Titanic-stjernen Kate Winslet
skapte nylig overskrifter da hun holdt pusten i mer enn 7 minutter under
innspillingen av den nye Avatar-filmen [1]. På norske stråleterapiavdelinger
utfører kreftpasienter en litt mindre ekstrem, men minst like spennende versjon
av pusteholding.
Pustestyrt strålebehandling
Stråling er en del av behandlingen
for rundt halvparten av kreftpasienter i Norge, ofte i kombinasjon med cellegiftbehandling eller kirurgi. For at strålebehandlingen skal være effektiv må en høy
stråledose gis til kreftsvulsten.
Å holde pusten er altså nyttig i flere sammenhenger enn fridykking og filminnspilling. Det kan faktisk redusere bivirkningene av strålebehandling!
Samtidig kan stråling som treffer friskt vev
i nærheten gi bivirkninger både på kort og lang sikt. Derfor er det viktig å gi
så lite stråling som mulig til organene rundt svulsten. I noen tilfeller kan
pasienten selv, kun ved hjelp av pusten, flytte det friske vevet lenger unna
området som skal stråles.
Pustestyrt strålebehandling kan
være aktuelt for pasienter med kreft i brystet, brystkassen eller buken. Flere
teknikker for å styre pasientenes pustemønster brukes i stråleterapi.
Må puste så likt som mulig
Den mest
utbredte kalles «dyp innpust», og går ut på at pasienten puster inn og holder
pusten mens strålingen gis. For å levere én strålefraksjon (behandlingen er
delt opp i 15-35 daglige fraksjoner) kreves gjerne 5-10 innpust på ca. 20
sekunder.
Det er viktig at pasienten puster så likt som mulig hver gang slik at
strålingen treffer akkurat der den skal, og brystkassens posisjon overvåkes
derfor under behandlingen.
Annonse
Det kan gjøres ved hjelp av infrarødt lys som
treffer en reflekterende markørboks plassert på pasientens bryst og deretter
fanges opp av et kamera, eller med videoovervåkning som registrerer kroppens
overflate med millimeterpresisjon.
Pasienten kan selv følge med på en skjerm
som viser ønsket og faktisk posisjon, og dersom posisjonen beveger seg utenfor
et forhåndsbestemt vindu stoppes strålingen automatisk.
Venstre bilde: Markørboks på fantom. Høyre bilde: Overflateavbildning med AlignRT.(Foto: Faksimile fra Vision RT)
Flytter organene unna stråling
Det er to grunner til at dyp
innpust under strålebehandling kan være gunstig. Den første er at organene
flytter på seg. Når pasienten puster inn utvides lungene, og hjertet presses
sammen og skyves nedover.
For pasienter med brystkreft i venstre bryst betyr det
at hjertet flyttes lenger unna brystet som skal stråles. Det reduserer risikoen for hjertesykdom fordi stråledosen
til hjertet og kransarteriene blir mindre. [2]
Dyp innpust er derfor standarden for disse pasientene.
Ved brystkreft på høyresiden ligger derimot hjertet lenger unna svulsten, og dyp
innpust vil oftest ha liten effekt.
Stabiliserer svulsten
Den andre fordelen er at svulsten
holdes i ro mens strålingen leveres. Dette er nyttig for svulster som beveger
seg mye når pasienten puster, som kan være tilfelle i lungene og buken.
Annonse
Hvis
pasienten puster fritt må hele området der svulsten beveger seg i løpet av
pustesyklusen stråles for å sikre at dosen blir tilstrekkelig. Dyp innpust vil
for de fleste redusere denne usikkerheten, slik at mindre friskt vev rundt
svulsten må stråles.
Dyp innpust reduserte stråledosen til hjertet og lungene
I en studie på Haukeland
Universitetssykehus har vi gjort simuleringer for å undersøkt nytten av dyp
innpust for lungekreftpasienter med lokalavansert sykdom [3].
Disse pasientene
trenger ofte store strålefelt, og alvorlige bivirkninger av kreftbehandlingen
er dessverre relativt vanlig. Dyp innpust er ikke standard i strålebehandlingen
for denne gruppen; tidligere har man tenkt at pasientene er for syke til å
klare å gjennomføre denne behandlingen, men dette har vist seg å ikke stemme.
Vår
studie viste at dyp innpust reduserer stråledosen til hjertet og lungene. Det reduserte dermed også den estimerte risikoen for å utvikle stråleindusert lungebetennelse eller
dø i løpet av to år etter behandlingen.
Vi fant også ut at nytten av dyp innpust
varierte avhengig av posisjonen til svulsten.
Pust med magen
Du har kanskje hørt
uttrykket «pust med magen»? Det gjelder også her.
Annonse
Japanske forskere har
undersøkt effekten av å variere hvilke muskler som brukes til å utføre dyp
innpust blant brystkreftpasienter, og konkludert med at det å puste med magen gjør at hjertet og
lungene i større grad flyttes nedover og bort fra strålefeltet sammenlignet med
å puste med brystkassen [4].
Et flertall av pasientene vil bruke musklene i
mellomgulvet, eller puste med brystkassen, dersom de ikke får instruksjoner, så
her kan det være enda litt stråledose å spare.
Å holde pusten er altså nyttig i
flere sammenhenger enn fridykking og filminnspilling. Det kan faktisk redusere
bivirkningene av strålebehandling!