Elgjakta er i full gang. Slik kan jegere ta bedre beslutninger
DEBATT: Droner med termiske kameraer kan gi mer presise tall på elgbestand og elgtetthet, skriver innsenderen.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Droner brukes i økende grad i viltforvaltning, fordi utsikten ovenfra gir et langt bedre overblikk over dyr og leveområdene deres.
I en nyere pilotstudie har forskere ved Universitetet i Innlandet testet om droner kan brukes til å telle elg og beregne elgtetthet. Målet er å gi jegere og viltforvaltere mer pålitelige tall til bruk i beslutninger.
Selv om dette var en småskala pilotstudie, er resultatene lovende.
Presis kunnskap om antall elg, reproduksjon og dødelighet er avgjørende for å fastsette jaktkvoter og redusere beiteskader i ungskog.
Dagens elgforvaltning bruker stort sett indirekte mål for å spore bestandsutviklingen, slik som jaktstatistikk, «sett elg»-observasjoner og beiteskader.
Disse er nyttige, men krevende å samle inn og forbundet med betydelig usikkerhet. Ny teknologi, som droner, kan bidra til mer konkrete bestandsestimater.
I den nye studien testet forskerne droner utstyrt med termiske kameraer, som gjør det lettere å oppdage dyr. De fløy først over elg som bar GPS‑halsbånd for å finne ut under hvilke forhold det er lettest å oppdage elg.
Under skyet vær registrerte dronene rundt 80 prosent av de merka dyrene. I solskinn var det vanskeligere å skille elg fra varme steiner og andre oppvarmede overflater.
Etter å ha identifisert de beste forholdene gjennomførte forskerne 33 droneflygninger i et område i nordre Finnskogen i Innlandet fylke. Totalt registrerte de 20 elg. Når de korrigerte for at noen dyr alltid blir oversett, tilsvarte dette en tetthet på om lag 2,3 elg per kvadratkilometer.
Hovedbudskapet er at rene tellinger fra droner vil undervurdere den egentlige tettheten, og at faktorer som skogtetthet, vær og sesong må tas i betraktning.
Studien viser også at droner kan brukes til å telle kalver og dermed beregne kalv‑ku-forhold og kjønnsfordeling, uten å forstyrre dyrene. Selv om dette var en småskala pilotstudie, er resultatene lovende.
Droner fremstår som et tidsbesparende, lite forstyrrende og trygt verktøy for overvåking av elg, spesielt for lokale elgforvaltningsområder, og kan bli et viktig tillegg i verktøykassen for framtidig elg‑ og viltforvaltning.