Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Godt syn er med på å skape god helse ved at utholdenhet og oppmerksomhet bedres, det gir økt trygghet, mestring og motivasjon, og det bidrar til å øke fysisk aktivitet, til god motorikk, kroppskontroll og koordinasjon.

Dersom synsfeil hos skoleelever forblir uoppdaget, kan dette gi problemer som hodepine, dårlig konsentrasjon og dårlig utholdenhet. Dette kan igjen føre til utenforskap ved at barnet/ungdommen avstår fra lekser, lesing og skolearbeid, men også fra andre aktiviteter som kunne gitt mer energi, som fysisk aktivitet og å være ute i dagslys. Daglys er viktig for hele kroppen, også for normal utvikling av syn og øyehelse.

Mange foreldre er ikke klar over at ansvaret for å oppdage synsfeil hos barnet ligger på dem selv fra barnet er 4-5 år gammelt. Da gjennomføres den siste forenklede synstesten i regi av den offentlige helsetjenesten. En del synsproblemer som langsynthet og dårlig fokuseringsevne kan være vanskelig å oppdage og krever grundig synsundersøkelse

Synet utvikler seg og endres hele livet. Dette krever at syn og øyehelse blir fulgt opp med synsundersøkelser gjennom grunnskolen og videre i ungdoms- og voksenlivet. Synskravene øker, og moderate synsproblemer kan gi symptomer som hodepine, tretthet og dårlig konsentrasjon når man sitter og ser på liten skrift og skjermer store deler av dagen.

Sittesyken

Tallenes tale for norske barn og unges fysiske aktivitetsnivå gjennom de siste tretti år er helt klar: det generelle, hverdagslige, fysiske aktivitetsnivået synker.

I tillegg lever barn og unge et mer stillesittende liv, og det er holdepunkter for å si at de sitter seg syke. For et par tiår siden var vi som forskere mest opptatt av å få barn til å være fysisk aktive fordi det skulle forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme når de ble voksne. Nå vet vi mer.

Vi vet at fysisk aktivitet gir umiddelbar respons på hjernen, og at skoleelevers fysiske aktivitet har en virkning her og nå på kognitiv funksjon, konsentrasjon, læring, mental helse, trivsel og helserelatert livskvalitet. 

Vi har også begynt å se på om den enorme økningen i selvrapporterte mentale helseplager, særlig blant jenter, kan og bør sees i sammenheng med lite fysisk aktivitet og mye stillesitting.

Fysisk aktivitet er en faktor for øyehelsen

Stadig flere land ser til Norge og Universitetet i Sørøst-Norge og vår forskning på skolegårder og utendørs aktivitet i friminuttene. Resultatene viser at naturlig terreng og ikke bare kunstdekke og lekeapparater er viktig for å øke barnas fysiske aktivitetsnivå i friminuttene. Dette vet vi at betyr noe for utviklingen av motoriske ferdigheter. 

Vi vet også stadig mer om hvilken betydning dagslyset har for synet, og dermed hvor viktig utendørs lek og fysisk aktivitet i friminuttene er som faktor for øyehelsen.

Å oppdage hvorvidt et barn sliter med et synsproblem, som gir vansker med å mestre hverdagen, skal ikke overlates til tilfeldighetene. De aller fleste synsproblemer lar seg lett behandle med briller, kontaktlinser eller synstrening. Foreldrenes økonomi og status bør ikke innvirke på om barnet deres får undersøkt synet og gitt den behandling som hjelper til å få en mest mulig velfungerende hverdag.

Når du rett og slett ikke klarer å vurdere hastighet og retning på ballen eller profilen i skiløypa, da ekskluderer det deg fra å delta i de aktivitetene dine jevnaldrende deltar i. Når du kjenner på uro i kroppen og hodepine fordi bokstavene bader i tåke, da får du ikke lest deg opp på pensumet slik som dine medelever.

Å ferdes i trafikken blir livsfarlig når du ikke klarer å bedømme avstanden til bilen som nærmer seg. XR-teknologi (VR og AR), som tas i bruk i stadig større grad i skole, utdanning og arbeidsliv, krever godt syn for at du skal ha nytte av det.

 Vi må ha tverrfaglig samarbeid i skolehelsetjenesten

I undersøkelser ved Nasjonalt senter for syn, optikk og øyehelse ved USN er det videre funnet sammenheng mellom ukorrigerte synsfeil og symptomer som hodepine og nakke-skulderplager hos barn i grunnskolealder.

Det er funnet at rundt 30 prosent av barn og unge har et ukorrigert synsproblem, men i det offentlige helsevesenet i Norge er det ingen som sørger for at de får undersøkt synet, dette er helt opp til foreldre og foresatte.

I en skolehelsetjeneste som allerede er overfylt med gjøremål, bør optikerne innlemmes med spesifikt ansvar for for kartlegging og oppfølging av skoleelevenes synsutfordringer. 

Et slikt tverrfaglig samarbeid i skolehelsetjenesten mellom helsepersonell med ulik kompetanse vil etter vårt syn bidra til at alle barn og unge får bedre helsehjelp, som igjen vil ha betydning for elevenes inkludering i læringsfellesskapet.

les også

Dette synes pårørende om hjemmesykehus