Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

I Norge har omtrent 100.000 personer demens og mange av disse får helsehjelp fra hjemmetjenesten. Noen ganger møter hjemmesykepleien personer som motsetter seg det som vurderes som nødvendig helsehjelp. Motstanden mot helsehjelp er ofte knyttet til at personen med demens ikke forstår situasjonen. Motstand mot helsehjelp vil derved ofte øke med utvikling av sykdommen. 

I fremtiden forventer vi at flere personer med demens bor lengre hjemme og at denne utfordringen vil derfor øke.

Oftest møtes denne motstanden med tiltak som skaper tillit, slik at den hjelpetrengende går med på å få hjelp. Andre ganger er det nødvendig å gi hjelpen mot deres vilje. Vi har gjort en studie som tyder på at ansatte i hjemmetjenesten snakker lite om bruk av tvang overfor personer med demens.

Situasjoner der personer med demens viser motstand mot helsehjelp er utfordrende både for den som mottar og den som yter helsehjelpen. Det letteste vil ofte være å ikke gi hjelpen. Imidlertid vil konsekvensen av å ikke få nødvendig helsehjelp være alvorlig for personen når det handler om livsnødvendige medikamenter (diabetes), få stelt sår med stor risiko for infeksjon og i verste fall amputasjon, og for personer som går ut tynnkledd og ikke finner hjem igjen.

Det er viktig å snakke om hvordan helsepersonell løser disse situasjonene for å synliggjøre utfordringene og ikke minst få faglige innspill om hvordan møte situasjonene og for å bearbeide opplevelsene. 

Pasientrettigheter for personen med demens skal ivaretas gjennom rett til medvirkning, og rett til nødvendig og omsorgsfull hjelp. Hjemmesykepleierne snakker i liten grad om tvang, og bruker begrepet gråsonetvang om situasjoner vi helt klart vil definere som tvang i lovverket.

Hvorfor bruker ikke helsepersonell ordet tvang?

En av grunnene kan være de sterke føringene vi har i lovverk og i faglige retningslinjer om brukermedvirkning og om å unngå bruk av tvang jfr. Nasjonal faglig retningslinje for Demens, Pasient og brukerettighetsloven, og NoU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven. Tvang omtales også svært negativt i aviser og i fagdiskusjoner. Tvang er et negativt ladet ord, og assosieres med bruk av belter og med tvangsanstalter, tvangsarbeid og tvangssterilisering, som er mørke avsnitt i historien.

Ifølge rundskrivet til pasient og brukerettighetsloven omfatter imidlertid tvang et mye bredere spekter av handlinger enn det som ofte diskuteres. Det er tvang å gi medisiner skjult i syltetøy til en som ikke vil ta tablettene. Det er også tvang å plassere en person i en dyp stol de ikke har mulighet for å komme seg opp av. 

Til sist er det også tvang å stelle noen mot sin vilje, selv om personen ligger med avføring.

Hvordan øke bevisstheten om tvang i hjemmetjenesten?

1. Vi må slutte å si at «hos oss bruker vi ikke tvang» fordi det legger lokk på diskusjonen. Vår oppfatning er at tjenestene opplever at de står i dilemmaet mellom blankofullmakt og totalforbud når en diskuterer tvang, og det gjør det nærmest tabu å snakke om.

2. Vi må snakke sammen om de vanskelige situasjonene for å skape bevissthet om hvordan gi hjelp uten bruk av tvang, og få kunnskap om framgangsmåte når tvang er nødvendig.

3. Vi kan introdusere begrepet «ufrivillig helsehjelp» i stedet for tvang. Dette belyser kjernen i behovet; nødvendig helsehjelp. Å unnlate nødvendig helsehjelp betyr å overlate personen med demens til seg selv, til lidelse og til eventuell helseskade.

Hva kan konsekvensene bli om vi ikke snakker om tvang?

Tier vi om tvang blir tvangen usynlig, og udokumentert. Dokumentasjon av tvang ivaretar pasienters rettigheter, for innsyn, kontroll og for kvalitetsforbedring. Når det ikke snakkes om tvang må hvert enkelt helsepersonell vurdere hva som skal gjøres når personen motsetter seg hjelp. 

Samtaler er også viktig for å bearbeide situasjoner der en har brukt tvang eller der man ikke har klart å hjelpe personer med demens som trenger hjelp.

Enten vi kaller det ufrivillig helsehjelp eller tvang så må vi diskutere hvordan helsepersonell skal møte motstand fra hjemmeboende personer med demens. En slik fagdiskusjon er viktig for å sikre pasienten riktig helsehjelp, og for å støtte helsepersonell som daglig møter slike utfordrende situasjoner.

Referanse:

• Gjellestad Å, Oksholm T, Alvsvåg H, Bruvik F. Autonomy conquers all: a thematic analysis of nurses' professional judgement encountering resistance to care from home-dwelling persons with dementia. BMC Health Serv Res. 2022 Jun 4;22(1):749. doi: 10.1186/s12913-022-08123-x. PMID: 35659660; PMCID: PMC9167050.