Kunstig intelligens og kontinuerlig overvåking innebærer en revolusjon for helsen din og for helsevesenet., skriver artikkelforfatteren.

Kunstig intelligens og kontinuerlig overvåking gjør smartklokker stadig mer nyttig for helsen din

POPULÆRVITENSKAP: Smartklokkene gjør at vi alle kan overvåke egen helse og de bringer helsevesenet inn i en ny æra

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Smartklokker er utstyrt med et mylder av sensorer som kan overvåke helsen din. Det skaper nye muligheter innen forebyggende helsevern og personlig medisin, og gjør dem stadig viktigere for helsevesenet. 

Kunstig intelligens og kontinuerlig overvåking innebærer en revolusjon for helsen din og for helsevesenet.

De nyeste modellene kan blant annet spore fysisk aktivitet, overvåke hjertefrekvens, vurdere søvnkvalitet og hjelpe deg med stressmestring. Smartklokken er ikke bare en forlengelse av telefonen din og har GPS-sporing, som gjør det mulig å kontakte helsepersonell og bidra til at de lettere finner deg om noe skulle skje. 

Gjennom datainnsamling, personlige påminnelser og interaktive tilbakemeldinger, kan den også være til stor hjelp ved behandling innen for eksempel mental helse, ettersom smartklokken kan øke pasientens engasjement – en kritisk faktor i behandlingen.

I én kompakt enhet som du bærer på håndleddet, får du altså fitnesstrener, helsemonitor og økt sikkerhet. Maskinlæring og kunstig intelligens i smartklokker, samt økningen i folks bruk av dem, bringer helsevesenet inn i en ny æra.

Kontinuerlig overvåking er en fordel

I noen tilfeller kan overvåking gjennom smartklokker være ekstra gunstig. Ett eksempel er EKG, som gir informasjon om hjertets funksjon.

Mens tradisjonell EKG gir et «snapshot» av tilstanden for hjertet og blodkarene dine på det tidspunktet du er koblet til EKG-apparatet, tilbyr smartklokker en kontinuerlig overvåking av såkalt kardiovaskulære tilstander. 

Dette er en av grunnene til at klokkenes rolle innen helseovervåking de siste årene har blitt adskillig styrket. Tradisjonelle metoder kan rett og slett ikke matche denne fordelen.

Selv om klokken ikke er en erstatning for et fullt 12-led EKG utført ved et sykehus, kan den gi verdifull informasjon om hjertehelse og potensielt oppdage problemer som arterieflimmer.

Ulike sensorer sjekker helsetilstanden din

I tillegg til EKG-sensor, har klokkene en rekke andre sensorer som gjør det mulig å overvåke andre aspekter ved helsen og livsstilen din.

Du har kanskje vært borti apper som forteller deg hvor fysisk aktiv du er eller gir deg informasjon om søvnmønsteret ditt. Dette gjøres ved hjelp av akselerometer og gyroskop – teknikker som tradisjonelt har vært brukt til for eksempel navigering og styring av fly eller til å utløse kollisjonsputer i biler eller måle jordskjelv. Det er akselerometeret som gjør at du kan skifte mellom portrettformat og landskapsformat på mobiltelefonen din.

Maskinlæring og kunstig intelligens i smartklokker, samt økningen i folks bruk av dem, bringer helsevesenet inn i en ny æra.

Ganske tidlig fikk klokkene fotopletysmografiteknologi (PPG) som måler rate og rytme i hjerteslaget. Metoden går ut på at en lyskilde plasseres på huden over en blodåre. Lys sendes gjennom huden og inn til blodkaret, der det blir reflektert og kan måles av en lysmåler i klokken. 

Fordi blodvolumet i blodkarene stiger og synker når hjertet pumper ut blod, gir det pulserende lyssignalet i området innsikt i den kardiovaskulære helsen din.

Nyere modeller inkluderer også blodoksygensensorer (SpO2), som måler oksygenmetning i blodet, informasjon som er særlig relevant ved sykdommer i luftveiene, som Covid-19.

Både Apple Watch og Android-klokker blir stadig mer sofistikerte, og selv om det er selvsagt er rom for tekniske forbedringer – spesielt når det gjelder medisinsk grad av EKG og blodoksygenmåling – viste vår litteraturgjennomgang at smartklokker kan spille en viktig rolle i folkehelsearbeid og at bruken av smartklokker i helsevesenet er i rask utvikling.

Fjernovervåking vil bli mer populært i fremtiden

Betydningen av smartklokker i helsevesenet og innen medisinsk forskning er altså økende. I en litteraturgjennomgang der vi nøye undersøkte 370 forskningsartikler fra perioden 2016-2021, fant vi at 30 prosent av alle artiklene var publisert i 2021. Dette indikerer at feltet er i rask vekst og preget av innovasjon.

Forskerne som stod bak artiklene, var særlig opptatt av å undersøke bruken av EKG og PPG – altså sensorer knyttet til hjerte- og karovervåking – og oksygenmetningsovervåkning. 

Mange av studiene var basert rundt spesifikke sykdommer eller tilstander; så mange som 45 prosent fokuserte på hjerte- og karsykdommer. Også Parkinson og mental helse var representert. Noen av studiene tok for seg bruken av smartklokker til å forutsi og forebygge Covid-19.

Vi fant også at utvalget av respondenter, det vil si pasientene eller brukerne av smartklokker som deltok i studiene, i hovedsak var unge voksne. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er de som i størst grad bruker denne typen teknologi. Det viser at der er et utviklingspotensial med hensyn til bruken av smartklokker eller lignende teknologi for de eldre aldersgruppene.

Studiene viser både en trend til og potensielle fordeler ved å integrere helseovervåkingsteknologi i helsesystemene våre.

Referanse:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS