seg med råd? Skjermrådene er et viktig første steg. Men uten politisk vilje til regulering på samfunnsnivå vil de forbli nettopp det: gode råd – som de færreste klarer å følge. 

Det digitale dopet er ikke et foreldreproblem. Det er et samfunnsproblem – og må behandles deretter.

(Om forfatteren: Ole Petter Hjelle er allmennlege og instituttleder ved ABEL‑instituttet. Han har skrevet boken «Det digitale dopet».)

Aktuelt fra forskersonen:

Stopp stigmatiseringen av ADHD

ICE-drapet: Ligner vill vest-rettferdighet