Norske og utenlandske nettbutikker selger blant annet NAD+, taurin, peptider og kollagen som markedsføres for et lengre og bedre liv. Mange av disse tilskuddene er som oftest ikke godt nok testet på mennesker med målbare effekter i kontrollerte vitenskapelige studier.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Vi må skille mellom forskning, synsing, håp og markedsføring
KRONIKK: Problemet med «biohacking» oppstår når jakten på flere friske leveår møter et kommersielt og medisinsk uregulert marked med løfter om effekter større enn det som er dokumentert.
Hans-Christian ÅsheimHans-ChristianÅsheimProfessor og dekan ved Fakultet for helse og teknologi, Kristiania
Bjørn Steen SkålheggBjørn SteenSkålheggProfessor ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Kosttilskudd, smartklokker, dietter og ulike produkter lover oss bedre helse, bedre livskvalitet og kanskje også et lengre liv. De fleste av oss ønsker ikke bare å leve lenge, men også ha god helse og funksjonsevne så lenge som mulig.
Begrepet «biohacking» inkluderer alt fra styrketrening og kosthold til dyre kosttilskudd og teknologi som skal hjelpe oss med å «optimalisere» biologien vår.
Problemet oppstår når jakten på flere friske leveår møter et kommersielt og medisinsk uregulert marked med løfter om effekter større enn det som er dokumentert.
De mest effektive grepene er ikke særlig eksotiske
De fire store og vel anerkjente «biohacks» for å eldes med best mulig helse er fysisk aktivitet, et godt kosthold, en sunn livsstil uten røyking og moderat alkoholbruk, samt et godt sosialt nettverk kombinert med mental aktivitet.
Det er identifisert tolv biologiske kjennetegn ved aldring.
Dette er godt dokumentert, men får lite oppmerksomhet i sosiale medier, der lettvinte og ofte udokumenterte løsninger for en god helse dominerer. Det er en økende kommersiell interesse for tilskudd som skal «biohacke» kroppene våre for et langt og friskt liv.
Norske og utenlandske nettbutikker selger blant annet NAD+, alfa-liponsyre, resveratrol, spermidin, taurin, peptider og kollagen som markedsføres for et lengre og bedre liv.
Mange av disse tilskuddene er som oftest ikke godt nok testet på mennesker med målbare effekter i kontrollerte vitenskapelige studier. Det aller meste av det som selges får vi i oss gjennom et godt balansert kosthold med mye grønnsaker, fiber, fisk og noe kjøtt.
NAD+ er et stoff som finnes naturlig i cellene våre og bidrar til at hundrevis at enzymer kan regulere mange tusen livsnødvendige reaksjoner i kroppen vår, inkludert kroppens energiomsetning.
NAD+, og forløperne NMN og NR, har vært gjenstand for en av de største «hypene» i anti-aldringsindustrien de siste årene – delvis drevet av lovende dyrestudier. Men når forskere har undersøkt effekt av tilskudd av NAD+ eller forløpere hos friske mennesker, blir bildet langt mindre overbevisende.
Forskningsgjennomganger fra 2025 og fra 2026 har konkludert med at studier av NAD+ tilskudd hos friske mennesker har vist begrenset effekt, og at kunnskapen om NAD+ i ulike vev fortsatt er mangelfull.
En nylig studie har dessuten utfordret selve premisset for «hypen». Forskerne fant ingen nedgang i kroppens NAD+-nivåer med alder eller livsstilsintervensjoner.
I tillegg viste den såkalte NoPark-studien, som inkluderte 410 pasienter med tidlig Parkinsons sykdom fra 11 norske sykehus, ingen bedring hos pasientene som fikk behandling med NR.
Tvert imot gjorde denne gruppen det dårligere enn kontrollgruppen. Dette viser viktigheten av vitenskapelige kontrollerte studier.
Mer urovekkende er rapporter fra kreftforskere. Det er flere studier som viser at overaktivitet i syntesen av kroppens eget NAD+, og NAD+ tilskudd, kan gi kreftceller bedre vekstvilkår og svekke effekten av cellegiftbehandling hos kreftpasienter.
Annonse
I en gjennomgang av dette konkluderes det med forsiktighet i inntak av NAD+, spesielt om man har kreft, eller arvelighet av kreft i familien. En kan også ha kreft uten å være klar over det, og da kan det være uheldig med NAD+ tilskudd.
Direktoratet for medisinsk produkter har advart mot intravenøs behandling av NAD+ da det ikke er et godkjent legemiddel, og det er ingen dokumentasjon som viser at behandlingen er trygg. Til sammen viser dette at kosttilskudd som tas ukritisk kan være svært risikofylt.
Spørsmålet er om vi kan påvirke biologiske aldringsprosesser slik at vi kan leve lengre og få flere friske leveår.
Da New York Times nylig oppsummerte forskningen omkring NAD+ i en artikkel som fikk stor oppmerksomhet, var konklusjonen entydig – det finnes i dag ingen god grunn til å promotere NAD+ som løsningen på aldring.
Vi forstår stadig mer av aldringens biologi
Det er identifisert tolv biologiske kjennetegn ved aldring. Av disse er det tre grunnleggende; epigenetiske endringer, problemer med mitokondriene, og forkortning av telomerene. Disse prosessene påvirker hverandre i en kompleks sammenheng som over tid bidrar til økt risiko for sykdom, skrøpelighet og til slutt død.
Spørsmålet er om vi kan påvirke biologiske aldringsprosesser slik at vi kan leve lengre og få flere friske leveår.
Her foregår det mye forskning, og det er godt mulig at dette etter hvert vil gi oss legemidler eller andre behandlinger som er medisinsk og vitenskapelig utprøvd, og dermed med dokumentert effekt. Noen slike finnes trolig allerede i utvikling.
Dokumentasjon må komme før løftene
Annonse
Vi må skille mellom forskning, synsing, håp og markedsføring. At et stoff påvirker en biologisk aldringsmekanisme i en cellekultur eller i et forsøksdyr, betyr ikke automatisk at et kosttilskudd gir mennesker flere friske leveår.
Fram til slik dokumentasjon foreligger, bør både forbrukere og myndigheter være langt mer restriktive og kritiske til produkter som selges som løsningen på aldring, som i verste fall kan koste folk helsen gjennom å fremme sykdom istedenfor å forsinke aldersprosessen.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
