Kanskje fremtidens antibiotika som du får kjøpt på resept faktisk kommer fra en bit drivved i Berlevåg (bildet) - eller fra en bit tang i favorittfjæra di, skriver forskerne Teppo Rämä og Marte Jenssen.

Vår neste antibiotika kan komme fra fjæra i Berlevåg

POPULÆRVITENSKAP: I 2010 fant den finske soppforskeren Teppo Rämä en spesiell slimsopp på et stykke rekved i fjæra utenfor Berlevåg. Syv år seinere viste deg seg at soppen hadde en utrolig kjekk egenskap. Den tar nemlig livet av antibiotikaresistente bakterier.

Publisert

Men, tilbake til 2010 og Finnmarkskysten. Vår finske soppforsker hadde nemlig reist på kryss og tvers langs hele kysten av Nord-Norge som en del av sitt doktorgradsarbeid, da han befant seg i fjæra i Berlevåg. Her fant han faktisk masse interessant sopp som hang fast på drivveden.

Omtrent på samme måte som Pokémon-figuren Reuniclus fester seg til andre figurer i det populære spillet som dukka opp i 2016 (og som til og med statsministeren spilte i Stortingssalen...)

Forsker Teppo Rämä undersøker et stykke drivved for sopp.

Og den lidenskapelige soppforskeren Teppo? Han tok med seg denne «Reuniclus’en» tilbake til laboratoriet i Tromsø og la den i fryseren på jobb for å kunne undersøke soppen og dens egenskaper senere.

Tilfeldighetenes spill

  • Visste du at penicillin, og flere andre typer antibiotika, opprinnelig kommer fra sopp? Og visste du at penicillin faktisk ble oppdaget ved en tilfeldighet?
  • Den engelske forskeren og legen Alexander Fleming forsket etter første verdenskrig på en bakterie som heter Staphylococcus aureus. En dag da han hadde vinduet på laboratoriet åpent fløy det en soppspore inn gjennom vinduet og landet på platen hvor denne bakterien vokste. Det Fleming oppdaget da var at soppen klarte å ta livet av bakteriene. Dette var utgangspunktet for oppdagelsen av penicillin - og inspirasjonen for vår forskning på antibiotika fra sopp fra havet.

Jakten på havets penicillin

Vi spoler fremover til høsten 2017. Da begynte vesterålingen Marte Jenssen på sin doktorgrad ved UiT. Hun fikk Teppo som sin «soppmentor» og de to tok et dypdykk ned i fryseren for å finne ut hvilke sopper hun skulle jobbe med de neste par årene på lab’en.

Martes store ønske var nemlig å gjøre som Alexander Fleming – den britiske legen som i 1928 oppdaget vidunderkuren penicillin – å finne nye antibiotika produsert av sopp!

I fryseren finner de mange spennende sopper å jobbe med, og de plukker med seg denne slimete soppen, «Reuniclus» fra Berlevåg. Den skulle vise seg å bli Martes favorittsopp, selv om hun kjapt oppdaget at den var vanskelig å jobbe med.

Forsker Marte Jenssen (bildet) har oppdaget at den slimete soppen Reuniclus har bakteriedrepende egenskaper.

For det første vokste den svært sakte. Den trengte faktisk månedsvis for å vokse godt. For det andre var den helt ny for forskningsverden. Det betyr at der var lite informasjon Marte kunne bruke for å få den til å vokse bedre.

Men en dag opplevde Marte noe rart. Soppen, som vanligvis hadde en beigebrun farge, var plutselig blitt mørkegrønn. Da bestemte Marte seg for at det var på tide for å se om soppen kanskje produserte noe som kunne drepe bakterier, og det gjorde den!

En MRSA-dødare

Det de oppdaget var et kjemisk stoff som de kalte lulworthinone (oppkalt etter det virkelige navnet til «Reuniclus’en» vår, som kommer fra soppfamilien Lulworthiaceae).

Disse boblene er trolig det aktive virkestoffet i slimsoppen Lulworthiaceae som kan drepe MRSA-bakterier.

Dette stoffet – lulworthinone - hadde evnen til å ta livet av en av våre aller verste sykehusbakterier. Du har kanskje hørt om MRSA på nyhetene? MRSA står for multiresistent Staphylococcus aureus og er et stort problem over hele verden. Disse bakteriene har utviklet masse resistens og har blitt veldig vanskelige å behandle. Derfor er det viktig at vi finner nye antibiotika som legene kan bruke i behandlingen mot disse bakteriene.

Det er nesten unødvendig å fortelle at dette var et fryktelig spennende resultat for forskningsmiljøet i nord. Men det var altså fryktelig, fryktelig spennende å se virkestoffet i soppen – som nå var nesten kamuflasjekledt i mørkegrønn – ta livet av MRSA-bakterier på rekke og rad!

Close, but no sigar (denne gangen)

Veien til Rom kan være lang og kronglete. Og veien fra vitenskapelig oppdagelse til et legemiddel du kan kjøpe på apoteket er lang og fryktelig dyr. Det er faktisk ikke uvanlig at det tar mer enn 10 års arbeid å utvikle en ny medisin.

Det magiske stoffet vårt, lulworthinone, har mange gode egenskaper som gjør det til et mulig antibiotika. Dessverre har det også noen egenskaper som gjør det mindre egnet. Forskningsresultatene våre tyder på at stoffet ikke vil være stabilt når det kommer i magesekken vår. Der er det rett og slett for mye magesyre. Dermed brytes vidundermiddelet lulworthinone ned, istedenfor å ta livet av MRSA-bakteriene.

Slik ser slimsoppen Lulworthiae ut når den forskes på i laboratoriet.

Selv om vi ikke kan lage nye medisiner av dette vidunderstoffet nå med en gang, så forsker vi videre for å se om det er noe vi kan gjøre for å gjøre lulworthinone mer stabilt.

Hva som blir å skje med dette soppstoffet i fremtiden er vanskelig å si, men vi håper vi har fått vist dere litt om hvor spennende det er å forske på fremtidens legemidler.

Og hvem vet, kanskje fremtidens antibiotika som du får kjøpt på resept faktisk kommer fra en bit drivved i Berlevåg - eller fra en bit tang i favorittfjæra di?

Kilder:

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS