Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Langvarige bekkensmerter rammer opptil tjue prosent av kvinner verden over og har en betydelig påvirkning på kvinners mentale, fysiske, sosiale og seksuelle helse. Blant somaliske kvinner i Norge kan andelen være høyere. Årsaken er at mange av dem har vært utsatt for kjønnslemlestelse. 

I tillegg har de ofte liten helsekompetanse og lav utdanning. Skal vi legge til rette for et inkluderende, trygt og bærekraftig samfunn, må vi investere i helsetjenester som evner å se kompleksiteten bak somaliske kvinners helseplager. I dag klarer vi dessverre ikke å møte disse kvinnenes behov.

Bagatellisering og normalisering av plager

Vi har gjennom 19 personlige dybdeintervjuer undersøkt hvordan somaliske kvinner med langvarige bekkenplager opplever møtet med helsevesenet i Norge. Videre har vi kartlagt deres syn på hvordan helsevesenet kan legge best mulig til rette for behandling av plagene de sliter med.

Resultatet er alt annet enn lystig lesing. Halvparten av kvinnene som hadde oppsøkt helsevesenet for disse plagene, forteller at de ble møtt med holdninger som bagatelliserte plagene deres. Videre fortalte de om utsagn fra fastlegen som: «det er normalt med disse plagene blant dere som kommer fra Somalia». 

99 prosent av kvinner som er født i Somalia er utsatt for en eller annen form for kjønnslemlestelse. Med tanke på at litt over 20 000 kvinner har innvandret fra Somalia eller er født i Norge av somaliske foreldre, er slike utsagn og holdninger fra helsepersonell urovekkende.

Dette var årsakene til at flere av kvinnene ikke hadde oppsøkt helsetjenesten for plagene sine tross for flere år med smerter. En kvinne mente også at siden hun ikke var gift og ikke skulle ha flere barn, så var det ikke så farlig om hun hadde disse plagene. 

Hvorvidt en slik tanke stammer fra sosiale eller kulturelle normer, vet vi ikke. Det som er verdt å merke seg, er at holdningene påvirker kvinners tilgang til helsetjenester og om hun får hjelp for plagene sine eller ikke.

Tilgang på helsetjenester er mer enn å ha en fastlege

Tilgang på helsetjenester innebærer at du først kan identifisere at du har behov for helsehjelp. Det vil si, du må ha kunnskap om kropp og helse. Og om det norske helsevesenet. Blant norskfødte med norske foreldre, mangler tretti prosent grunnleggende ferdigheter for å kunne ta velinformerte valg og aktivt delta i beslutninger omkring egen helse.

Blant innvandrerbefolkningen er det vist at kunnskap om egen helse er sterkt knyttet til nivå av utdanning og økonomi. Mangelen på kunnskap om egen helse blant somaliske kvinner påvirker helsen deres direkte og negativt, sammenlignet med kvinner som har høyere kompetanse om egen helse. 

Det er derfor avgjørende å øke helsekompetansen til innvandrerbefolkningen, som et ledd i å sikre denne gruppen tilgang til likeverdige helsetjenester på linje med befolkningen ellers.

Helsepersonell må ha kulturkompetanse og kommunikasjonsevner

Samfunnet har mye å tjene på å finne effektive og bærekraftige måter å møte kvinner med langvarige smerter i helsetjenesten. Det første er å bygge tillit og helsekompetanse blant kvinnene. Det andre er å investere strategisk i kulturell kompetanse og toveis kommunikasjonsevner blant helsepersonell. 

Slike initiativ rettet mot helsepersonell som hovedsakelig er påvirket av vestlige tradisjoner og verdisystemer, kan forbedre interaksjoner med kvinnelige pasienter av somalisk opprinnelse. Ikke bare er dette viktig for den enkelte kvinners liv og livskvalitet. Det kan også resultere i at de i større grad kan delta i samfunnet og i den norske arbeidsstyrken.

Kvinner trenger ikke lide unødvendig fordi de er kvinner. Kvinner har rett til god helse og livskvalitet uavhengig av hvor de bor, hvor de kommer fra eller hvilken utdannelse de har. Vi må ta kvinnehelse på alvor og gjøre ord om til handling. Det må vi gjøre nå.

Referanser:

• Directorate of National Statistics, FGoS. (2020). The Somali health and demographic survey 2020. Mogadishu. Retrieved January 1, 2025, from https://nbs.gov.so/wp-content/uploads/2023/07/Somali-Health-Demographic-Survey-2020.pdf
• UNICEF. (2023). 2023 UNICEF Somalia annual report executive summary. Retrieved January 10, 2025, from https://www.unicef.org/somalia/reports/2023-unicef-somalia-annual-report
• Levesque, J. F., Harris, M. F., & Russell, G. (2013). Patient-centred access to health care: Conceptualising access at the interface of health systems and populations. International Journal for Equity in Health, 12, 18. https://doi.org/10.1186/1475-9276-12-18
• Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S., Joranger, P., & Guttersrud, Ø. (2021). Health literacy in five immigrant populations in Norway: Pakistan, Poland, Somalia, Turkey, and Vietnam. English summary. In Helsekompetansen i fem innvandrerpopulasjoner i Norge: Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam. Befolkningens helsekompetanse, del II. The Norwegian Directorate of Health.
• Sørensen, K., Van den Broucke, S., Fullam, J., Doyle, G., Pelikan, J., Slonska, Z., et al. (2012). Health literacy and public health: A systematic review and integration of definitions and models. BMC Public Health, 12, 80. https://doi.org/10.1186/1471-2458-12-80

Aktuelt fra forskersonen:

Jo, det finnes biologiske markører for psykisk lidelse

Mindre bruk av karakter i skolen byr på lojalitets­problemer for lærere