Unge med psykiske helseutfordringer er særlig utsatt for ensomhet og isolasjon, skriver førsteamanuensis Mona Sommer.
Foto: Shutterstock
Verdensdagen for psykisk helse: treffende slagord er ikke nok
KRONIKK: Myndigheter, forskere, skole og helse- og sosialtjenester må løfte blikket sammen med de unge. I fellesskap må vi jobbe for å skape gode tjenester og møteplasser for å styrke unges psykiske helse, skriver Mona Sommer.
Slagordet for verdensdagen for psykisk helse 2022 er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!» Både nasjonalt og internasjonalt, vet vi at mange som trenger hjelpen mest, står lengst unna hjelpen.
Unge med psykiske helseutfordringer er særlig utsatt for ensomhet og isolasjon. Mange opplever at psykiske utfordringer hindrer dem i å delta i skole, arbeidsliv eller andre sosiale arenaer. Dessverre bidrar det til å forverre en allerede vanskelig situasjon.
I fellesskap må vi jobbe mot å skape gode tjenester og møteplasser for å styrke unges psykiske helse.
Forskning slår fast at sosiale forskjeller skaper ulike muligheter for å delta i fellesskapet. Om «Vi trenger hverandre» skal gjelde for alle, må blikket løftes fra det individuelle nivå til det strukturelle og politiske nivå, der sosiale forskjeller og likeverdige rettigheter og muligheter må adresseres.
Vennskap beskytter
Fra forskning vet vi at vennskap og sosial støtte beskytter vår psykisk helse. Særlig er dette viktig for unge. Fravær av venner og sosial støtte gir økt risiko for psykiske helseutfordringer. Psykisk helsearbeid for unge kan derfor ikke begrenses til noe man holder på med i helsetjenestene. Sosiale fellesskap etableres, opprettholdes og utvikles på de unges hverdagsarenaer. Blikket må derfor løftes fra ordinære tjenester til å sikre tilgang til sosiale og gode møteplasser.
Vil bidra og bety noe for andre
Forskning viser at unge med psykiske helseutfordringer først og fremst ønsker hjelp til å være i skole, utdanning og arbeid. De vil delta på sosiale arenaer der de kan få bety noe for andre og bidra med noe til fellesskapet. Å bedre sin psykiske helse er også noe de ønsker hjelp til. Men det kommer faktisk et godt stykke ned på listen over hva de unge selv synes er viktigst.
I en av våre mange samtaler med unge, forteller «Stine» at hun mest av alt trenger støtte til å fullføre skolen, på tross av sine psykiske helseutfordringer: «Jeg ønsker å bruke mine erfaringer til å hjelpe andre, og ha en plass og få bety noe.»
Å være en del av meningsfulle fellesskap og å bidra med noe til fellesskapet handler om at vi mennesker trenger hverandre. Det er helse i gode fellesskap. Det er helse i å være en del av en sammenheng der vi bryr oss om hverandre.
Vi må samarbeide med de unge
Støtte til et godt liv realiseres først og fremst gjennom et likeverdig samarbeid med de unge selv. Vi trenger hverandre. Myndigheter, forskere, skole og helse- og sosialtjenester må løfte blikket sammen med de unge. I fellesskap må vi jobbe for å skape gode tjenester og møteplasser for å styrke unges psykiske helse.
Det holder ikke med gode intensjoner og treffende slagord De er ingen ting verdt om vi ikke oversetter det til handling. De får først verdi når vi lykkes med å skape støttende og omgivelser for unge som strever. Det vil bidra til å gi Stine og flere unge et godt liv, med rom til å være, vokse og handle.
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?