UiO-rektor Svein Stølen håper den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren, Sandra Borch, vil styre i det store og ikke i det små og på mer frihet, forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet for universitetene.
UiO-rektor Svein Stølen håper den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren, Sandra Borch, vil styre i det store og ikke i det små og på mer frihet, forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet for universitetene.

En viktig statsrådspost, men ikke fordi den blir politisert

DEBATT: — Jeg håper at denne statsrådsposten ikke øker i popularitet hos de politiske kommentatorene, skriver Svein Stølen. Han slår heller et slag for en statsråd som styrer i det store bildet.

«Ola Borten Moe har gjort statsrådsposten viktig», skriver Martine Aurdal i en kommentar i Dagbladet i går, og analysene av hva en statsråd med vilje har gjort for og med sektoren er mange. Samtidig er kunnskapsutviklingen først og fremst et resultat av det som skjer fra dag til dag i selve forskningssystemet; av de enkelte forskernes ideer, dedikasjon og arbeid og gjennom institusjonell ledelse og prioritering.

Slik er det også ved UiO — la oss se på de siste to årene. Våre professorer/forskere vant fram i den sterkeste nasjonale konkurransen og UiO fikk tildelt 5 av 9 nasjonale Sentere for fremragende forskning (SFFer). UiO er blant Nordens fremste universiteter på de tøffeste europeiske konkurransearenaene om personlige ERC tildelinger og noen av våre sterkeste professorer rekrutteres til de fremste universitetene i California.

Det er viktig å innse at forskningens kvalitet og betydning mer enn noe avhenger av menneskene; av våre professorer, postdocs, stipendiater og forskere (og selvsagt også av våre teknisk og administrativt ansatte). 

Samtidig må det legges til rette for utvikling. Ved UiO har vi derfor utviklet personalpolitikken og tydeliggjort regelverket for ansettelse og opprykk i faste stillinger og også utviklet en tydelig politikk for oppfølging av unge forskertalenter. 

Forskningens integritet er avgjørende for dens kvalitet, og vi har fått på plass standarder for forskingsintegritet, vi arbeider videre for å sikre opplæring i forskningsetikk og har fornyet og styrket vårt system for å ta tak i uredelighetssaker med fornyede mandater for våre to uavhengige forskningsetiske utvalg. 

Tjenesten for sensitive data (TSD) er en viktig plattform for å sikre at vi kan følge helseforskningsforskriften og den nye samjobbings-plattformen EduCloud for litt mindre sensitive data har sammen med innføringen av en Institutional Rights Retention Policy og nye retningslinjer for å ivareta datahåndtering etter FAIR-prinsippene tatt åpen forskning ved UiO viktige steg videre.

Det aller meste av våre ressurser fordeles til fakultetene og andre enheter uten føringer. Vi jobber tillitsbasert, og vi vet det fungerer. Samtidig bruker vi ikke ubetydelige midler til å styrke flerfaglighet og tverrfaglighet innen områder viktige for samfunnet og hvor UiO er i førersetet. 

Vi trenger en kunnskapsbasert politikkutvikling hvor endringene i det som er et rimelig velfungerende system analyseres godt før handling. Om ikke kan fort forskningssystemet snarere svekkes enn styrkes.

Vi har nylig etablert satsingen UiO: Demokrati, vi har utviklet en helhetlig klima og miljøstrategi som til dels implementeres gjennom en økt tildeling til satsingen som nå heter UiO: Energi og miljø. 

Samtidig er det slett ikke slik at alt skjer sentralt. dScience og partnerprogrammet med tungt norsk næringsliv er andre eksempler på nytenkning hvor initiativet er tatt på et fakultet. Her ble vi nylig tildelt 36 postdocs fra Horisont Europa innen beregninger og kunstig intelligens. Dette er viktig i en tid hvor det har vært kuttet i budsjettene til forskning og kunnskapsutvikling innen digitalisering i Norge. 

Tilsvarende er Senter for pandemiforskning og «enhelse» og Veksthuset for verdiskaping andre nye og viktige enheter etablert på og på tvers av fakulteter og gjennom dialoger med universitetet sentralt.

Også på utdanningsområdet skjer det mye. Fakultetene fornyer sine studieprogram og vi utvikler tilbudet med honourstillegg, bærekraftssertifikat og nye sertifikater innen innovasjon og digitalisering. Dette i en tid hvor veldig mye krefter har gått med til å bli evaluert av Nokut. UiOs kvalitetssystem for utdanning er fornyet og det er også vårt regelverk og våre rutinger som skal sikre studentmedvirkning. 

Vi har ønsket våre første medisinstudenter til vår nye Campus Sør. Campus Innlandet er i god utvikling. Vi utvikler nå et opplegg som kan sikre en tilsvarende tankegang for psykologistudiet. Vi har videre presentert et satsingsforslag for å styrke forskning og høyere utdanning på Kjeller gjennom vårt Institutt for teknologisystemer. Vi høster foreløpig mange lovord, men har observert svært lite handlingskraft.

Våre utdanninger skal selvfølgelig være internasjonalt orienterte og av en kvalitet som gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner for de beste i Europa og globalt. Vi gleder oss over å ha jobbet sterkt med den Europeiske universitetsalliansen Circle U. som har fått støtte for 4 nye år. Vi ser frem til å utvikle båndene til toppuniversiteter som King College, London, Humboldt universitetet i Berlin, Universitetet i Wien og Universite Paris Cite.

Forskningen er selvfølgelig også internasjonal, og vi har utviklet The Guild of European Research Intensive Universities videre, og også vært med å etablere Africa-Europe Clusters of Research Excellence. En ny modell for langsiktig og likeverdig samarbeid på tvers av de to kontinentene.

Kunnskap skal tas i bruk, og mulighetsstudien til Oslo Science City følges nå aktivt opp. Samhandlingen med andre kunnskapsaktører i Oslo-området blomstrer på mange felt. Oslo er viktig for UiO, men jammen er ikke UiO viktig for Oslo også. Vi må helt klart bidra til næringsetablering og arbeidsmuligheter for våre kandidater. 

Innovasjonsprogrammet SPARK livsvitenskap er derfor viktig. Det trener unge forskere i utvikling av ideer og kommersialisering. Initiativet er fulgt opp med etableringen av SPARK Samfunnsinnovasjon. Flere nye tiltak for studentinnovasjon skal dessuten utvikles videre. INSJ har vært en stor suksess med robusthet og bærekraft må sikres.

Trolig har det aldri vært formidlet mer. Og vi gjør det vi kan for å legge til rette for det. Formidling har fått en tydeligere plass i regelverket for tilsetning og opprykk. Vi har etablert podkasten Universitetsplassen — og nylig lanserte vi en fersk podkastserie «Sofies grønne skifte» om status på klima og miljø-området. 

På samfunnsscenen Domus Bibliotheca møter forskerne publikum med sterk formidling og dialog — blant annet med serien Ubehagelige samtaler. Klimahuset er en stor suksess. Massivt med god og faglig sterk formidling og det på godt norsk. Vårt nygjenåpnede Geologiske museum ble raskt en publikumsfavoritt og også årets museum i Norge. 

Vi har satt spaden i jorden for et nytt Vikingtidsmuseum. Statsrådens handlekraft setter dessverre store begrensninger på formidlingen fra museet. Det er trist, men vi kommer ikke til å gi oss. Det vil kun ta lengre tid, kreve større menneskelige ressurser og bli betydelig dyrere for staten.

Bærekraftsagendaen var lenge førende for sektoren. Det er kommet i litt mer i skyggen politisk. Vi har likevel selvfølgelig styrket arbeidet. Det handler jo om mer enn fagre ord, og nå skjer det mye ved UiO. Grønt kontor for studentene, bærekraftstillegg i studiene, bærekraftig møtemat og utviklingen av et konsept for det vi ønsker skal bli et Bærekraftshus er bare eksempler.

Internasjonal kunnskapssolidaritet er svært viktig for UiO. Derfor er vi aktive i Scholars at Risk og har nå seks SAR-scholars. Vi kommer til å fortsette kampen for å sikre at vi kan samhandle innen forskning og høyere utdanning med det globale sør og også for å bidra til løsninger for flyktninger i Norge og globalt.

Verdensledende forskning krever frihet, forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet. Vi trenger en statsråd som styrer i det store.

UiO er et sterkt internasjonalt konkurransedyktig universitet og UiO er i stadig utvikling og endring. Fortellinger om manglende evne til handling og prioritering er sterkt overdrevet. Samtidig trenger vi langsiktighet og forutsigbarhet. 

Derfor håper jeg at statsrådsposten ikke øker i popularitet hos kommentatorene. Det vil den kun gjøre ved hyppige retningsskifter og gjennom økt politisk og styring i det små. Vi trenger en kunnskapsbasert politikkutvikling hvor endringene i det som er et rimelig velfungerende system analyseres godt før handling. Om ikke kan fort forskningssystemet snarere svekkes enn styrkes.

Og ikke minst: Vi trenger troen på den frie forskningen. Norske politikere gjorde en god jobb under pandemien, men de kunne ikke gjort jobben uten kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten. Hadde de politiske føringene vært for sterke (tematisk og faglig styring) i forskningspolitikken hadde verden trolig fortsatt vært nedstengt i COVID-19 pandemien. 

mRNA forskningen, utviklingen og vaksinen er ikke et resultat av forskningspolitisk styring; verken fra politikere, forskningsbyråkrater eller rektorer, men et resultat av enkeltforskeres ideer, dedikasjon og kunnskap — av den frie forskningen. Det er en lærdom vi må ta med oss videre — også i norsk forskningspolitikk.

Statsrådsposten er viktig. Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden, og konkurransen er global. Jeg vil likevel påstå at viktigheten av statsrådsposten ikke er proporsjonal med hvor interessant den er for kommentatorene. Politisering av forskningen er en av årsakene til at den frie forskningen er under press; i Norge og i Europa. Verdensledende forskning krever frihet, forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet. Vi trenger en statsråd som styrer i det store.

(Innlegget er først publisert i Khrono)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS