Videoer med «oatzempic» lover vekttap – men virker det?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvis du nylig har scrollet på Instagram eller TikTok, har du kanskje sett folk lage en drikk ved å blende havregryn med vann eller juice og kalle det «oatzempic»? Navnet er en sammenslåing av «Ozempic», det reseptbelagte legemidlet mot type 2-diabetes, og «oats», det engelske ordet for havre.

«Oatzempic» skal angivelig dempe appetitten fordi det øker metthetsfølelsen, noe som kan bidra til vekttap. Videoene om «oatzempic» lover altså enkelt vekttap, rask metthetsfølelse og et «naturlig alternativ» til medisiner.

Men finnes det vitenskapelig støtte for «oatzempic»? Det korte svaret er nei. La oss se nærmere på hvorfor.

Hva er «oatzempic »egentlig?

Det finnes ingen offisiell oppskrift på «oatzempic», men de fleste videoene viser folk som blender én til to spiseskjeer havregryn med et glass vann. Mange tilsetter sitron- eller limesaft, kanel eller bløtlegger havren først. Tanken er at drikken skal gi en sterk metthetsfølelse og dempe appetitten.

Flere TikTok-videoer anbefaler å drikke «oatzempic» i stedet for å spise frokost. Andre foreslår «oatzempic» som et mellommåltid på ettermiddagen for å unngå overspising senere på dagen.

Hva skjer når man drikker oatzempic?

Mange på sosiale medier forteller at de føler seg mettere etter å ha drukket oatzempic, og det er ikke overraskende.

Havre inneholder betaglukan, en type løselig kostfiber som danner en geléaktig masse når den blandes med vann. Dette gjør fordøyelsen langsommere og øker metthetsfølelsen.

Det finnes solid dokumentasjon på at et kosthold rikt på tyktflytende, løselige fibre som dem man finner i havre, kan gi noe bedre kontroll over appetitten, motvirke raske og kraftige blodsukkerstigninger etter måltider og bidra til å regulere kolesterolnivået.

Men havre er ikke den eneste kilden.

Epler, sitrusfrukter, linfrø, bygg, loppefrøskall (psyllium) og belgfrukter som bønner og linser inneholder også fibre som både gir metthetsfølelse og er gunstige for helsen.

Påstanden om at havre kan gi metthetsfølelse, er altså riktig.

Men å føle seg mett er ikke det samme som å oppnå et meningsfullt eller varig vekttap. Langsiktig vektkontroll krever et balansert kosthold og fysisk aktivitet, ikke bare en følelse av metthet.

Er oatzempic blitt testet som metode for vekttap?

Nei.

Det finnes ingen vitenskapelige studier som undersøker oatzempic-drikken med tanke på vekttap, appetitt eller andre helseeffekter. Det finnes ingen offisiell oppskrift, ingen anbefalt mengde og ingen forskning som følger effektene over tid.

Hvis noen går ned i vekt ved å drikke den, er det derfor umulig å si om det skyldes «oatzempic», et generelt lavere kaloriinntak eller andre livsstilsendringer.

Det vi vet, er at havre og andre fiberrike matvarer – som fullkornsris, nøtter og frø, bær, brokkoli og rosenkål – har vært undersøkt gjennom flere tiår.

Forskningen viser at de kan gi noe økt metthetsfølelse, bedre blodsukkerkontroll og støtte hjertehelsen. For eksempel:

• En randomisert studie viste at deltakerne følte seg mettere og mindre sultne når et måltid ble tilsatt havrefibre (betaglukan), sammenlignet med et tilsvarende måltid uten.
• En gjennomgang av flere studier viste at betaglukan fra havre kan senke LDL-kolesterol (det «dårlige» kolesterolet) noe og bidra til å stabilisere blodsukkeret. Begge deler er viktig for hjerte- og stoffskiftehelsen.

les også:

Hvor farlig er fettet? Kritikk av kostrådene avfeies for enkelt

Men disse fordelene oppstår når havre inngår som en del av et sunt og balansert kosthold, ikke når det inntas som en isolert mirakeldrikk.

Fra et vitenskapelig perspektiv er «oatzempic» ganske enkelt en fiberrik drikk.

Den virker ikke på samme måte som det reseptbelagte legemiddelet «Ozempic». «Ozempic» påvirker hormoner som regulerer appetitt og blodsukker, og gjør dette på en langt mer effektiv måte.

Kan oatzempic likevel være nyttig?

Ja.

En drikk som gir metthetsfølelse kan føre til at vi spiser saktere og lettere klarer å kontrollere porsjonsstørrelsene.

For personer som ofte hopper over frokosten eller spiser på farten, kan en havrebasert drikk også være et mer næringsrikt valg enn å ikke spise i det hele tatt.

Men fordelene skyldes fibrene og væsken.

Du får imidlertid mer næring ved å lage en enkel smoothie med havre, en banan eller noen bær, en skje nøtte- eller frøsmør og litt melk eller yoghurt. Da får du protein, kalium, sunne fettstoffer og en rekke vitaminer og mineraler – altså et mer balansert og næringsrikt måltid.

Finnes det noen risiko?

For de fleste er små mengder «oatzempic» helt ufarlig.

Men det er noen ting man bør være oppmerksom på:

• Det er ikke et fullverdig måltid. «Oatzempic» inneholder svært lite protein, sunne fettstoffer og flere viktige mikronæringsstoffer. Hvis det ofte erstatter måltider, kan det føre til næringsmangel eller for lavt energiinntak.
• En brå økning i fiberinntaket kan gi ubehag. Hvis man ikke er vant til et fiberrikt kosthold, kan en rask økning føre til oppblåsthet eller mageplager, særlig hvis man ikke drikker nok væske.
• Navnet kan være misvisende. «Oatzempic» antyder en sammenligning med et kjent legemiddel, noe som kan få mange til å tro at drikken virker på samme måte som medisin.
• Det kan utsette reell, kunnskapsbasert hjelp. Hvis man satser på en trenddrikk i stedet for å søke profesjonell kostholdsveiledning eller medisinsk rådgivning, kan man gå glipp av den støtten man faktisk trenger.

Hva virker for varig vekttap?

Forskningen peker på en kombinasjon av følgende strategier for langsiktig vektkontroll:

• Spis sunne, hjemmelagde måltider med fokus på tilstrekkelig protein, sunne fettstoffer, lite bearbeidede karbohydrater og fiber.
• Reduser inntaket av tilsatt sukker og bearbeidede matvarer og drikker.
• Drikk rikelig med vann.
• Vær regelmessig fysisk aktiv.
• Prioriter god søvn og stressmestring.

Hvis du trenger råd om hvordan du kan forbedre kostholdet ditt, kan du snakke med fastlegen din eller kontakte en autorisert klinisk ernæringsfysiolog.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på engelsk i The Conversation og deretter på dansk på videnskab.dk, oversatt av Stephanie Lammers-Clark. Oversettelsen fra engelsk til norsk er gjort av Frithjof Eide Fjeldstad. 

Nytt fra forskersonen:

Beredskap: Slik oppbevarer du maten når krisa rammer

Kjønnsinkongruens: Når evidensen er svak, må varsomheten være sterk