
Vår neste antibiotika kan komme fra fjæra i Berlevåg
POPULÆRVITENSKAP: I 2010 fant den finske soppforskeren Teppo Rämä en spesiell slimsopp på et stykke rekved i fjæra utenfor Berlevåg. Syv år seinere viste deg seg at soppen hadde en utrolig kjekk egenskap. Den tar nemlig livet av antibiotikaresistente bakterier.
Men, tilbake til 2010 og Finnmarkskysten. Vår finske soppforsker hadde nemlig reist på kryss og tvers langs hele kysten av Nord-Norge som en del av sitt doktorgradsarbeid, da han befant seg i fjæra i Berlevåg. Her fant han faktisk masse interessant sopp som hang fast på drivveden.
Omtrent på samme måte som Pokémon-figuren Reuniclus fester seg til andre figurer i det populære spillet som dukka opp i 2016 (og som til og med statsministeren spilte i Stortingssalen...)

Og den lidenskapelige soppforskeren Teppo? Han tok med seg denne «Reuniclus’en» tilbake til laboratoriet i Tromsø og la den i fryseren på jobb for å kunne undersøke soppen og dens egenskaper senere.
Jakten på havets penicillin
Vi spoler fremover til høsten 2017. Da begynte vesterålingen Marte Jenssen på sin doktorgrad ved UiT. Hun fikk Teppo som sin «soppmentor» og de to tok et dypdykk ned i fryseren for å finne ut hvilke sopper hun skulle jobbe med de neste par årene på lab’en.
Martes store ønske var nemlig å gjøre som Alexander Fleming – den britiske legen som i 1928 oppdaget vidunderkuren penicillin – å finne nye antibiotika produsert av sopp!
I fryseren finner de mange spennende sopper å jobbe med, og de plukker med seg denne slimete soppen, «Reuniclus» fra Berlevåg. Den skulle vise seg å bli Martes favorittsopp, selv om hun kjapt oppdaget at den var vanskelig å jobbe med.

For det første vokste den svært sakte. Den trengte faktisk månedsvis for å vokse godt. For det andre var den helt ny for forskningsverden. Det betyr at der var lite informasjon Marte kunne bruke for å få den til å vokse bedre.
Men en dag opplevde Marte noe rart. Soppen, som vanligvis hadde en beigebrun farge, var plutselig blitt mørkegrønn. Da bestemte Marte seg for at det var på tide for å se om soppen kanskje produserte noe som kunne drepe bakterier, og det gjorde den!
En MRSA-dødare
Det de oppdaget var et kjemisk stoff som de kalte lulworthinone (oppkalt etter det virkelige navnet til «Reuniclus’en» vår, som kommer fra soppfamilien Lulworthiaceae).

Dette stoffet – lulworthinone - hadde evnen til å ta livet av en av våre aller verste sykehusbakterier. Du har kanskje hørt om MRSA på nyhetene? MRSA står for multiresistent Staphylococcus aureus og er et stort problem over hele verden. Disse bakteriene har utviklet masse resistens og har blitt veldig vanskelige å behandle. Derfor er det viktig at vi finner nye antibiotika som legene kan bruke i behandlingen mot disse bakteriene.
Det er nesten unødvendig å fortelle at dette var et fryktelig spennende resultat for forskningsmiljøet i nord. Men det var altså fryktelig, fryktelig spennende å se virkestoffet i soppen – som nå var nesten kamuflasjekledt i mørkegrønn – ta livet av MRSA-bakterier på rekke og rad!
Close, but no sigar (denne gangen)
Veien til Rom kan være lang og kronglete. Og veien fra vitenskapelig oppdagelse til et legemiddel du kan kjøpe på apoteket er lang og fryktelig dyr. Det er faktisk ikke uvanlig at det tar mer enn 10 års arbeid å utvikle en ny medisin.
Det magiske stoffet vårt, lulworthinone, har mange gode egenskaper som gjør det til et mulig antibiotika. Dessverre har det også noen egenskaper som gjør det mindre egnet. Forskningsresultatene våre tyder på at stoffet ikke vil være stabilt når det kommer i magesekken vår. Der er det rett og slett for mye magesyre. Dermed brytes vidundermiddelet lulworthinone ned, istedenfor å ta livet av MRSA-bakteriene.

Selv om vi ikke kan lage nye medisiner av dette vidunderstoffet nå med en gang, så forsker vi videre for å se om det er noe vi kan gjøre for å gjøre lulworthinone mer stabilt.
Hva som blir å skje med dette soppstoffet i fremtiden er vanskelig å si, men vi håper vi har fått vist dere litt om hvor spennende det er å forske på fremtidens legemidler.
Og hvem vet, kanskje fremtidens antibiotika som du får kjøpt på resept faktisk kommer fra en bit drivved i Berlevåg - eller fra en bit tang i favorittfjæra di?
- Les også: Vi vet for lite om hvordan naturen bidrar til antibiotikaresistens
- Les også: Forskere vil lage smittesporingsprogram for antibiotikaresistens
Kilder:
- Lulworthinone, a New Dimeric Naphthopyrone From a Marine Fungus in the Family Lulworthiaceae With Antibacterial Activity Against Clinical Methicillin-Resistant Staphylococcus aureus Isolates
- Lulworthinone: In Vitro Mode of Action Investigation of an Antibacterial Dimeric Naphthopyrone Isolated from a Marine Fungus
LES OGSÅ:
