Utslippstallene for klimagasser som ligger til grunn for forslagene til de nye nordiske kostrådene (NNR) er cirka dobbelt så høye som tallene fra FN og 3-4 ganger høyere enn de norske tallene. De norske tallene er basert på offentlig tilgjengelig studier publisert i Norge, mens tallene fra FN ble publisert i 2013 og er basert på gjennomsnitt i verden.Det er uklart hvorfor NNR har valgt å bruke andre tall som underlag for de nye kostrådene, igølge innleggsforfatteren.(Foto: Shutterstock / NTB)
Nye kostråd er basert på feil grunnlag
DEBATT: Det vitenskapelige grunnlaget for nye kostråd (NNR2023) skal offentliggjøres 20. juni i regi av Nordisk ministerråd på Reykjavik. For første gang skal kostrådene også ta hensyn til bærekraft. Jeg stusser imidlertid over tallene som ligger til grunn, skriver Martin H. Inderhaug.
Martin HaaskjoldInderhaugFagsjef bærekraft i Animalia AS
Utkastet til
sluttrapporten for de nye nordiske kostrådene har nettopp vært ute på høring og det er tydelig at
klimagassutslipp er det miljøaspektet som det vies mest plass til, og som
NNR-komiteen vektlegger sterkest.
Selv om bærekraft forplikter et
helhetsperspektiv, har alle sektorer et særskilt ansvar for å prioritere klima
høyt. At klima prioriteres høyt, er på sin plass.
Jeg undres imidlertid over
hvorfor de velger å benytte seg av globale gjennomsnittstall på
klimagassutslipp som er mange ganger høyere enn hva både nasjonale- og tall fra
FN viser.
Den ene
bakgrunnsartikkelen som skal ta for seg nordiske forhold og heter «Overview of
food consumption and environmental sustainability in the Nordic and Baltic
region» er et eksempel på dette.
Målet til bakgrunnsdokumentet er å måle
miljøeffekten for ulike matvarer i de nordiske land, og forfatterne hevder at
analysene representerer «de beste tilgjengelige kildene for å vise
virkningene av nasjonalt matforbruk på tvers av matvaregrupper i de nordiske og
baltiske land».
Basert på analysene
konkluderer dokumentet med at det er nødvendig med mindre kjøtt og
meieriprodukter i kostholdet. Imidlertid viser det seg at NNR langt ifra har
brukt de «beste tilgjengelige kildene».
Selv om artikkelen angivelig skal
omhandle nordiske forhold har de valgt å se på globale gjennomsnittstall.
Annonse
Klimagassutslipp fra ulike matvarer varierer mye avhengig av region og produksjonssystem. I Norge har vi betydelig lavere klimagassutslipp fra animalske varer som kjøtt og melk, enn i de fleste andre land. Tabellen viser hvor mye klimagassutslipp (oppgitt i kg CO2-ekvivalenter) som er knyttet til produksjon av 1 kg kjøtt/melk fra ulike husdyr.(Tabell: Martin H. Inderhaug)
Jevnt over bruker
analysen utslippstall som er mellom 3-5 ganger høyere enn de reelle
utslippstallene for animalske varer produsert i Norge. For eksempel har Cicero - senter for klimaforskning målt utslippene fra norsk melk til 1,15 kg CO2e per liter, mens forskere fra Nibio har forskning som måler 3,3 kg CO2e
per kg svinekjøtt.
En
nystudie fra Norsus viser at utslippene knyttet til norsk
storfekjøtt ligger på mellom 17-22 kilo CO2e, noe som også bekreftes av eldre
studier. De norske tallene finnes i publiserte artikler som er lett
tilgjengelig, og det er vanskelig å forstå hvorfor disse kildene ikke engang er
nevnt i dokumentet.
På Debatten 27. april fikk leder for NNR-prosjektet, Rune Blomhoff
spørsmål om NNR hadde tatt hensyn til at den norske kua har betydelig lavere
klimaavtrykk enn det som er gjennomsnittet i verden. Da svarte han at at ja,
det hadde de. Det viser seg altså å være helt feil.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
