Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Fortellingen om det plagede geniet er populær: at de skarpeste hodene betaler for innsikten med psykiske smerter. Kanskje like utbredt er den speilvendte forestillingen om at de lykkeligste er litt enkle mennesker som ikke lar seg tynge av livets kompleksitet.

Potensielt skadelig myte

Begge disse forestillingene har en plass i folkepsykologien. Kanskje kommer de fra en tanke om at verden er rettferdig; at man ikke kan få i både pose og sekk, og hvis man skal være smart, må man betale for det med lykken. Det kan føles godt å forestille seg at de som er smartere enn oss selv, ikke har det bedre.

Dette stemmer likevel dårlig med det store bildet i befolkningsdata. Vi publiserte nylig en studie i det anerkjente tidsskriftet Psychological Science, hvor vi finner at risikoen for nesten alle psykiske lidelser er lavere jo flere poeng man oppnår på en intelligenstest.

Psykiske lidelser finnes i alle grupper, men jo høyere intelligens man har, jo lavere er risikoen. Og de aller smarteste har aller lavest risiko. Myten om det lidende geniet er altså feil, og potensielt skadelig dersom det fører til feilprioritering i forebygging.

Det finnes selvsagt svært intelligente mennesker som har psykiske problemer. Noen er særpregede, innesluttede eller har vansker med sosiale koder. Da kan man tenke at de har problemer på grunn av sin høye intelligens.

Vår forskning antyder snarere at det er på tross av den. Misforstått forskning kan også ha bidratt til myten: Man peker ut enkeltpersoner med både høy intelligens og psykiske vansker, og trekker slutninger derfra uten å undersøke hele bildet.

I tillegg har enkelte studier basert seg på utvalg hentet fra klubber og nettverk for mennesker med høy intelligens, som ikke er representative for alle med høy intelligens.

Menn med høy og lav utdanning

I vår studie har vi fulgt 700 000 norske menn, som alle gjennomførte intelligenstester ved sesjon til verneplikt, med helseregistre som dekker alle kontakter med primærhelsetjenesten for psykiske lidelser i voksen alder. Dette ga oss muligheten til å følge en stor del av befolkningen over flere tiår, og til å undersøke sammenhengen mellom intelligens og psykisk lidelse.

Vi fant at risikoen for de fleste diagnoser, inkludert depresjon, angst, rusrelaterte lidelser og schizofreni, var lavere jo høyere intelligens man hadde.

Fra før er det kjent at det er en sterk sammenheng mellom utdanning og psykisk helse. Vi undersøkte derfor også hvordan utdanning samspilte med intelligens. Det er større variasjon i intelligens blant menn med lav utdanning enn blant menn med høy utdanning.

Menn med lav utdanning kan skåre hva som helst på evnetestene, mens de med høy utdanning stort sett befinner seg fra midtpunktet og oppover. 

Både høy utdanning og intelligens lønner seg

Vi fant at på alle utdanningsnivåer hang en god skåre på evnetestene sammen med lavere risiko for psykiske lidelser. Men sterkest var sammenhengen blant menn med lav utdanning. Litt forenklet kan man si risikoen er lavere om man enten har høy utdanning eller høy intelligens.

Risikoen for å få en psykisk lidelse var cirka fire ganger større blant menn med lav utdanning og lav skåre på testen, sammenliknet med menn med høy utdanning og høy skåre på testen.

For å komme nærmere en årsaksforståelse sammenlignet vi også brødre som vokste opp i samme familie, men som hadde ulike skårer på evnetestene. Denne tilnærmingen gjør det mulig å kontrollere for en rekke delte genetiske og miljømessige faktorer som ellers kunne forveksles med effekten av intelligens.

Også i disse søskenanalysene var funnene de samme. Samlet sett gir resultatene et mer nyansert og datadrevet bilde enn mytene tilsier, og peker mot at høy intelligens i stor grad beskytter mot psykiske vansker, og i størst grad blant de med lav utdanning.

Hvem skal hjelpes?

Myten om det plagede geniet kan virke uskyldig, men den kan trekke oppmerksomheten bort fra dem som bærer den tyngste byrden av psykiske lidelser. Våre data viser at personer med færre intelligens- og utdanningsmessige ressurser har høyest risiko, og ofte møter flere samtidige utfordringer som økonomiske vansker og dårligere fysisk helse.

Dette er mennesker som både har større sannsynlighet for å utvikle psykiske problemer og færre ressurser til å håndtere dem. 

Å snakke om intelligens kan være tabu, og forskningen kan misbrukes politisk. Vi mener likevel at sammenhengene er for sterke til å overses dersom vi virkelig skal klare å forebygge psykiske lidelser der behovene er størst.

Aktuelt fra forskersonen:

Helsedirektoratet ignorerer viktig forskning om fødselsomsorgen

Matsikkerhet: Dette kan vi lære fra Terje Vigen