Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Denne teksten handler om noe jeg har tenkt på. Noe hadde jeg fundert på før jeg satte meg ned. Men det meste ble til mens jeg skrev. Å skrive er å tenke. Og det gjør vi mindre og mindre av. 

Denne teksten handler ikke om at barn ikke skal bruke ChatGPT til leksene. Den handler om at vi voksne har glemt hva det vil si å skrive – og hvorfor vi skal gjøre det.

Prosessen er målet 

I et samfunn der alt skal være effektivt, raskt og målrettet, er det lett å glemme hvor mye verdi som ligger i selve prosessen. I kreativt arbeid – som å skrive, komponere, male, eller utvikle nye ideer – er det ikke bare resultatet som teller. Det er det vi oppdager underveis som former oss. 

Vi har lært å skrive så vi kan levere. Ikke så vi kan oppdage. Det er kanskje derfor så mange av oss mener så mye, men forstår så lite. 

Søren Kierkegaard, er en av de største tenkerne vi har hatt. Han visste at gjennom å skrive kunne han få nye tanker. Derfor skrev han ofte under falske navn, et pseudonym. Kierkegaard ville undersøke filosofiske spørsmål fra ulike ståsteder. 

Hvert pseudonym representerte derfor en bestemt livsanskuelse – en måte å tenke, tvile eller tro på. Ved å bruke pseudonymer kunne Kierkegaard la disse stemmene snakke fritt, uten å bli sammenblandet med hans egne eksisterende overbevisninger.

Det gjorde at han turte å tenke tanker han enda ikke var sikker på, og han turte å innrømme ting han selv kanskje ikke visste at han mente enda. Å skrive er ikke bare å uttrykke seg. Det er å rette oppmerksomheten mot noe, uten å ville vinne noe på det.

Å skrive bør ikke alltid være en måte å få rett på. Det bør også være en måte å bli litt mindre sikker.

Krevende tenkning

Nobelprisvinner i litteratur, Thomas Mann, har uttalt at en en forfatter er en som synes skriving er vanskeligere enn det andre mennesker gjør. Det høres kanskje paradoksalt ut – men det er nettopp i anstrengelsen, i usikkerheten, i omformuleringen – at den egentlige tenkningen skjer. 

Skriving er ikke å vite, men å finne ut. Og det kan sjelden effektiviseres. Det må gjøres. Menneskelig frihet og kreativitet handler om evnen til å begynne noe nytt– og det gjør vi hver gang vi skriver uten å vite hvor vi skal. 

Kanskje det viktigste en tekst kan gjøre, er å holde deg fast i noe du ellers ville gått forbi. Noe uklart. Noe uferdig. Noe ekte.

Tenke sjæl

Vi har fått verktøy som gjør at vi slipper å skrive. Men da slipper vi også å tenke. Når KI formulerer en tekst for oss, får vi kanskje ordene – men ikke innsikten. Den kan skrive for oss, men den kan ikke tenke for oss. Noe går tapt når det ikke lenger er vi som gjør arbeidet. 

Det er ikke bare resultatet som forandres – det gjør vi også. For det er noe med å sitte alene med en setning, eller en tom side, og kjenne at det er du som må finne ut av det. Den typen prosess gjør oss mer til stede i vårt eget liv. Teknologien kan hjelpe deg å skrive. Men den kan ikke hjelpe deg å kjenne etter.

Vi trenger ikke bare ferdige tekster. Vi trenger i mye større grad uferdige tanker. Flere som våger å tenke høyt med pennen – ikke for å vinne en diskusjon, men for å forstå mer, og kanskje forandre seg litt underveis.

Skriv for å skrive

Tekst har gått fra å være en prosess til å bli et produkt. Målet er å bli ferdig. En ferdig tekst. Kanskje du i sommer heller skal prøve å skrive – kun for å skrive. Du vet ikke hva som kommer ut av det.

Sett deg ned med en kladdebok og skriv. Skriv det første som faller deg inn. Kanskje er det en tekst om hvor takknemlig du er over ting i livet. Kanskje du skal skrive noen argumenter for en politisk ukorrekt mening? Eller forsøke deg på ditt første dikt siden du gikk på ungdomsskolen? 

Målet ditt er ikke å skrive bra eller å bli ferdig. Men å skrive – for å tenke. Målet er heller ikke en tekst for å uttrykke ferdige tanker. Når vi skriver, finner vi ut hva vi egentlig mener – vi utforsker, omformulerer, og forstår mer underveis.

Så i sommer: Ikke skriv for å imponere. Ikke skriv for å levere. Skriv for å høre hva du egentlig tenker. Og for å huske at du fortsatt er i stand til å tenke noe annet enn det du trodde. Og kjøp deg en skikkelig fin skrivebok i sommergave. Da blir det morsommere å tenke.

Mer fra forskersonen:

Slik unngår du konflikt i ferien

Kvifor veit ikkje NRK kva ein symfoni er?