Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Dykking har røtter tilbake til antikken. Det var dykkere med i den Trojanske krig og gjennom historien har dykking alltid hatt stor militærstrategisk betydning. Dykking har også vært viktig for opphenting av gjenstander, arbeid med undervannskonstruksjoner som kaier, broer og rørledninger, samt berging av menneskeliv.

I moderne tid har dykking fått en sentral rolle både i petroleumsindustri og havbruksnæring, i tillegg til å være en populær fritidsaktivitet. Risikoen for dykkersyke, eller gassboblesyke, deler alle dykkere. Forskningen på dette området startet for over hundre år siden, og pågår fortsatt.

Nå har forskere fra ulike fagfelt som dykkemedisin, fiskefysiologi, fiskehelse og akvakultur gått sammen for å lære mer om problemstillinger knyttet til gassboblesyke hos laks i oppdrett, og dra nytte av kunnskap fra dykkemedisin, et fagfelt med solide tradisjoner i Norge.

Hva er egentlig dykkersyke?

Dykkersyke oppstår når en dykker stiger for raskt til overflaten etter å ha pustet luft eller en annen gassblanding under forhøyet trykk. Da rekker ikke kroppen å kvitte seg med gassene som har løst seg opp i vevene under dykket. Oftest er nitrogen problemet. 

Når trykket faller, danner gassen små bobler i kroppen. Dette tilsvarer det som skjer når man åpner en brusflaske og kullsyre frigis. Gassbobler kan forårsake smerter, nedsatt funksjon i vev og organer, og i alvorlige tilfeller kan tilstanden være livstruende. 

Det som kanskje overrasker mange, er at dette fenomenet ikke bare gjelder mennesker. Fisk kan også rammes av ulike former for gassboblesyke, selv om fisk lever hele livet i vann og puster med gjeller.

Hvordan får fisk gassboblesyke?

Mens dykkersyke hos mennesker hovedsakelig skyldes for rask oppstigning, kan fisk utvikle gassboblesyke under mange ulike forhold. Den vanligste årsaken er gassovermetning i vannet rundt fisken. Gassovermetning i vann kan forekomme naturlig, for eksempel hvis temperaturen øker, eller hvis mengden løste gasser øker, som etter fossefall eller ved fotosyntese. Det kan også forekomme for eksempel i vannkraftproduksjon og fiskeoppdrett. 

I oppdrettsanlegg er årsaken ofte at det suges luft inn i utette rør og pumpesystem. Videre, kan trykkreduksjon føre til at fiskens vev og kroppsvæsker blir gassovermettet samtidig med vannet rundt, uten at gasstransport over gjellene er involvert. Dette kan blant annet forekomme ved undertrykkslasting til brønnbåt.

Trykk og bobler

Trykkendringer spiller en viktig rolle for dannelse av gassbobler, både hos fisk og mennesker. Når omgivelsestrykket øker med dypet (1 atmosfære for hver tiende meter), kan mer gass løses i vannet. 

Det vil imidlertid ikke dannes bobler dypere enn det såkalte kompensasjonsdypet, som kan beregnes ut fra trykk og gassinnhold. Omvendt vil en reduksjon av omgivelsestrykket, altså dekompresjon, medføre risiko for gassbobledannelse.

Hvordan påvirkes fisken av gassboblesyke?

Ved gassboblesyke kan bobler finnes mange steder i fisken. Både overfladiske vev som hud og øye, og organer dypt inne i kroppen som nyre, milt og lever kan bli påvirket. Noen få bobler i kroppen gir ikke nødvendigvis symptomer, men gassboblesyke kan vise seg som klinisk sykdom og i alvorlige tilfeller også føre til død. 

Dette er liknende hos mennesker med bobler i kroppen, hvor tilstanden kan være alt fra symptomfri til å gi de mest alvorlige konsekvenser. Andre likheter mellom fisk og mennesker er store individuelle variasjoner i symptombilde og at klinisk syke individer kan bli friske igjen.

Bobler i fiskens blod kan føre til redusert blodstrøm, eventuelt også blodpropp og vevsdød. Ved massive bobledannelser i blodet kan hjertets pumpefunksjon bli utfordret eller opphøre.

Andre utslag av gassboblesyke spenner fra ulike adferdsendringer til feil på utvikling av gjellelokk, og følgetilstander i form av at fisken blir lettere mottakelig for andre sykdommer.

Forskning gir nye svar

I forskningsprosjektet Nybrøk (Ny brønnbåtkunnskap), finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering), har fagmiljøer fra flere norske institusjoner gjennomført forsøk i Bergen for å undersøke i hvor stor grad gassboblesyke kan oppstå hos laks som utsettes for trykkendringer i forbindelse med brønnbåtoperasjoner.

Brønnbåter brukes i stort omfang av oppdrettsnæringen til transport og behandling av fisk. Ved lasting og lossing av brønnbåter utsettes fisken for trykkendringer. Akkurat som hos dykkere kan dette føre til gassboblesyke, svekket helse og i alvorlige tilfeller død. 

Risikoen er spesielt stor under lasting, når fisk og vann suges om bord med undertrykk. Unntaksvis kan «løftehøyden» være 6 meter og trykket bli så lavt som 0,4 atmosfære (tilsvarer 7000 meter høyde over havet).

I prosjektet ble de fysiske forholdene fisken opplever under slik lasting, simulert i trykkammer. Etter en time ved dette lave trykket utviklet laks betydelige mengder bobler i blod og andre vev. Laksen viste unormal adferd, som raske og rykkvise svømmebevegelser og tap av likevekt. Ved lengre eksponering førte tilstanden til dødelighet.

Kan det unngås?

En av de mest interessante konklusjonene fra prosjektet, er at det kan være mulig å redusere risikoen for trykkfallsyke hos laks under brønnbåtoperasjoner ved å begrense tiden fisken er utsatt for lavt trykk. Lavere løftehøyde gir mindre trykkfall og vil også redusere sannsynligheten for gassbobledannelse. 

Som for behandling av dykkersyke er det mulig at en kortvarig trykkøkning (rekompresjon), kan ha positiv effekt for fisk. Dette er eksempler på mulige tiltak som kan iverksettes for å bedre fiskens helse og velferd som undersøkes i oppfølgingsprosjektet Nybrøk II.

Dykkemedisin kan gi bedre fiskevelferd

Det er inspirerende å se hvordan kunnskap fra dykkemedisin, utviklet gjennom flere hundre år, nå kan brukes til å forstå og forbedre forholdene for laks i oppdrett.

Forskning på trykkfallsyke/gassboblesyke hos mennesker og fisk viser mange likhetstrekk, men også viktige forskjeller. Selv om de grunnleggende fysiske lovene som styrer bobledannelse er de samme, vil konsekvensene for organismen, variere. 

Ultralyd er en metode for å diagnostisere dykkersyke hos mennesker. I prosjektet viste vi at ultralyd er et effektivt verktøy for å påvise gassbobler også i fisk, mens andre metoder som benyttes på dykkere, som måling av enzymnivåer, ikke ga tydelige svar.

Ved å lære mer om hvordan disse prosessene fungerer hos både mennesker og fisk, kan forskere utvikle bedre modeller og forståelse for å forebygge gassboblesyke hos laks. Kunnskap fra dykkemedisin gir dermed et verdifullt grunnlag for å utvikle nye teknologier og metoder for en forbedret fiskevelferd.

Les mer om prosjektene:

• Ny brønnbåtkunnskap – biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK)
• Ny brønnbåtkunnskap II – biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK II)

Aktuelt fra forskersonen:

Slik sprer almesyken seg, nå er forskerne bekymret

Hva kan vi voksne gjøre når volden treffer feeden til de unge?