Titanic-stjernen Kate Winslet skapte nylig overskrifter da hun holdt pusten i mer enn 7 minutter under innspillingen av den nye Avatar-filmen [1]. På norske stråleterapiavdelinger utfører kreftpasienter en litt mindre ekstrem, men minst like spennende versjon av pusteholding.

Pustestyrt strålebehandling

Stråling er en del av behandlingen for rundt halvparten av kreftpasienter i Norge, ofte i kombinasjon med cellegiftbehandling eller kirurgi. For at strålebehandlingen skal være effektiv må en høy stråledose gis til kreftsvulsten.

Samtidig kan stråling som treffer friskt vev i nærheten gi bivirkninger både på kort og lang sikt. Derfor er det viktig å gi så lite stråling som mulig til organene rundt svulsten. I noen tilfeller kan pasienten selv, kun ved hjelp av pusten, flytte det friske vevet lenger unna området som skal stråles.

Pustestyrt strålebehandling kan være aktuelt for pasienter med kreft i brystet, brystkassen eller buken. Flere teknikker for å styre pasientenes pustemønster brukes i stråleterapi.

Må puste så likt som mulig

Den mest utbredte kalles «dyp innpust», og går ut på at pasienten puster inn og holder pusten mens strålingen gis. For å levere én strålefraksjon (behandlingen er delt opp i 15-35 daglige fraksjoner) kreves gjerne 5-10 innpust på ca. 20 sekunder.

Det er viktig at pasienten puster så likt som mulig hver gang slik at strålingen treffer akkurat der den skal, og brystkassens posisjon overvåkes derfor under behandlingen.

Det kan gjøres ved hjelp av infrarødt lys som treffer en reflekterende markørboks plassert på pasientens bryst og deretter fanges opp av et kamera, eller med videoovervåkning som registrerer kroppens overflate med millimeterpresisjon.

Pasienten kan selv følge med på en skjerm som viser ønsket og faktisk posisjon, og dersom posisjonen beveger seg utenfor et forhåndsbestemt vindu stoppes strålingen automatisk.

Flytter organene unna stråling

Det er to grunner til at dyp innpust under strålebehandling kan være gunstig. Den første er at organene flytter på seg. Når pasienten puster inn utvides lungene, og hjertet presses sammen og skyves nedover.

For pasienter med brystkreft i venstre bryst betyr det at hjertet flyttes lenger unna brystet som skal stråles. Det reduserer risikoen for hjertesykdom fordi stråledosen til hjertet og kransarteriene blir mindre. [2]

Dyp innpust er derfor standarden for disse pasientene. Ved brystkreft på høyresiden ligger derimot hjertet lenger unna svulsten, og dyp innpust vil oftest ha liten effekt.

Stabiliserer svulsten

Den andre fordelen er at svulsten holdes i ro mens strålingen leveres. Dette er nyttig for svulster som beveger seg mye når pasienten puster, som kan være tilfelle i lungene og buken.

Hvis pasienten puster fritt må hele området der svulsten beveger seg i løpet av pustesyklusen stråles for å sikre at dosen blir tilstrekkelig. Dyp innpust vil for de fleste redusere denne usikkerheten, slik at mindre friskt vev rundt svulsten må stråles.

Dyp innpust reduserte stråledosen til hjertet og lungene

I en studie på Haukeland Universitetssykehus har vi gjort simuleringer for å undersøkt nytten av dyp innpust for lungekreftpasienter med lokalavansert sykdom [3].

Disse pasientene trenger ofte store strålefelt, og alvorlige bivirkninger av kreftbehandlingen er dessverre relativt vanlig. Dyp innpust er ikke standard i strålebehandlingen for denne gruppen; tidligere har man tenkt at pasientene er for syke til å klare å gjennomføre denne behandlingen, men dette har vist seg å ikke stemme.

Vår studie viste at dyp innpust reduserer stråledosen til hjertet og lungene. Det reduserte dermed også den estimerte risikoen for å utvikle stråleindusert lungebetennelse eller dø i løpet av to år etter behandlingen.

Vi fant også ut at nytten av dyp innpust varierte avhengig av posisjonen til svulsten.

Pust med magen

Du har kanskje hørt uttrykket «pust med magen»? Det gjelder også her.

Japanske forskere har undersøkt effekten av å variere hvilke muskler som brukes til å utføre dyp innpust blant brystkreftpasienter, og konkludert med at det å puste med magen gjør at hjertet og lungene i større grad flyttes nedover og bort fra strålefeltet sammenlignet med å puste med brystkassen [4].

Et flertall av pasientene vil bruke musklene i mellomgulvet, eller puste med brystkassen, dersom de ikke får instruksjoner, så her kan det være enda litt stråledose å spare.

Å holde pusten er altså nyttig i flere sammenhenger enn fridykking og filminnspilling. Det kan faktisk redusere bivirkningene av strålebehandling!

Referanser:

[1] The science of holding your breath: How could Kate Winslet stay underwater for over 7 minutes in Avatar 2? (theconversation.com)

[2] Meta-analysis of deep inspiration breath hold (DIBH) versus free breathing (FB) in postoperative radiotherapy for left-side breast cancer | SpringerLink

[3] Frontiers | Patient selection, inter-fraction plan robustness and reduction of toxicity risk with deep inspiration breath hold in intensity-modulated radiotherapy of locally advanced non-small cell lung cancer (frontiersin.org)

[4] Dose and organ displacement comparisons with breast conservative radiotherapy using abdominal and thoracic deep-inspiration breath-holds: A comparative dosimetric study - PubMed (nih.gov)

LES OGSÅ:

Vi forstår mer og mer av hjertets livsviktige blodvirvler