1) Undersiden av bladene til Saxifraga hirshuta i sildreslekta.
2) Unge lønneblader med rødskjær.
3) Tomatplante med rødskjær.

Den røde våren: Derfor har mange trær og busker et rødskjær nå

POPULÆRVITENSKAP: Rødskjæret på bladene nå skyldes plantenes kamp for å unngå solskader.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Det er vår, og knoppene skyter. Akkurat nå ser du dem springe ut time for time. Har du imidlertid lagt merke til at mange av trærne og busker rundt deg akkurat nå har et skjær av rødt, ikke bare grønt?

Det skyldes at plantene nå kjemper to kamper samtidig: komme i gang med vekst og fotosyntese, og samtidig unngå solskader. Den kampen er en balansegang mellom vekst og skade.

Kort tidsvindu

Vekstsesongen her i nord er kort. Dyr og planter har ikke så mye tid å gjøre unna det aller viktigste: nemlig vekst og reproduksjon. For trær og planter som ikke er eviggrønne er tidsvinduet enda knappere. Knoppene som ligger klare bør vokse ut så fort som mulig.

De små, skjøre grønne bladene har en stor utfordring: vårsola er farlig sterk. Du har kanskje tatt fram solbrillene?

Vi mennesker bruker klær, hatt og solbriller, men hva gjør plantene?

Absorberer UV-lys

Vel, plantene bruker også solbriller for så vidt, men de lager dem selv. Plantenes solbriller er antocyaninene. Antocyaninene hører til en type kjemikalier som kalles flavonoider.

Mange flavonoider er fargeløse og absorberer bare UV-lys, mens antocyaninene absorberer både synlig lys og UV-lys. Antocyaninene kan ha rød, rosa, purpur, blå, blåfiolett eller fiolett farge avhengig av type, mengde og pH. Du finner dem over alt i planteriket; i blader, blomster, frukt og bær.

For mye lys er ikke bra

Planter kan bli skada og dø dersom de plutselig får sterkt lys før de har utvikla et fotosynteseapparat som er stort nok til å bruke alt lyset. Dette gjelder særlig når det er mye lys og noe kjølig om våren.

I Norge er det særlig bladene til osp og lønn som får det utpregete rødskjæret om våren

Om våren lager noen planter antocyaniner i bladene. Disse fargestoffene absorberer lys og skjermer for sterkt lys.

I Norge er det særlig bladene til osp og lønn som får det utpregete rødskjæret om våren. Etter hvert som bladene vokser og blir tykkere, øker kapasiteten på fotosynteseapparatet. Bladene trenger da alt lyset til fotosyntese, antocyaninene forsvinner, det lages mer klorofyll og grønnfargen tar over.

Effektive antioksidanter

Antocyaninene er også effektive antioksidanter. Det ordet har du antakelig hørt før. De finnes i mat og er bra for oss. De er bra fordi de hindrer såkalt «oksidativt stress».

Oksidativt stress oppstår når kroppen, eller planta i dette tilfellet, ikke klarer å nøytralisere de skadelige biproduktene når cellene jobber (bruker oksygen). En opphopning av slike skadelige stoffer kan føre til skader på vev og celler.

Hos plantene fjerner antioksidantene de skadelige stoffene som dannes når bladene får mer lys enn de kan bruke i fotosyntesen. Dette kan være særlig viktig før bladene har utvikla et stort nok fotosynteseapparat om våren.

Rød frukt og røde grønnsaker med høyt antocyanininnhold har derfor høyere antioksidantinnhold og er derfor kanskje sunnere.

Røde hele tiden

Hos noen planter er antocyaninene til stede heile tida. I hager og parkanlegg kan du se utenlandske treslag som har røde blader gjennom hele vekstsesongen, som for eksempel blodbøk, rødbladet vrihassel og dvergblodplomme.

Hos noen planter finner en antocyaninene på undersida av bladene, særlig hos skyggeplanter fra varme strøk. Du har sikkert sett at blader på hageplanter og potteplanter kan være røde på undersida. Det er særlig skyggeplanter som har antocyaniner på undersida av bladene.

Hvorfor plantene har antocyaniner på undersida av bladene er vi imidlertid usikre på. En hypotese kan være at det er et forsøk på å stoppe konkurrenter i nærheten. Det kan være antocyaninene på undersiden hindrer sollyset i å nå andre planter som vokser på bakken, slik at disse ikke får nok lys.

Fargene dikteres av pH

Mange blomster har rød, blå eller fiolett farge fordi de inneholder antocyaniner. Fargen på blomstene kan ofte være avgjørende for hvilke pollinerende insekter de tiltrekker.

Fargen til antocyaninene påvirkes av pH, de er ofte røde i sur løsning og blå i basisk. I gamle dager eksperimenterte barn med å legge blåveis i ei maurtue. De blå kronbladene blir røde på grunn av maursyren som maurene skiller ut.

NB! Blåveisen er en plante som bruker lang tid til å spre seg, så la blomsten stå i sitt naturlige element hvor den gjør seg best.

Hos hortensia, en kjent og kjær hageplante, er pH-effekten motsatt. Hortensiaer får blå blomster i sur jord, mens blomstene får rød farge i basisk jord.

Naturens kjemikaliefabrikk

Plantene er naturens kjemikaliefabrikk, og det er antocyaninene et prima eksempel på. De er ei fargerik stoffgruppe med mange ulike funksjoner som lysbeskyttelse, antioksidantvirkning og signal til pollinerende insekter. Du kan lese mer om dem på Botanisk og plantefysiologisk leksikon.

Kos deg i vårsola, men husk å beskytte deg! Sola kan bli for sterk for mennesker også.

LES OGSÅ:



Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Powered by Labrador CMS