26 prosent av norske 15-årige gutter leser på lavt nivå. Å bruke noen menns inntekt og makt som argument for å si at helt andre gutter ikke har det vanskelig i dagens skole er ikke bare et blindspor, men en farlig generalisering, skriver kronikkforfatterne.

Det bør vekke bekymring at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen

KRONIKK: Det hjelper ikke gutter som gjør det dårlig i skolen at det finnes andre menn som tjener mye og har mye makt.

Publisert

Hver gang noen faller utenfor utdanning og arbeid er det alvorlig. I norsk skole gjør gutter det vesentlig dårligere enn jenter. Vi bør derfor forsøke å forstå hva kjønnsforskjellene skyldes og bruke denne kunnskapen til å forhindre utenforskap.

Likevel melder det seg fra tid til annen stemmer i debatten som mener at kjønnsdimensjonen i skolen ikke er viktig. Sist ut er Åse Kari Hansen Wagner, Kjersti Lundetræ og Dieuwer ten Braak fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). Mandag 22. februar publiserte UiS en artikkel på forskning.no hvor det hevdes at «gutteproblemet er en myte» og at «kjønnsdiskusjonen kan være et blindspor og et fokus som distraherer oss vekk fra forhold som er viktig for alle barn».

Som fagmiljø er Lesesenteret klar over forskjellene i leseresultater. I PISA-undersøkelsen fra 2018 ble det avdekket at 26 prosent av norske 15-årige gutter leser på lavt nivå, mens 12 prosent av jentene leste på dette nivået. Dette burde bekymre Lesesenteret, men de mener det er en distraksjon. De argumenterer med at andre forhold betyr mer for skoleprestasjoner og at voksne menn tjener mer enn kvinner.

Selektiv presentasjon av kjønnsforskjeller

Forskerne er selektive i hvilke resultater de vektlegger. Wagners fokus ligger på PIRLS-undersøkelsene som er gjennomført for 10-åringer, og her beskriver hun kjønnsforskjellene som små, tilsvarende et halvt skoleår. Dette er en alder der leseferdighetene til gutter og jenter er likere enn blant yngre og eldre barn. Blant førskolebarn finner vi kjønnsforskjeller tilsvarende ca. et år i evne til å lese ord, og i PISA-undersøkelsen i lesing blant 15-åringer var kjønnsforskjellen 47 poeng, det vil si mer enn ett skoleår. Lundetræ trekker fram gutters fremgang de første skoleårene, men ikke at kjønnsforskjellene i lesing på nasjonale prøver øker betraktelig fra 5. til 9. trinn.

Ten Braak mener forskere har et ansvar for å formidle hvor store forskjellene er i studier av kjønn. Hun har et poeng når hun stadfester at det er stort overlapp i prestasjoner mellom gutter og jenter. De største kjønnsforskjellene finner man i den øverste og nederste delen av fordelingen. Ser man på de svakest presterende 10 prosent av gutter og jenter på PISAs leseundersøkelse, er forskjellen 72 poeng, eller ca. to skoleår.

På ungdomsskolen får jentene i gjennomsnitt en halv karakter høyere på tvers av fag og de har tre ganger så høy sannsynlighet enn guttene for å få karaktersnitt over 5,5. Blant gutter er det cirka 30 prosent som ikke fullfører videregående etter fem år, mot 20 prosent blant jenter. På norske universiteter er rundt 60 prosent av studentene jenter. Dette bør også forskere formidle.

Bagatellisering av utfordringene

Lundetræ bagatelliserer kjønnsforskjellene når hun avskriver dem som målefeil. Det spekuleres på om forskjellene kan dreie seg om tekstvalget, som engasjerer jenter mer enn gutter. Dette kan umulig være hele forklaringen ettersom kjønnsforskjeller i leseferdigheter og språkkarakterer finnes på tvers av kulturer, tid og målemetoder. Og hvorfor snur ikke Lundetræ problemstillingen og spør hvordan skolene kan engasjere og øke leselysten også for gutter?

Ten Braak hevder videre at det er en myte at det har oppstått et globalt «gutteproblem». Det er ikke riktig. I så godt som alle OECD-land er kvinner nå en majoritet i høyere utdanning og fenomenet er kun et par tiår gammelt. Det stemmer som ten Braak påpeker at utdanningsnivået har økt for menn, men det har økt vesentlig mer for kvinner. Altså har forskjellen mellom menns og kvinners utdanning økt. I et arbeidsmarked som stiller større og strengere krav til utdanning kan vi altså forvente at skolesvake gutter kommer dårligere ut enn de ellers ville ha gjort.

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner får konsekvenser

Vi mener forskerne ved UiS overser betydelige konsekvenser av disse kjønnsforskjellene for både enkeltindivider og samfunnet. Det å ikke fullføre videregående er av de sterkeste risikofaktorene man kjenner til for å falle utenfor senere i livet. Prestasjoner i ungdomsskolen er avgjørende for om man fullfører videregående skole. Tall fra SSB viser at menn med lav utdanning i fulltidsjobber bare tjener litt over halvparten av menn med høy utdanning. Utdanning henger altså sammen med sosiale forskjeller, som igjen er viktig for hvordan livet blir og hvor lenge man lever.

Det hjelper ikke gutter som gjør det dårlig i skolen at det finnes andre menn som tjener mye og har mye makt. Å bruke noen menns inntekt og makt som argument for å si at helt andre gutter ikke har det vanskelig i dagens skole er ikke bare et blindspor, men en farlig generalisering. Den kan gjøre det vanskeligere å bringe fram kunnskap som kan hjelpe gutter og jenter som ikke behersker lesing.

Problemet kan ikke måles i menns lommebok

Det at sysselsettingen er høyere hos menn enn hos kvinner kan ha mange årsaker. Grunnene til at mange kvinner ikke er i jobb er også interessante og står ikke i motsetningsforhold til å finne ut hvorfor en del menn faller utenfor. Forhold i skolen kan antakelig bidra til å forklare at en del menn og også noen kvinner faller utenfor.

Vi tror heller ikke verdien av skolen utelukkende kan måles i hvor mange penger man tjener som voksen. Utdanning kan ha en verdi i seg selv, både for den som gjennomfører utdanningen og for samfunnet. Problemet med at noen gutter gjør det dårlig i skolen er ikke at det reduserer størrelsen på menns lommebok. Problemet er at de går glipp av læring, som det kan ta mange år å ta igjen – og som de kanskje aldri får mulighet til å ta igjen.

Vi kan lære noe om alle av å se på kjønn

Vi tror det kan ha positive effekter for alle om vi finner ut hvordan gutter kan lykkes bedre i skolen. Både fordi samfunnet kan tjene på å ha en velutdannet befolkning og fordi det kan hjelpe oss til å forstå mekanismer. En bedre forståelse av mekanismer kan hjelpe oss til å forstå hvorfor mennesker faller utenfor, uavhengig av kjønn. Et eksempel på dette kan være modenhet. I gjennomsnitt modnes gutter senere enn jenter. Dersom man finner ut hvordan man kan hjelpe umodne gutter til å fullføre skolen, kan resultatene også hjelpe umodne jenter.

Vi må altså se på kjønn fordi det kan lære oss noe om alle. Det kan hjelpe både gutter og jenter. Vi trenger forskning fra landets ledende fagmiljø innen lesing på årsakene til at en del jenter og enda flere gutter ikke leser godt nok til delta fullt i samfunnet. Og vi trenger bidrag til å løse denne utfordringen.

På Lesesenteret lurer de på «om alle satsinger på det såkalte ‘gutteproblemet’ er bortkastede penger». Det er nytt for oss at det er brukt så mye penger på slike satsinger. Vi kan ikke se at noen av de kostnadskrevende anbefalingene i Stoltenbergutvalgets utredning «Nye sjanser – bedre læring — Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» har blitt satt ut i live, som satsingen på utdanningsforskning og data, heldagsskole, norm for lærerspesialister i begynneropplæring eller rett til læreplass. Vi tror at alle slike satsinger vil komme både gutter og jenter til gode.

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS