Det har pågått en mangeårig ukultur med inhabilitet i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ifølge tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Erik Nord. Helsedirektoratet ved Linda Granlund (bildet) svarer på kritikken.
Det har pågått en mangeårig ukultur med inhabilitet i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ifølge tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Erik Nord. Helsedirektoratet ved Linda Granlund (bildet) svarer på kritikken.

Svar til Erik Nord: Rådene fra Helse­direktoratet er kunnskapsbaserte 

DEBATT: Det er vitenskap, ikke tro og følelser som ligger til grunn for NNR, skriver innleggsforfatteren.

I et innlegg på forskersonen.no hevder Erik Nord, tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, at forskere og ledere ved henholdsvis Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har latt seg påvirke av personlige overbevisninger i råd om alkohol, snus og tobakk. I det følgende svarer Helsedirektoratet på kritikken:

Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse. Et av virkemidlene vi har er å gi råd til befolkningen om kosthold, alkohol og tobakk. Senere i år lanserer vi nye kostråd. Kunnskapsgrunnlaget for rådene er de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR 2023), som ble lansert sommeren 2003.

Alkohol er omtalt i NNR fordi det er et energigivende, ikke essensielt næringsmiddel. 

Arbeidet med de nordiske ernæringsanbefalingene var et felles nordisk og baltisk samarbeid med Nordisk ministerråd som oppdragsgiver. Professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo ledet arbeidet.

Helsedirektoratet har tillit til metodikken og de nordiske og internasjonale fagekspertene som har jobbet med å utvikle de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR 2023). Metodikken inkluderer sjekkpunkter for å avdekke og unngå at enkeltpersoners subjektive meninger og preferanser tillegges vekt i de endelige anbefalingene. NNR legges også til grunn for tilsvarende prosesser i våre naboland.

Alle metode- og bakgrunnskapitler publiseres, og alle kapitlene har vært på offentlig høring. Både Verdens helseorganisasjon, Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og flere andre internasjonale organer anerkjenner og omfavner metodikken som er benyttet i NNR 2023 for å vurdere sammenhengen mellom kosthold og helse.

Når det gjelder anbefalinger om alkohol, har Helsedirektoratet ikke konkludert per i dag. Vi jobber for tiden med et oppdrag fra departementet om å vurdere om vi har kunnskap nok til å gi mer konkrete anbefalinger. Her kan vi legge mer eller også annen type kunnskap enn NNR til grunn. Med det sagt, er NNRs konklusjon om at vi ikke er kjent med en nedre trygg grense i tråd med kunnskapen fra WHO og World Heart Federation.

I NNR-arbeidet har flere hundre forskere og fageksperter fra hele Norden jobbet i fem år med å gjennomgå all tilgjengelig kunnskap om sammenhengen mellom hva vi spiser og drikker og helsa vår. En persons personlige overbevisninger har ikke anledning til å påvirke dette vitenskapelige arbeidet. 

Kunnskapsbasert metode handler nettopp om å kunne skille enkeltstudier og enkeltindividers overbevisning fra dokumenterbare sammenhenger. Det er vitenskap, ikke tro og følelser som ligger til grunn for NNR. Blomhoff har i ledelsen av dette arbeidet gjort en meget tillitsvekkende jobb. 

Når det gjelder tobakksspørsmålene, er det vanskelig å kommentere på forhold som går 20 år tilbake i tid, men på generelt grunnlag kan vi si at hensynet til barn og unge veier svært tungt i vurderingen av alle tobakks- og nikotinprodukter. Dette er hjemlet i tobakkskadeloven, og i Folkehelsemeldingen er det vedtatt at det skal jobbes for at nye generasjoner ikke bruker tobakk. Vi lener oss på forskningen som kommer fra FHI på området.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS