Hvorfor flater havørn-veksten ut etter 50 år med suksess?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

En nylig publisert studie viser at antall havørn (Haliaeetus albicilla) har økt betydelig siden 1960-tallet. Det gjelder både regionalt i Norge, nasjonalt og i Europa som helhet.  

Selv om havørna fortsatt øker i antall, har veksten flatet ut. Det skyldes først og fremst at bestanden i økende grad reguleres naturlig av økt konkurranse om begrensede ressurser, som næring og egnede hekkeplasser, når bestanden blir stor.

I tillegg har klimaendringer negativ påvirkning på havørna. Økt temperatur i havoverflaten kan gi dårligere tilgang på viktige byttedyr, som ærfugl, blant annet fordi varmere hav gir lavere overlevelse hos ærfugl, og dermed færre fugl tilgjengelig som bytte.

Fra forfølgelse til vern

Over lang tid gikk antall havørn kraftig tilbake på grunn av menneskelig forfølgelse, ødeleggelse av leveområder og miljøgifter. I Norge ble arten fredet i 1968, flere årtier etter våre nordiske naboland. På 1950- og 60-tallet var den europeiske hekkebestanden nede i nesten 700 par. Siden den gang har altså antall hekkende par i Europa økt betraktelig:

• 1950–65: cirka 715 hekkende par 

• 970–75: cirka 1 385 hekkende par

• 1998–2002: cirka 5 180 hekkende par

•  2018–2024: cirka 12 280 hekkende par

Sterkere vekst i Europa

Norge har hatt tilsvarende vekstrater. Rundt 1960 utgjorde den norske bestanden rundt 40 prosent av Europas havørner. I dag er andelen snaut 30 prosent. Det skyldes ikke at vi har færre ørner i Norge, men at veksten har vært enda sterkere i andre europeiske land.

I hele perioden har Nordland vært et kjerneområde for havørn, med rundt en tredel av den norske bestanden. Her økte antallet særlig mye fra begynnelsen av 1970-tallet til rundt 2000. Bestanden har fortsatt å vokse ut over 2000-tallet, men i et lavere tempo enn tidligere.

Samtidig er havørn blitt mer utbredt langs norskekysten. Det har dannet grunnlaget for flere reetableringsprosjekter i Europa, ved at havørn fra Norge er satt ut der havørn tidligere fantes.

Unike data fra Steigen

For å forstå mekanismene bak veksten, har vi analysert et unikt datasett fra Steigen i Nordland, samlet inn av Aasmund Gylseth og Gunnar Svalbjørg. Hekkesuksessen i dette området er blitt overvåket systematisk siden slutten av 1970-tallet.

Antall kjente reir i Steigen var færre enn 10 i 1977. Toppen ble nådd i 2003, med 119 registrerte reir, mens det ble registrert 46 reir i 2023. Dataserien dekker både perioder med lav og høy bestand. Det gir en sjelden mulighet til å studere hva som påvirker bestandsvekst over tid.

Vi ser tydelige tegn på naturlig regulering gjennom økt konkurranse havørn imellom. Andelen vellykkede hekkinger og antall unger per reir avtok etter hvert som bestanden ble tettere.

Vi har beregnet at områdets kapasitet for hekkende par er rundt 74. Det tilsvarer antallet hekkende par vi kan forvente å observere i Steigen over tid.

Påvirkes av havtemperaturen

Målinger viser at temperaturen i havoverflaten har økt i den samme perioden, fra 1970-tallet. Den negative effekten av temperaturøkningen blir tydelig først etter to år. En mulig forklaring som blir diskutert i studien er at klimaeffekter kan ha en indirekte påvirkning, gjennom endret tilgang på mat.

Dårligere overlevelse eller reproduksjon hos ærfugl og andre byttedyr i et år kan for eksempel gi havørna redusert tilgang på mat året etter. Klimaeffekten var spesielt tydelig ved høye temperaturer og høy bestandstetthet.

Forvaltningssuksess med en mulig bivirkning

I dag er havørnen klassifisert som «livskraftig» i både den norske og internasjonale rødlisten, og bestanden vokser fortsatt. Historien om havørna er en av de store suksessene i europeisk naturforvaltning.

Fredningen har ført til en betydelig økning i antall havørn der veksten var spesielt stor fra 1970-tallet og frem til år 2000. Etter dette har denne økningen foregått i et mer moderat tempo. Det har skjedd i takt med at naturlige reguleringsmekanismer, som økt konkurranse om mat og hekkeplasser, har fått økende betydning.

Samtidig reiser denne suksessen nye spørsmål.

Flere studier viser at havørn kan påvirke enkelte sjøfuglarter negativt – en artsgruppe som generelt viser nedadgående bestandsutvikling, og hvor flere arter de siste årene er blitt vurdert som sårbare.

Fortsatt mangler vi oppdatert kunnskap om samspillet mellom havørn og byttedyr. Det gjelder blant annet diett, geografisk utbredelse og lengre tidsserier som inkluderer flere bestander.

For å sikre en balansert og kunnskapsbasert forvaltning av både havørn og sårbare byttedyr trengs videre forskning på dynamikken rundt predator-byttedyr og klimaeffekter.

Gjenkomsten av havørna viser at målrettet vern virker. Nå handler det om å forstå og forvalte suksessen.   

Kilde: 

• From the brink of extinction to regulation: Northern Europe’s white-tailed eagles now face density dependence and climate constraints after rapid population growth