Ett grep kan gjøres i barne­­hagene for å få ned sykefraværet i hele landet

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

En av de mest effektive måtene å redusere sykefravær på, er forebygging. For småbarnsfamilier er infeksjoner en forventet del av hverdagen, og her ligger det en gylden mulighet til å redusere sykdom i befolkningen. 

Når smitte sprer seg mellom barn, sprer den seg raskt videre til flere familier, arbeidsplasser og samfunnet for øvrig. 

Stor betydning for økonomi

De siste årene etter vi fikk det nye luftveisviruset korona i omløp har legebesøk for luftveisinfeksjoner økt kraftig i alle aldersgrupper. Det har også blitt tydeligere at en infeksjon kan gi fravær lenge etter at den akutte fasen er over. 

Tall fra FHI viser at én covidinfeksjon kan gi fravær på over seks måneder, og tilsvarende tall er rapportert av NAV. 

Babyer med eldre søsken havner to-tre ganger oftere på sykehus for luftveisinfeksjoner enn enebarn, og vi får stadig mer kunnskap om hvordan infeksjoner spiller en rolle for helse senere i livet, som utvikling av allergi og autoimmune sykdommer. 

Den samfunnsøkonomiske effekten av å redusere smitte blant barn kan dermed være betydelig.

Håndvask er ikke nok

Det er imidlertid en utfordring at mange sykdommer smitter før symptomene oppstår. Dagens anbefalinger, som å holde syke barnehagebarn hjemme etter feber og oppkast, treffer derfor ikke helt. Vi må satse mer på tiltak som ikke er avhengige av at noen først må bli synlig smittsom.

Forebygging kan ha stor effekt. I 2014 fant FHI at sykefravær i barnehager kan reduseres med 10-50 prosent ved høyere etterlevelse på rutiner for håndvask.

I dag vet vi også at mange vanlige infeksjoner – som forkjølelse, influensa, covid-19 og omgangssyke – spres via luft når vi puster og snakker, ikke bare gjennom dråpesmitte fra host og nys eller kontakt med skitne overflater. 

Når vi oppholder oss innendørs kan smittsomme organismer hope seg opp i luften, spesielt når ventilasjonen er utilstrekkelig. Håndvask er derfor ikke nok. Økt ventilasjon og bruk av luftrensere vil derimot redusere mengden smittsomme organismer i luften.

Må oppgradere alle fellesarealer

I en finsk studie ble sykefraværet i barnehager redusert med en tredjedel etter innføring av luftrensere, med større effekt der luftutskiftningen var høyest. 

I en annen studie fra USA ble sykefravær fra luftveis- og mage-tarm-infeksjoner i skoler redusert med en tredjedel når skolebygg fikk oppgradert inneklimaet sitt med blant annet bedre ventilasjon. 

Et poeng i begge disse studiene er at så godt som alle rom barna oppholder seg i ble oppgradert. Å kun forbedre luft i ett oppholdsrom når alle barna deler gang vil for eksempel ikke ha samme forventede virkning.

Det koster å ikke ta infeksjoner på alvor

En nylig rapport fra OECD anslår at senfølger av covid alene kan koste 0,1-0,2 prosent av BNP årlig, noe som betyr at senfølger av covid er en av de mest kostbare kroniske tilstandene i OECD i dag, på nivå med MS. 

Kostnaden kommer spesielt fra høyere sykefravær og tap av produktivitet, da de rammede ofte er i arbeidsfør alder. Den britiske legeforeningen ønsker å anerkjenne senfølger av covid som en arbeidsskade - hva da med barn og ansatte i barnehager og skoler som har høy smitteeksponering og mindre smittevern enn helsepersonell?

Utover redusert fravær fra smittsomme sykdommer, har bedre luftkvalitet flere positive effekter:

● Bedre læring og konsentrasjon: Tung luft er forbundet med redusert konsentrasjonsevne og læringsutbytte hos barn og lavere produktivitet hos voksne. Bedre luft gir bedre forutsetninger for læring og arbeid.

● Mindre astma og allergi: Luftrensing reduserer ikke bare smittsomme sykdommer, men også støv, pollen og andre partikler i inneluft som kan forverre allergier og luftveisplager. Pollenallergi alene ble nylig estimert til å koste samfunnet 5 milliarder årlig i lavere produktivitet.

● Færre andre helseplager: Dårlig inneklima er knyttet til andre helseplager som hodepine og utmattelse.

● Minde eksponering for miljøgifter: Støv er også en undervurdert kilde til miljøgifter i hverdagen.

Dette illustrerer et viktig poeng: bedre inneklima kan bidra til å redusere fravær av flere årsaker.

Det handler om prioritering

For å oppnå disse gevinstene må bedre luftkvalitet prioriteres. Det må informeres om betydningen av luftkvalitet for bedre helse, og øke krav til utskifting av luft, spesielt i barnehager og skoler. Videre må vi følge opp funnene om dårlige rutiner og etterslep på vedlikehold av kommunale bygg som barnehager og skoler. 

Der ventilasjon ikke er tilstrekkelig kan det tas i bruk frittstående luftrensere. Det kan til og med bli et prosjekt for barna. 

Tolvåringen Eniola Shokunbi har bidratt til at staten Connecticut delte ut 11,5 millioner dollar til innkjøp av utstyr for at elever i statens skoler kan bygge såkalte «Corsi Rosenthal»-luftrensere av boksvifter og ikke-proprietære ventilasjonsfiltre.

Bedre luft er et konkret og effektivt forebyggende tiltak. Det gir mindre sykdom, mindre sykefravær, bedre læring og bedre helse.

Spørsmålet er derfor ikke om vi har mulighet til å gjøre noe, men om vi velger å prioritere det.

Nytt fra forskersonen:

Forskarar bør engasjere seg meir med Kina

Videoer med «oatzempic» lover vekttap – men virker det?