Dette var konklusjonen i vår nylig publiserte studie utført ved UiT Norges arktiske universitet. Her undersøkte vi energiforbruk og -inntak blant kvinnelige elitespillere, noe som tidligere ikke har blitt gjort i stor skala.

Hele 60 fotballspillere fra de to øverste nivåene i Norge var med i studien, inkludert flere spillere med erfaring fra landslag og ungdomslandslag.

Lav tilgang på energi

Flere av spillerne i studien hadde lav tilgang på energi, noe som medfører at kroppen må prioritere hva den skal bruke den tilgjengelige energien på. Det som kroppen da nedprioriterer kan føre til blant annet bortfall av menstruasjon, nedsatt forbrenning og redusert beintetthet.

Når flere av disse endringene skjer, kalles det for relativ energimangel (RED-S: relative energy dificiency in sport). Tidligere forskning på dette finnes, men altså ikke blant kvinnelige fotballspillere.

Sammenlignet med typiske utholdenhetsidretter som løping eller sykling, viste studien at fotballspillere har et moderat energiforbruk.

Når energiforbruket blir høyt, øker risikoen for lavere tilgjengelig på energi og man vil måtte innta mer mat for å unngå dette.

Det å spise mer mat kan for mange være utfordrende, og lengre perioder med lav tilgang på energi øker risikoen for utvikling av RED-S. Siden det totale energiforbruket var moderat kan det forklare hvorfor fotballspillerne, til tross for lav energitilgang, ikke får like mange kroppslige plager som vi kan se i andre idretter.

Spiser ikke nok karbohydrater

En nylig publisert studie på profesjonelle kvinnelige fotballspillere i England viste at spillerne spiser for lite, dels grunnet negativ påvirkning av kroppsideal via på sosiale media, og at spesielt inntak av karbrohydrater ble kuttet ut i frykt for å legge på seg.

Karbohydrater er en viktig energikilde og da særlig i forbindelse med trening på høy intensitet. Hvis kroppen ikke får tilstrekkelig med karbohydrater når treningsbelastningen er høy, reduserer det evnen til å yte maksimalt.

Det vil også kunne påvirke andre viktige systemer i kroppen siden redusert tilgjengelighet av karbohydrater er særlig tett knyttet til beinhelse og hormonell funksjon hos idrettsutøvere.

Studien vår bekrefter langt på vei dette da flertallet av spillerne som ble undersøkt hadde et karbohydratinntak godt under det nivået nåværende retningslinjene anbefaler. Dette kan bli problematisk fordi spillerne rett og slett presterer dårligere, fysisk sett, noe som også vil kunne påvirke lagets samlede prestasjon. Det vil over tid også kunne påvirke helsen negativt.

Sett i lys av funnene hos engelske fotballspillere rundt holdninger til karbohydrater, er det urovekkende at vi nå finner en så stor andel av norske spillere som heller ikke inntar tilstrekkelige mengder karbohydrater.

Toppidrettsutøvere påvirkes av diskursen i samfunnet

Det har de siste årene kommet historier om utøvere på toppnivå som sliter med spiseforstyrrelser gjennom et økt fokus på vekt i idretten, blant annet i Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon».

Vår studie viste at bare halvparten av spillerne rapporterte at de bevisst økte matinntaket I forbindelse med kamp og ekstra hard trening, noe som er oppsiktsvekkende.

Når man snakker om vektnedgang, er det ofte karbohydrater som får størst oppmerksomhet, ikke minst fordi karbohydrater har blitt sett på som en «versting» når det kommer til vekt og vektregulering.

Det finnes ingen entydig evidens for at karbohydrater fører til større vektoppgang eller økning i fettmasse, sammenlignet med inntak av andre næringsstoffer som fett og protein. Likevel er det en oppfatning blant mange i samfunnet om at karbohydrater fører til vektoppgang og at man derfor må redusere inntaket av dette.

Dietter som «low carb high fat» hvor karbohydratinntaket reduseres og erstattes med fett har derfor økt i popularitet. For folk flest er slike dietter uproblematiske, men slik er det ikke for toppidrettsutøvere, der det stilles helt andre krav til inntak av mat. Studien vår anbefaler derfor at kvinnelige fotballspillere spesifikt bør øke karbohydratinntaket sitt, både for å bedre presetasjon og ivareta egen helse.

Kvinnelige fotballspillere på øverste nivå i Norge kan sjelden leve av idretten. Derfor må de ofte spe på med studielån eller inntekter fra vanlig jobb ved siden av toppidrettssatsingen. Sammen med at klubber har betydelig færre ressurser enn i herrenes Eliteserie, kan dette føre til at utøverne ikke får den oppfølgingen og informasjonen som er nødvendig for å optimalisere kostholdet sitt. Dette kan altså gå utover prestasjonen, og i siste instans helsen til utøverne.

Kvinner er en minoritet i forskning

Female Footbal Resarch Center (FFRC) ble opprettet i 2019 og er finansiert av UiT og Tromsø Forskningsstifltelse. Målet med senteret er å utvikle kunnskap rundt kvinnelige fotballspillere på alt fra ernæring til klubb og organisasjonsdrift.

Forskning på kvinner utgjør godt under 10 prosent av all idrettsforskning, noe som begrenser vår forståelse av blant annet prestasjon, helse og psykososiale faktorer. Det fremheves i den nylig publiserte rapporten fra kvinnehelseutvalget og FFRC har som formål å bidra til å endre dagens situasjon.

Referanser:

• Energy expenditure, dietary intake and energy availability in female professional football players
• Carbohydrate fear, skinfold targets and body image issues: A qualitative analysis of player and stakeholder perceptions of the nutrition culture within elite female soccer

LES OGSÅ:

Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikk

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap