Den røde våren: Derfor har mange trær og busker et rødskjær nå
POPULÆRVITENSKAP: Rødskjæret på bladene nå skyldes plantenes kamp for å unngå solskader.
Knut AsbjørnSolhaugProfessor i plantefysiologi, NMBU
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap
Det er vår, og knoppene skyter. Akkurat nå ser du dem
springe ut time for time. Har du imidlertid lagt merke til at mange av trærne
og busker rundt deg akkurat nå har et skjær av rødt, ikke bare grønt?
Det skyldes at plantene nå kjemper to kamper samtidig: komme i gang med vekst og
fotosyntese, og samtidig unngå solskader. Den kampen er en balansegang mellom
vekst og skade.
Kort tidsvindu
Vekstsesongen her i nord er kort. Dyr og planter har ikke så
mye tid å gjøre unna det aller viktigste: nemlig vekst og reproduksjon. For
trær og planter som ikke er eviggrønne er tidsvinduet enda knappere. Knoppene
som ligger klare bør vokse ut så fort som mulig.
De små, skjøre grønne bladene har en stor utfordring: vårsola
er farlig sterk. Du har kanskje tatt fram solbrillene?
Vi mennesker bruker klær, hatt og solbriller, men hva gjør plantene?
Absorberer UV-lys
Vel, plantene bruker også solbriller for så vidt, men de
lager dem selv. Plantenes solbriller er antocyaninene. Antocyaninene hører til
en type kjemikalier som kalles flavonoider.
Annonse
Mange flavonoider er fargeløse og
absorberer bare UV-lys, mens antocyaninene absorberer både synlig lys og UV-lys.
Antocyaninene kan ha rød, rosa, purpur, blå, blåfiolett eller fiolett farge
avhengig av type, mengde og pH. Du finner dem over alt i planteriket; i blader,
blomster, frukt og bær.
For mye lys er ikke bra
Planter kan bli skada og dø dersom de plutselig får sterkt
lys før de har utvikla et fotosynteseapparat som er stort nok til å bruke alt
lyset. Dette gjelder særlig når det er mye lys og noe kjølig om våren.
I Norge er det særlig bladene til osp og lønn som får det utpregete rødskjæret om våren
Om våren lager noen planter antocyaniner i bladene. Disse
fargestoffene absorberer lys og skjermer for sterkt lys.
I Norge er det særlig bladene til osp og lønn som får det
utpregete rødskjæret om våren. Etter hvert som bladene vokser og blir tykkere,
øker kapasiteten på fotosynteseapparatet. Bladene trenger da alt lyset til
fotosyntese, antocyaninene forsvinner, det lages mer klorofyll og grønnfargen
tar over.
Effektive antioksidanter
Antocyaninene er også effektive antioksidanter. Det ordet har
du antakelig hørt før. De finnes i mat og er bra for oss. De er bra fordi de
hindrer såkalt «oksidativt stress».
Oksidativt stress oppstår når kroppen, eller planta i dette
tilfellet, ikke klarer å nøytralisere de skadelige biproduktene når cellene jobber
(bruker oksygen). En opphopning av slike skadelige stoffer kan føre til skader
på vev og celler.
Annonse
Hos plantene fjerner antioksidantene de skadelige stoffene
som dannes når bladene får mer lys enn de kan bruke i fotosyntesen. Dette kan
være særlig viktig før bladene har utvikla et stort nok fotosynteseapparat om
våren.
Rød frukt og røde grønnsaker med høyt antocyanininnhold har derfor
høyere antioksidantinnhold og er derfor kanskje sunnere.
Røde hele tiden
Hos noen planter er antocyaninene til stede heile tida. I
hager og parkanlegg kan du se utenlandske treslag som har røde blader gjennom
hele vekstsesongen, som for eksempel blodbøk, rødbladet vrihassel og dvergblodplomme.
Hos noen planter finner en antocyaninene på undersida av
bladene, særlig hos skyggeplanter fra varme strøk. Du har sikkert sett at
blader på hageplanter og potteplanter kan være røde på undersida. Det er særlig
skyggeplanter som har antocyaniner på undersida av bladene.
Hvorfor plantene har
antocyaniner på undersida av bladene er vi imidlertid usikre på. En hypotese
kan være at det er et forsøk på å stoppe konkurrenter i nærheten. Det kan være antocyaninene
på undersiden hindrer sollyset i å nå andre planter som vokser på bakken, slik
at disse ikke får nok lys.
Fargene dikteres av pH
Mange blomster har rød, blå eller fiolett farge fordi de
inneholder antocyaniner. Fargen på blomstene kan ofte være avgjørende for
hvilke pollinerende insekter de tiltrekker.
Annonse
Fargen til antocyaninene påvirkes av pH, de er ofte røde i
sur løsning og blå i basisk. I gamle dager eksperimenterte barn med å legge
blåveis i ei maurtue. De blå kronbladene blir røde på grunn av maursyren som maurene
skiller ut.
NB! Blåveisen er en plante som bruker lang tid til å spre seg, så la
blomsten stå i sitt naturlige element hvor den gjør seg best.
Hos hortensia, en kjent og kjær hageplante, er pH-effekten
motsatt. Hortensiaer får blå blomster i sur jord, mens blomstene får rød farge
i basisk jord.
Naturens kjemikaliefabrikk
Plantene er naturens kjemikaliefabrikk, og det er
antocyaninene et prima eksempel på. De er ei fargerik stoffgruppe med mange
ulike funksjoner som lysbeskyttelse, antioksidantvirkning og signal til
pollinerende insekter. Du kan lese mer om dem på Botanisk og plantefysiologisk
leksikon.
Kos deg i vårsola, men husk å beskytte deg! Sola kan bli for
sterk for mennesker også.