Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Oppdrettsnæringen er avhengig av å fore fisken med varer av høy kvalitet for å sikre god vekst, god fiskehelse og et lavt klimafotavtrykk. Samtidig er Norge avhengig av importerte proteinkilder som soya, og selvforsyningsgraden for proteinråvarer er lav – rundt 8 prosent. 

Kyllingmel er en viktig, trygg og høykvalitets fôrressurs som kan bidra betydelig til både sirkulærøkonomi og økt fôrsikkerhet i Norge. Basert på dagens kunnskap bør kyllingmel utnyttes som fôr til laks i langt større grad enn i dag. 

Kyllingmel gir bedre utnyttelse av ressursene

Samtidig går store mengder ressurser til spille: 20 millioner tonn animalske biprodukter produseres årlig i EU. Det vil si at så mye som 48 prosent av slaktevekten ikke brukes til mat (EU-kommisjonen, 2024). En betydelig kilde til sirkulært protein er med andre ord for dårlig utnyttet.

Kyllingmel er altså en av disse ressursene. Kyllingmel er godkjent som fôr til oppdrettsfisk i EU og Norge siden 2013, og er en høyverdig proteinkilde med gunstig aminosyresammensetning sammenlignet med fiskemel. Det vil si at aminosyrene er i riktig mengde og forhold, slik at laksen bruker proteiner mer effektivt til å vokse. 

Kyllingmel inneholder heller ikke antinæringsstoffer som ofte finnes i planteproteiner. Antinæringsstoffer er naturlige stoffer i mange plantebaserte råvarer (som soya, erter, raps, og bønner) som kan hemme fordøyelsen og opptaket av næringsstoffer fra tarmen, redusere vekst og fôrutnyttelse, samt irritere tarmen og belaste immunforsvaret.

Skepsis begrenser bruken

Likevel fôres altså norsk laks med kyllingmel i begrenset grad. Dette skyldes ikke regelverket, men heller markedsskepsis i deler av verdikjeden. Det gjelder særlig blant enkelte europeiske retailere og forbrukere, der det fortsatt finnes skepsis til bruk av animalske biprodukter i fôr til husdyr. 

Erfaringene fra kugalskap er forklaringen. Kyllingmel er imidlertid ikke forbundet med risiko for kugalskap.

Samtidig øker både mengden av biprodukter fra kylling og interessen for å utnytte slike råvarer bedre. Det skjer i takt med økt fokus på utnyttelse av ressurser, sirkulær økonomi og bærekraftige fôrløsninger som reduserer klimafotavtrykket.

Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan kyllingmel fungerer under kommersielle produksjonsforhold.

Fra teori til stor skala

Tidligere småskalaforsøk har vist at kyllingmel kan gi god vekst hos laks, men det har manglet dokumentasjon fra kommersielle, storskala feltforsøk under reelle produksjonsforhold.

For å kartlegge effekten av kyllingmel under kommersielle forhold har vi gjennomført et forsøk der vi testet økende mengder kyllingmel i fôret. Vi testet tre nivåer: 0, 5 og 10 prosent. 

Målet med forskningen var å undersøke effekter av kyllingmel på pelletkvalitet, vekst, helse og produktkvalitet hos laks i langtidsforsøk i sjøvann. Det innebærer at vi fulgte laksen over lang tid i vanlige oppdrettsforhold i sjø. I dette prosjektet varte forsøket i åtte måneder for å se hvordan kyllingmel i fôret påvirket fisken over tid

Kyllingmel fungerte godt i stor skala

Resultatene viste at innblanding av kyllingmel påvirket verken teknisk fôrkvalitet, vekst, fôropptak, fôrfaktor eller dødelighet. Fiskevelferden var generelt god i alle grupper, og forskjellene mellom gruppene var små.

Det samme mønsteret gikk igjen for produktkvalitet: det var ingen vesentlige forskjeller i filetens farge, pigmentinnhold eller fettsyresammensetning. Kyllingmelet ga ingen negative effekter på filetfarge, innholdet av fargestoffet, astaxanthin eller nivåene av gunstige omega‑3‑fettsyrer.

Hele 83 prosent av fisken ble klassifisert som superior, uten forskjeller mellom fôrgruppene.

Selv betennelsesmarkører i tarm viste i hovedsak små og ikke-konsistente forskjeller mellom gruppene over tid.

Et mulig råstoff for et sirkulært matsystem

Samlet viser resultatene at kyllingmel kan erstatte deler av mer tradisjonelle proteinkilder i laksefôr uten negative effekter på vekst, helse eller produktkvalitet – selv i storskala produksjon.

Når et høyverdig animalsk biprodukt kan inngå i laksefôr uten negative effekter på vekst eller helse, understreker dette samtidig et viktig potensial for bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i et mer sirkulært fôr- og matsystem.

Moderate nivåer, opptil 10 prosent inkludering, ser ut til å fungere godt under kommersielle forhold og kan bidra til både økt ressursutnyttelse og redusert avhengighet av importerte råvarer.

Nytt fra forskersonen:

Ålens lange reise og kampen mot de dødelige vannkraft­turbinene

Havet og naturen er i endring, men ikke døende