Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

I forskersonen skriver Dagsvik at han er skuffet over reaksjoner fra Meteorologisk institutt, Cicero, og Nansensenteret. Han lurer på om klimaforskere har lest diksusjonsnotatet og satt seg inn i metoden og innholdet.

Selv har jeg lest notatet så nøye at jeg har sjekket noen av påstandene opp mot det litteraturen sier om teorier og tema som tas opp i notatet. Her er noen påstander jeg reagerer på.

Analysen omfatter en begrenset antall målestasjoner

Kjernen i forskningen som er presentert i SSBs diskusjonsnotat er en statistisk analyse som tester om variasjoner i temperaturmålinger kan være påvirket av CO₂ utslipp.

Norske klimaforskere har unisont påpekt at et utvalg av data fra få klimastasjoner er for lite til å si noe om det globale klimaet. Cicero kritiser at analysen «benytter ikke de store, veldokumenterte temperaturseriene fra byråer som NASA. Isteden har forfatterne laget sin egen temperaturserie.»

Sven Sundby påpeker at arealet representert av målingene Dagsvik og medforfatter Moen har brukt dekker kun 6 prosent av jordoverflaten. Dagsvik må vite at det er desto vanskligere å vise en sammenheng desto færre målinger en analyse omfatter. 

• Les også: Svar til havforsker Svein Sundby om global temperaturendring
• Les også: Sluttreplikk til John K. Dagsvik om naturlige og menneskeskapte klima­endringer

Ved å bruke data fra noen utvalget stasjoner har han et mindre sensitivt måleinstrument enn det klimaforskere har brukt. Jeg skulle gjerne har visst om instrumentet Dagsvik bruker er nøyaktig nok til å påvise en temperaturøkning med en grad Celsius.

Men det er ikke den statisktiske analysen som jeg fokussere kritikken min på, men påstandene om atmosfærefysikk og klimamodeller som notatet presenterer før den statistiske analysen.

Litteraturstudien avsporer

En vitenskapelig artikkel gir alltid en gjennomgang av tidligere forskning på området, og redegjør for hva som allerede er belyst i henhold til forskningsspørsmålet som arbeidet tar opp. Dette mangler i SSBs notat.

Det er oppsiktsvekkende at det ikke en gang referes til noen oppsummering av kunnskap om menneskenes klimapåvirkning, som er gjort av FNs klimapanel. Panelets rapport sammenstiller og vurderer kunnskap fra flere hundre nyere vitenskapelige kilder og beskriver hva vi vet og ikke vet om hvordan klimaet har forandret seg - og hvorfor.

Dagsvik og Moen anerkjenner heller ikke at det finns lignende analyser i litteraturen om menneskens klimapåvirkning. For eksempel, Robinson og medforfattere (2021), geovitenskapere fra fem ulike europeiske forskningsinstitusjoner, viste at ekstrem hete har økt til langt utenfor det som kan forventes (Figur 1). De brukte den samme statistiske modellen som er brukt i SSBs notat.

Istedenfor å redegjøre for tidligere statistiske analyser, vier diskusjonsnotatet mye plass til spørsmålene om hvilke faktorer som påvirker temperaturen og hvordan fysikken fungerer i globale klimamodeller. Gjennomgangen som gis er selektiv og dypt misvisende.

Feil om solens rolle 

Rapporten refererer flere steder til boken «Den kalde solen» av den tyske ekspolitikeren Fritz Vahrenholt utgitt i 2012, som fremmet teorien om at solsyklusen bestemmer klimaet på jorden. Boken var preget av en veldig selektiv gjennomgang av litteraturen, hvor flere kilder ble feilsitert.

Vahrenholt konkluderte videre skråsikkert at temperaturen fram mot 2020 og utover kom til å synke. Vil dags Dagsvik og Moen hevder det har skjedd? Observasjoner indikerer det motsatte (Figur 2)

Notatet siterer videre astrofysikeren Henrik Svensmarks teori om at kosmisk stråling gjennom prosesser i den øvre atmosfæren påvirker klimaet på jorden. Teorien ble testet i klimaforskningens dyreste eksperiment, på CERN for vel 10 år siden. Eksperimentet viste at mekanismen beskrevet av Svensmark var for svak til å påvirke temperaturen på jordoverflaten. Det er overraskende at SSB-notatet siterer gamle teorier som har blitt testet og forkastet.

Videre impliserer Dagsvik og Moen at atmosfærefysikere ikke forstår at været er kaotisk. Men dette er såpass grunnleggende kunnskap at det undervises om i fagfeltets innføringsemne.

Mener økonomen at han har bedre greie på fluidmekanikk enn atmosfærefysikere? Hvorfor inneholder et notat på statistisk analyse av temperaturmålinger to avsnitt om klimamodeller? Det virker som en fullstendig avsporing.

Gjengir kjente, falske, klimaskpetiske teorier

Flere av de feilaktige påstandene som jeg referer til her sirkulerer som sannheter blant klimaskeptikere, og jeg har blitt konfrontert med dem tidligere. Jeg reagerer på at Dagsvik og Moen gjengir disse i sitt notat uten å sjekke flere og nyere kilder som omhandler temaene de tar opp.

(Edgar Hertwich er professor i industriell økologi på NTNU og har i år mottatt NTNUs forskningspris. Han har bidratt som hovedforfatter til energikapittelet i den femte hovedrapporten til FNs klimapanel.)

LES OGSÅ

Hardt klima i klimadebatten

Tar SSB ansvar for analysen om at vi mennesker ikke gjør kloden varmere?