Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Artikkelen er signert ti norske forskere. Signaturer nederst i artikkelen.  Artikkelen er første gang publisert i Dagens Medisin.

Helsedirektoratet har gjentatte ganger hevdet at vi mangler kunnskap om kvinners erfaringer med fødselsomsorgen. Det stemmer ikke. Både flere store norske studier og en rekke mindre kvalitative studier har undersøkt nettopp dette.

Tidligere i år lanserte Helsedirektoratet en ny nasjonal brukerundersøkelse med mål om å kartlegge erfaringene med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Resultatene ble nylig publisert. 

Styrken i Helsedirektoratet sin erfaringsundersøkelse kan være at kvinners erfaringer kan sammenlignes på tvers av ulike omsorgsnivå og institusjoner. Vi kan derfor se kvinners erfaringer i lys av strukturelle forhold, som institusjonsstørrelse, helseregion, bemanning og antall fødsler. 

Men vi undrer oss over at kunnskapsgrunnlaget i rapporten mangler en oversikt over norsk og internasjonal forskning, til tross for at flere relevante studier er publisert. 

Forskningen må bidra til bedre tjenester for gravide

Vi som har signert dette innlegget er ansatt ved statlige universiteter og høyskoler, der forskning er en del av samfunnsoppdraget. Vi forventer at helsemyndighetene er kjent med og tar i bruk nyere publisert forskning når de utformer kunnskapsgrunnlaget for tjenestene. 

Vårt mål er at forskningen vi produserer, om blant annet fødselsomsorgen, skal bidra til bedre tjenester for gravide, fødende, barselkvinner og deres familier. Å ignorere statlig finansiert og fagfellevurdert forskning er ikke bare uetisk det er også sløsing med samfunnets ressurser.

Det er viktig å understreke at vi ønsker den nasjonale brukerundersøkelsen til Helsedirektoratet velkommen. Kvinners erfaringer med svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgen kan være viktige indikatorer på kvalitet i omsorgen. 

Men brukerundersøkelsen gir ikke et fullstendig bilde av kvaliteten i tjenestene. 

Brukerundersøkelsen må forstås som en tilfredshetsstudie, der resultatene påvirkes av forventninger, preferanser og tidligere erfaringer. 

Dersom man har lave forventinger til tjenestene, vil man også kunne skåre høyt på tilfredshet. Tilfredshet reflekterer derfor ikke nødvendigvis kvalitet på omsorgen, da det gir begrenset innsikt i individuelle opplevelser, særlig de som er vanskelige eller negative. 

Mange kvinner har svært krevende erfaringer

Våre studier viser at mange kvinner har svært krevende erfaringer, og at helsepersonell ofte kompenserer for manglende ressurser ved å strekke seg langt for kvinnene og familiene de ha ansvar for.

Rapporten viser lavere tilfredshet blant kvinner med minoritetsbakgrunn eller psykiske/fysiske helseutfordringer. Dette er velkjente funn i forskning på sosial ulikhet og migrasjon, og burde vært tydeligere reflektert i rapportens analyser og konklusjoner.

I rapporten vises det til tall der nesten 1 av 5 rapporterer om mangelfulle tjenester. Det vil si 10.000 kvinner årlig, og like mange nyfødte barn og familier. For noen av indikatorene tilsvarer det om lag 20.000 kvinner.

Samtidig beskriver helsepersonell krevende arbeidsvilkår med tidspress og ressursmangel.

Legger helsemyndighetene debatten om fødselsomsorgen død?

Det er derfor problematisk når helsemyndighetene gjennom betalte kommunikasjonskampanjer slår fast at de fleste er fornøyde. Da kan dette fremstå som om en forsøker å legge debatten om fødselsomsorgen død, selv om det ikke nødvendigvis er intensjonen.

For å sikre et mer helhetlig og kunnskapsbasert grunnlag for tjenestenes kvalitet, forventer vi at Helsedirektoratet i sitt videre arbeid:

• innhenter kunnskap fra og involverer og konferer norske forskningsmiljøer
• nyanserer tolkningen av resultatene fra tilfredshetsundersøkelsen ved å løfte fram både styrker og svakheter
• inkluderer erfaringer fra utsatte og marginaliserte grupper.

I et velferdssamfunn som Norge må ambisjonen være høyere enn «jevnt over positive erfaringer». Skal vi ha kunnskapsbaserte helsetjenester, må også relevant forskning ligge til grunn for kvalitetsforbedring, ikke bare myndighetenes egne undersøkelser av egne tjenester. 

Kvalitetsforbedring forutsetter at også dårlige erfaringer med helsetjenestene tas på alvor, undersøkes og forstås. 

Dette er avgjørende for å sikre at helsetjenestene møter behovene til kvinnene og familiene i en av livets mest sårbare faser, men også for helsepersonell som daglig står i svært krevende situasjoner med begrensede ressurser.

Signert:
Carina Vedeler, førsteamanuensis USN
Anne Britt Vika Nilsen, professor HVL
Tine Schauer Eri, professor OsloMet
Ellen Blix, professor OsloMet
Lena Henriksen, professor OsloMet
Linn Marie Sørbye, førsteamanuensis HVL
Eline Skirnisdottir Vik, professor HVL
Ingvild Hersoug Nedberg, førsteamanuensis UiT
Bente Dahl, professor USN og UiS
Ingvild Aune, dosent NTNU

LES OGSÅ:

Omega-3 kan redde liv. Det er på tide at vi sier det høyt!

20-25 flere barn kunne overlevd hvert år hvis vi gjorde noe med dette

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?